Bokelskere.no

Ja, de bøkene synes jeg er kjempeflotte. Dolores Claiborne er vel en av hans best uvanlige, ettersom det hverken er thriller eller overnaturlig. Bare en sterk menneskelig og psykologisk historie om en kvinne med en forferdelig ektemann.

Rent personlig synes jeg The Stand var best den første halvdelen da vi fikk lese om hvordan viruset spredde seg og sykdomsforløpet til de forskjellige. Etterpå, da de gjenlevende etablerte seg i Las Vegas osv synes jeg den ble ganske kjip (men jeg veit jeg er i mindretall når jeg sier det). Men for meg passet ikke de kvasireligiøse elementene. Bag and bones (jeg antar det er den som heter Skinn og bein på norsk) har jeg lenge hatt lyst til å lese.

Du har rett i det. De tre jeg nevnte er helt fantastiske - jeg ble faktisk ganske redd når jeg leste dem. Bare vær forberedt på at IT er godt over 100 sider lang. Vil også anbefale Dolores Claiborne og Misery, men de er ikke skrekkromaner i den forstand (ingen overnaturlige elementer).

Jeg elsker Stephen King er en av mine favorittforfattere, men synes også at bøkene er av utrolig varierende kvalitet. Geralds Game og Rose Madder synes jeg f.eks. var merkelige. Men tilgir det greit med tanke på at han har skrevet bøker som Carrie, IT og Salems Lot.

Har hørt mye bra om Sigurdardottir, og har tenkt på å lese henne lenge.

Lousiana er definitivt sørstatene - og så vidt jeg skjønner et vanvittig fascinerende sted. Jeg har en drøm om å dra dit. Tøffe dialekter i den staten og, med en god blanding av fransk og afrikanske språk.

Bøkene til John Ajvide Lindqvist (alle er overnaturlige). Johan Theorins Nattefokk. Stephen Kings Salems Lot og IT. Fortellingene til Edgar Allan Poe.

Kommer nok med flere forslag etterhvet som jeg kommer på dem.

Ett eksemplar? Krise!

Hehe... jeg innså først hvor rart det var når jeg skrev meldingen i stad. Men det er fordi jeg vil at fine utgaver jeg er forsiktige med i tillegg til de jeg kan slite ut. Og forskjellige pocketutgaver kan ha forskjellige forord/etterord - og der kan det jo stå mye interessant.

Jeg var svært skeptisk til nettkjøp til å begynne med. Men skjønte etterhvert at amazon er veldig seriøse. Skulle du mot formodning ikke få varen innen fristen, gir de deg en ny - free of charge. Jeg har aldri blitt snytt heller, og de har det meste.

Jeg anbefaler gjerne om jeg blir spurt om slikt, men låner ALDRI ut. Sjelden jeg får tilbake. Ei heller ber jeg folk om å få låne. Jeg veit hvor distre jeg er, og glemmer gjerne å ta med det jeg låner neste gang jeg treffer vedkommende. Selv om jeg egentlig mener å gjøre det.

Den som leter finner. Jeg har funnet utrolig mye hos bruktbutikker, amazon og eldre slektninger. Men det skal sies at jeg gjerne kjøper flere pocketutgaver samtidig. Bare for å ha dem.

Favorittbøkene mine har jeg alltid mange utgaver av - og det er en ting jeg alltid synes er greit å bruke penger på. For meg er det en måte å gi noe tilbake til forfatteren som en takk for et flott verk. På samme måte som jeg alltid betaler for musikken jeg hører på og filmene jeg ser. Jeg vil heller ikke påstå at jeg mishandler bøkene mine, men når det er sagt skjønner jeg bare ikke hva som er så galt med eselører og en sjelden kaffeflekk. Og om man ikke kan ha dem med i veska for å lese på bussen av frykt for litt slittasje, synes jeg det er trist.

Etter å ha lest en del av svarene her, så undres jeg igjen (på samme måte som jeg har undret meg før på bokelskere): Det virker som om mange har et helt manisk forhold til at bøkene skal se helt perfekte ut.

Jeg mener, jeg har fullstendig respekt for bøker jeg låner: de behandler jeg alltid ekstremt pent - jeg har da respekt for andres eiendom. Samtidig behandler jeg også mine egne praktutgaver eksepsjonelt forsiktig. Men de bøkene har jeg uansett i billigere utgaver også.

Men likevel... så mange som reagerer på eselører, for eksempel, i vanlige pocketbøker. Og som aldri kan drikke en kopp te til boka fordi det kan bli flekker. Som om en liten flekk var den største og alvorligste synd på jord. Jeg har aldri, ALDRI brydd meg om flekker, understrekninger, eselører eller hva det måtte være i en bok. Og jeg kan aldri klare å forstå hva problemet er.

Jeg mener, hvis man kontinuerlig må passe på at boka skal se perfekt ut etter lesing, hvordan kan man da nyte og leve seg inn i den? En godt lest bok for meg, er en bok full av slitasjemerker, flekker og hva det måtte være. Slik jeg ser det, har man da levd seg så inn i boka at alt annet blir ubetydelig. En god bok skal leses i stykker, og så får man heller kjøpe en ny utgave om man vil lese den mer.

En bokhylle bestående av bøker som ser uleste ut, ser for meg ut mer som en skrytehylle framfor bokhylla til noen som faktisk elsker å lese. Jeg elsker bruktbutikker, fordi jeg synes brukte og slitte bøker har sjel, og jeg kan tenke på at boka har blitt lest før, og lure på hva slags mennesker som har eid og lest den.

Jo, den finnes på dvd. Ganske ålreit så vidt jeg husker, men maaaange år siden jeg har sett den nå.

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg kjøper gjerne mange utgaver av en bok også fordi jeg veit jeg kommer til å slite dem ut.

Hadde det fjellet som nabo i tre år under studietiden. Veldig flott der.

Enig i alt med måte. Jeg ser at for mye pasta etc er usunt, og jeg spiser også svært lite av det grunnet mye diabetes i familien - og vil ikke ha det selv. Men jeg nekter å kutte ut brød, jeg vil da ha fordøyelsen min i orden. Og satser på god variasjon.

Da må du jo lese Røtter av Alex Haley. Det er Haleys delvis fiktive familiesaga, fra en av forfedrene Kunta Kinte ble kidnappet i Gambia og fraktet til USA. Haley skildrer så hver eneste generasjon til ham selv - og vi får et godt innblikk i slavetiden og de svartes situasjon utover 1900-tallet.

Er det noen som har lest denne boka? Den ble skrevet av skuespilleren og 80-tallsikonet Ally Sheedy da hun var 13 år - og boka havnet på bestselgerlista for voksenlitteratur. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan den er.