Stilt overfor en grunnleggende ødelagt verden innebar større empati dypere lidelse.
Ingen er fullkommen, pleide hun å si. Men jammen kommer vi vakkert til kort.
Hver og en av oss er et eksperiment, og vi vet ikke en gang hva eksperimentet skal undersøke.
Pussig nok finnes det ikke noe navn i DSM for trangen til å diagnostisere folk.
Ken Follett er årsaken til at jeg ble glad i historiske romaner. Denne boka var dessverre ingen suksess for meg, jeg synes den var tung å lese og ga lite sammenheng, ihvertfall i starten. Den ble bedre underveis, men heldigvis har Follett blitt en bedre forfatter med årene.
Terningkast 3.
Usårlige var bare de som ikke brydde seg om andre.
Hvis jeg kunne formulere hva jeg føler her jeg sitter, fortvilelsen som river og sliter i meg, natt og dag, det bunnløse mørket, ville du forstå, men det kan jeg ikke, for i språket i seg selv ligger det håp, i språket i seg selv er det lys. Natten, den er språkløs. Og språket retter seg alltid mot en annen. Å formidle ensomhet i språket er derfor umulig. Der ensomhet er, er ikke språket, der språket er, er ikke ensomheten.
En enkel og lettlest bok som ikke setter de dype spor. Litt for mange navn til at jeg klarer å henge med på de som ikke er hovedpersoner, og jeg får heller ikke noe særlig tilknytning til noen av hovedpersonene. Medlidenhet med Fleetwood og Alice, ja absolutt, men ikke noe mer.
Terningkast 3.
Denne leste jeg på norsk for mange år siden. Jeg pleier aldri å kvitte meg med bøker jeg liker, så jeg har tittet gjennom bokhylla flere ganger for å finne den igjen, men den er sporløst forsvunnet. Siden den festet seg, ønsket jeg å lese den igjen, men det ble en kamp for å finne boka. Til slutt var jeg heldig og fant den på engelsk på bookis.com, og nå er den endelig lest igjen.
Hvis man skjærer det helt ned til basishandlingen, er det egentlig en bok om noen gutter som går en lang tur, og hva som skjer i hodene deres underveis. Hvis man tar med hvorfor de går denne turen, reglene for turen og alle fysiske og psykiske utfordringer, er det Stephen King på sitt aller beste. Jeg kan ikke annet enn å betegne boka som en psykologisk thriller, selv om det ikke er de høye toppene med skummelt. Pulsen ligger jevnt over hvilepuls gjennom hele boka, og jeg sliter veldig med å legge den fra meg.
Terningkast 6 og en soleklar favorittbok.
Dette er så klart veldig sterk lesing, men det blir litt rotete, og siden veldig mange tyske ord og uttrykk ikke er oversatt, begrenser det forståelsen for meg som ikke kan tysk. Noe gjetter jeg meg jo frem til, men det blir ikke det samme som å få den norske oversettelsen.
Som alle andre bøker fra overlevende er dette også en viktig bok, men det er ikke den beste boka.
Terningkast 4.
Jeg synes boka er skrevet med et vanskelig og usammenhengende språk som gjør det nesten umulig å henge med. Metaforer så intrikate at jeg knapt skjønner hva forfatteren mener, og jeg må være ærlig og si at jeg ikke helt vet hva som ble konklusjonen/avslutningen. Ingen god leseropplevelse.
Terningkast 1.
Norge er en motstander av begavelse, en hater av det geniale, man får ikke vokse utover normen, livet er en normert prøve i alminnelighet.
Sorg og skyld gjør vondt, og dersom man ikke tåler smerten, får ikke disse følelsene avgitt sin virkekraft.
Jeg liker godt historien til Moritz, men ikke historien til Leo. For meg ble dette altfor poetisk og stappfullt av metaforer, og jeg slet veldig med å fullføre.
Terningkast 2.
En trist følge av profesjonalisering og spesialisering er at mange forstandige mennesker tror at de er inkompetente og at det trengs eksperter for å løse oppgaver som før ble løst av vanlige folk. Vi burde isteden la allmennpraktikeren i oss virkelig komme til sin rett.
De fleste av oss trenger forstandige medmennesker når vi har det vanskelig, gjerne i form av familie, venner eller andre nærstående, ikke en ekspert.
Vi tror vi streber etter å overleve, eller etter velstand, men samlet sett bidrar våre økonomiske handlemåter bare til en overdådig planetær fest som ikke lenger lar seg skille fra en pest.
Jeg har fulgt bloggen til Isabella i veldig mange år, så mye av det som står i boka visste jeg fra før. Allikevel kom det frem en del nye opplysninger som gjør at man forstår enda mer av det bildet hun ønsker å gi oss.
Selv om hun har en livsstil og ønsker og drømmer som ligger milevis unna meg og mitt liv, så er det fascinerende å få et innblikk i hennes verden.
Boka hopper mellom nåtid (da boka ble skrevet) og tilbakeblikk til begynnelsen av hennes karriere og fremover. Til tider litt slitsomt å holde styr på. Enkelt språk og enkelt skrevet.
Terningkast 4.
Fattig er ikke den som eier lite, men den som mangler mye.
En koselig bok med mange artige dialoger via post-it. Lettlest og enkelt å følge med, men samtidig full av klisjeer.
Terningkast 3.