Bokelskere.no

Skal de gjøre sånt, bør de gjøre det til etterord, ikke forord. Folk!

Og som jeg har sagt til mange andre også: karakterene i denne boka er ikke ment å være likandes. De oppfører seg som noen egoistiske idioter de fleste av dem. Men det gjør jo også boka ganske menneskelig. De feiler kontinuerlig, de ødelegger for seg selv og andre, og ender med å kjøre seg selv i grøfta.

En av mine absolutte favoritter forresten. Kan leses igjen og igjen og igjen.

Ja, enig! Og fordi den blir skrevet med så få ord ble den liksom enda sterkere. Som om håpløsheten har tatt fra menneskene alt som er å si, og kun det aller nødvendigste (og knapt nok det) er igjen.

Noen som vet hvordan denne romanen er i forhold til novella Gul Iris? Sistnevnte er jo Christies nyvariant av romanen. Gul Iris har alltid vært en av mine favoritter av Christies noveller, men jeg har aldri lest Giftige krystaller.

Ja, enig med deg der. Jeg skal skrive et blogginnlegg om boka til sommeren, i forbindelse med et fellesprosjekt Bokelskerinnen har satt i gang (felleslesing av alle bøkene som er listet opp i boka 1001 bøker du må lese før du dør). Jeg har forsøkt å lese denne boka før, og sleit med å komme igang. Derfor bestemte jeg meg for å lese den nå som en forberedelse, og så lese den på nytt igjen i sommer, rett før jeg begynner med blogginnlegget. Dette er en tung bok, og den kontinuerlige tidshoppingen og skiftingen av perspektiv gjorde den første halvdelen slitsom. Men nå har jeg begynt å komme mer inn i det. Uansett er det jo en fantastisk god historie, og en viktig historie også, ikke minst.

Jeg synes du beskriver boka veldig godt her.

Nå ble jeg nyskjerrig på Marge Piercy. Takk for tips :)

Har ikke hørt om denne før igår, men jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å forstå konseptet. Hva er greia med å bruke virkelige mennesker, og særlig en så viktig forbilde som Lincoln i en slik sammenheng? Er det ikke litt respektløst?

Selv synes jeg Sophie Kinsella er veldig deilig å lese når jeg har behov for noe i den lettere sjangeren.

Helt riktig, og stjerne til deg :)

Litt av grunnen er kanskje fordi mange bruker begrepet dameroman synonymt med den såkalte kiosklitteraturen = de romantiske serieromanene som ofte kjøpes på Narvesen, og som kun trykkes i pocket. Jeg husker at da jeg studerte kulturstudier for noen år siden, ble denne sjangeren av flere medstudenter humoristisk kalt for "husmorporno" - også et nedlatende begrep. Etter at jeg ble litt mer moden, har jeg lagt fra meg det begrepet. Det er jo uansett så mye bra kvinnelitteratur her i verden, og det burde ikke omtales negativt.

En liten jentes gjenferd driver sin familie til vanvidd, og hennes to tenåringsbrødre til å forlate hjemmet. Hva er navnet på brødrene, og jentas kallenavn (som også er bokas tittel)? Forfatteren fikk en viktig pris for denne boka, hvilken?

Haapet er lysegrønt var det, ja. Morsomt.

Har jeg rett når jeg har en magefølelse på at dette er Kielland? Tittel er glemt, tror det var noe med farger å gjøre - om jeg ikke blander med en annen novelle. Tror vi hadde deler av denne på skolen en gang.

Er det en pocketbok, er det ikke så nøye for meg at den har eselører. Jeg synes bare det er et tegn på at boka var god, og godt lest. Men jeg bruker definitivt bokmerker i fine utgaver, men da helst tynne papirlapper av typen kvittering o.l. Tykke bokmerker (særlig de i metall) gir ofte stygge merker i boka.

Ellers er jeg ikke så opptatt av noen spesiell dings når jeg leser, da jeg egentlig leser hvor og når som helst. Men sitter jeg på tog/buss/t-bane foretrekker jeg å ha musikk på øret så jeg ikke blir distrahert av andres samtaler og ungeskrik. Hjemme liker jeg best å lese i senga eller i en god stol/sofa, og da er ullteppe viktig (i hvert fall nå om vinteren).

Hvis du kan tenke deg å lese om gamle Egypt, vil jeg anbefale Mika Waltaris Egypteren Sinhue. Fantastisk bok. Dessuten har jeg et minne om at Pauline Gedges bøker om samme tema fikk mye oppmerksomhet i sin tid, dvs Solens datter og solgudens sønn.

Gud, nå kjente jeg at jeg begynte å sikle! Har alltid drømt om et sånt rom.

Riktig! Og stjerne til deg.

Veldig godt forslag og du er nærme, men det er ikke helt riktig. Jeg er ute etter en bok som kom to år senere, men også satt til Nord-England, og med en ganske aggressiv hovedperson fra arbeiderklassen. Filmversjonen kom i 1960.

Boka fra 1958 regnes som en av de viktigste (og første) verkene innen den britiske sosialrealistiske epoken, og bidro til å lansere myten om den sinte, unge mannen. Boka har vært grunnlag for teaterstykker og filmer, og inspirert til sanger. Bok og forfatter?