Bokelskere.no

Helt uenig. Jeg synes det jeg har lest av ham, har vært noe av det beste av de nyere krimbøkene jeg har vært borti. Både i språk og plott. Spør du meg hva jeg synes om Unni Lindell, derimot...

Helt enig! Det skjer.

Jeg er med!

Tja... en definisjonsgreie kanskje. Synes selv det tragikomiske og den svarte humoren går hånd i hånd med det dystre.

Spoiler: vel, for å hevne seg på mannen og elskerinnen bruker hovedpersonen masse bl.a. tid, energi og penger på å ta en hel haug med plastiske operasjoner for å se prikk lik ut som forfatterinnen, i tillegg til å få mannen fengslet for underslag. Hva hun gjør med seg selv for å forandre utseendet sitt er ganske ille, som f.eks. å slipe ned leddene i armer og bein for å bli kortere: en operasjon som er både smertefull og potensielt ganske skadelig. Med andre ord: hun utsletter seg selv og hele sin identitet for å bli den kvinnen mannen forlot henne for, bare for å skade ham.

Den er ikke utgitt på dvd så vidt jeg vet, så den regnes vel som sjelden idag. Jeg kom så vidt over en liten del av den på youtube en gang, men har heller ikke fått sett hele.

Det ble også laget en tv-serieversjon som er mer trofast mot bokas svært dystre handling. Filmversjonen gjorde historien mye lettere for å gjøre den mer tilgjengelig for et bredt publikum.

Dette er skikkelig god skrekklitteratur. Kos deg med bøkene. Tror også det ble laget en tv-serie av disse bøkene på 90-tallet en gang, og de var også ganske gode.

Ikke bare ble han erkebiskop, han kronet også dronning Elisabeth. En barnemishandler! Det er noe fryktelig galt med det der.

Jeg elsker denne boka. Dahl hadde et usedvanlig språk, en litt barnslig skrivemåte blandet med en god dose svart humor og noen svært presise betraktninger om samfunnet og menneskesinnet.

Enig med deg. Er vanligvis ikke så glad i ny krim fordi de blir så "krimete" på en måte. Alle de bestialske drapene, og det kjedsommelige politiarbeidet interesserer meg ikke. Her var det andre elementer enn selve mordgåten som var i fokus, gjennom tapet av et familiemedlem, og hvordan alle trodde det var et uhell, og hvordan man skal leve videre. Scenene med politiet var minimalt. Dessuten synes jeg det var spennende med de overnaturlige elementene.

Hehe, ja. Må vel anta det. Selv har jeg ikke lest bøkene hans, så jeg kan ikke uttale meg, men det hadde jo vært ironisk om de var skikkelig søplete.

Selvfølgelig finnes det god litteratur innen krim. Det sier jeg som til og med misliker store deler av den moderne krimsjangeren. Problemet, synes jeg, er at det gis ut for mye - det er en sjanger folk ofte kjøper, og som selger godt. En forfatter som derfor slår gjennom innen krim, har derfor gode muligheter til å tjene store penger på krimlitteartur, samtidig som at forlagene også gjør det. Derfor slippes altfor mye labre fortellinger gjennom nåløyet, for "det blir jo solgt uansett". Av den grunn leser jeg utrolig lite innen sjangeren, fordi jeg heller vil lese de få virkelig gode, framfor mye middelmådig.

Det som er spennende med denne boka er at den ikke bare er en vampyrroman, det er også en sosialrealistisk oppvekstroman. Den skildrer virkelig godt livet i drabantbyene, og menneskene som bor der; som bl.a. alkisene på den lokale kroa. Livet til hovedpersonen Oskar er også spennende skildret, særlig hans møte med mobbere på skolen. Ikke ulikt hvordan det faktisk kan være i virkeligheten.

Jeg har ikke sett filmen, bare den svenske filmatiseringen. Men mitt inntrykk er at folk er veldig varierende i synspunktene sine på hvorvidt Let Me In er en god filmatisering eller ei. Noen elsker den, andre ikke. Selv vil jeg si at boka er verdt å lese uansett - rett og slett fordi det er en fantastisk bok. Tror du vil få mye ut av å lese den - persongalleriet er utrolig godt. Samtidig synes jeg språket var gripende.

Jeg synes du forklarer bøkene til Brontë-søstrene veldig godt her.

Synes det er merkelig å høre Herland snakke om Norge som sosialistisk. Som en person som er så mye i offentlighetens debatt burde hun vel i det minste klare å definere forskjellen på sosialisme og sosialdemokrati? Ingen av de to partiene som har hatt mest å si for norsk samfunn de siste 100 årene (AP og Høyre) har vært sosialistiske.

Men med lesebrett før man ikke papirlukten og -følelsen, og muligheten til å bla. Dessuten liker jeg ikke å lese mye tekst på skjerm; jeg får skikkelig vondt i hodet av det. Vanlig bok for min del :)

Jeg skulle ønske jeg hadde peis og hunder til å holde meg med selskap når jeg leser en bok. Men kaminen vår er ødelagt, og dyr er ikke lov i leiligheten vi leier. Sukk.

Jeg må si jeg sliter med å se hva som er så sovjetisk med AP. Har aldri opplevd at AP, så lenge de har sittet i regjering, har arrestert, fengslet og drept religiøse meningsmotstandere, slik det skjedde i sovjet...

Her synes jeg Herland bør være svært forsiktig med hvordan hun uttaler seg. Slik hun formulerer seg her, henger ikke argumentasjonen på greip, og debatten hennes blir for svak. Når hun skriver bøker som kommer på trykk, må hun formulere seg bedre, for dette framstår som billig og kunnskapsløst.

Som MiaMaria mener å si: aborter skjer uansett om det er lovlig eller ikke. Det har skjedd i alle tider, og i alle land. Hvor vidt staten finansierer det, eller om man kan gjøre det på hygieniske måter på sykehus eller om det blir gjort på "klok kone"-måten hjemme på kjøkkenet, så skjer det. Blir man desperat nok, tar man abort på den måten som er lettest å få tak i. Og dette kommer aldri til å forandre seg, fordi det har foregått i tusenvis av år.

Man kan være så prinsippielt mot abort man bare vil, men desperate kvinner kommer til å ta det i bruk selv om det er ulovlig, og staten ikke finansierer det. Det finnes nok av situasjoner hvor det faktisk er urimelig å forlange at kvinnen skal bære fram fosteret: voldtekter, incest, situasjoner er mor selv er å regne som barn, eller der mor også er i fare for sitt liv om graviditet/fødsel går sin gang. I slike tilfeller er det feil og umenneskelig å være abortmotstander, mener jeg.

Selv mener jeg at abort ikke skal gjøres med letthet, det er ikke et prevensjonsmiddel. Abort er en absolutt siste utvei som kun bør tas i bruk i helt nødvendige situasjoner. Men det må også være kvinnens avgjørelse. Staten kan ikke lovpålegge forhold som gjelder så intime deler av et menneskes kropp. Det eneste riktige der, som også norsk lovgivning er tydelige på, er hvor sent det skal være mulig å utføre aborten. Jeg synes det er mye værre i enkelte land, hvor aborter utføres fram til like før termin.