Dine klipp-og-lim-svar imponerer ikke mye, Julie Stenseth.
Uten ytringsfriheten vår, som er vår aller viktigste frihet, den alle våre andre friheter bygger på, så har vi ikke lenger noen frihet.
Skal vi i Europa kneble alle ikkemuslimers stemmer for at "fredens religion" ikke skal kritiseres, på grunn av faren for nye opprør, terroraksjoner, overfall, drapstrusler og dødelige fatwaer mot enkeltmennesker?
Slik som blant annet Salman Rushdie og hans bok Sataniske vers ble utsatt for, og som William Nygaard ble utsatt for da han ga ut Sataniske vers på norsk, da han ble beskutt utenfor huset sitt 11.oktober for 25 år siden?
Vi må kjempe for å beholde ytringsfriheten. Hvis det blir slik at alt annet kan diskuteres og kritiseres og plukkes fra hverandre, unntatt islam, - da har vi ikke lenger demokrati eller ytringsfrihet - men et diktatur.
Mener du virkelig at den "religiøse freden" i Europa skal opprettholdes ved å innskrenke ikkemuslimers og eksmuslimers ytringsfrihet?
Hvor går vi da?
Toppstyrt islamfrykt preger mange land i dag.
Er du klar over hvor mange islamske stater som har dødsstraff for blasfemiske utalelser?
I islamske stater har folket ikke tankefrihet eller ytringsfrihet.
Hele 13 land i verden i dag har dødsstraff for blasfemi og kritikk av "profeten".
Derfor trenger vi mye mer islamkritikk, slik at religionsideologien islam kan settes på plass i dagens virkelighet, akkurat som vi i mange generasjoner kritiserte kristendommen, til kristendommen måtte reformere seg og tilpasse seg samfunn og menneskeskapte lover og regler.
Ytringsfriheten og frihet fra religion er noen av de viktigste frihetene vi har i vår tid. Mister vi de frihetene, da er vi virkelig ille ute ...
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Vebjørn Selbekk skriver:
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Misforståelser om blasfemi
Jeg har også merket ditt fravær, Rolf, du er en god representant for seniorklassen her på dette nettstedet ;-)
Hei, Rolf! Hyggelig å se deg igjen her - du har hatt en lang pause!
Jeg tror Zorbas hadde en langt mer jordnær tilnærming til begrepet "frihet" enn Kazantzakis. Etter det jeg kan forstå, er Kazantzakis' utsagn et uttrykk for hans ateisme: Han trengte verken å frykte eller å håpe på et (bedre) liv etter det jordiske, og kunne derfor føle seg fri.
Det er litt merkelig å lese en hel roman om et fenomen man har hørt om hele livet og tror man vet noe om. Dette var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg. Jeg trodde det meste av handlingen utspilte seg i skumle omgivelser i Transylvania, men der tok jeg altså feil.
Svært spennende fortelling, men altfor lang etter min smak. Alle samtaler og skildringer blir tværet ut i så små detaljer at det blir irriterende - jeg nøyer meg med en treer her.
Det er lett å flørte, men vanskelig å forplikte seg.
Hun har ikke rukket å hjelpe sønnen med skriveleksen hun vet at han strever med, og barnebursdagen på fredag; årets store tvillingfest, har hun glemt, fortrengt - helt til tekstmeldinger fra foreldre til barn som kommer, tikker inn; når skal hun bake, når skal hun rydde, når skal hun lage skattejakt og adjektivhistorie? Er det fordi hun tenker så mye på 29 attenåringers verden at hun ikke har grep om sin egen ?
Videregående skole. 3 ganger 38 uker. 570 dager. Tallfestet og oppstilt ser det lite ut, bare en brøkdel av tiden vi mennesker har på jorden. Men alle som har gått på skole, vet at lite er det ikke. At det kan være nettopp denne brøkdelen som former en. Den beste av tider og den verste.
FRI
Um natti still ved sengjekrå
Veslemøy ser eit kvende stå
i lange, myrke klæde.
Hjå henne ser ho syster si
fager, ljos og ålvorsblid
med smil av heilag glede.
Ho kved so lint eit kvæde:
"Statt upp, statt upp, du syster kjær
No er du løyst til betre ferd.
Høyr helgeklokka klingar!
Frå alle troll du laus deg vann.
Og i di sorg du sjølv du fann.
No upp mot høgre ringar
din styrke hug seg tvingar.
Kom, fylg oss på din nye veg,
som upp or myrkheim fører deg
til ljos og klåre dagar !
Den stig er bratt, den veg er lang.
Men ingin angrar denne gang.
Um trøytt du stundom klagar,
til sist seg allting lagar.
Her ser du visdoms volve stå.
Ho vil deg gjeva djupt å sjå
og store røynslur herde.
Ho ber deg gjennom helheims gov;
der skal du skimte livsens lov
og gjennom redsle lære
det verk, som vert di ære"
Det er kanskje den tukten vi får rett som det er i dagens veg-Norge, når vi "prentar veg der ingen veg skulle gå"
Da jeg hentet fram bestillingene, så jeg Captain (katten) ligge og stirre mismodig ut av vinduet. To uker etter årets korteste dag er en deprimerende periode, enten man er katt eller bokhandler.
Å innlede med "Ikke for å være frekk, altså, men.", får den samme alarmklokken som"Jeg er ikke rasist, altså" til å ringe hos meg. Det er ganske enkelt: Hvis man ikke vil være frekk, er det bare å ikke være frekk. Hvis man ikke er rasist, er det bare å ikke oppføre seg som rasist.
Amerikanerne stolte på oss fordi vi ikke hadde noen grunn til å være lojale mot noen de regnet som fiender, og mange av våre menn ble tolker eller fikk seg jobb i den irakiske eller den amerikanske hæren.
Kurderne tok gjestfritt imot de amerikanske soldatene og hjalp dem med å komme inn i Irak, og de var ekstatiske over tanken på at Saddam skulle bli avsatt. Diktatoren hadde forfulgt kurderne i mange tiår, og på slutten av 1980-årene hadde flyvåpenet hans forsøkt å utrydde dem med kjemiske våpen i det han kalte Anfal-kampanjen.
Jeg mener fortsatt at det å bli tvunget til å flykte hjemmefra på grunn av frykt er en av de verste formene for urettferdighet et menneske kan oppleve. Alt du er glad i, blir tatt bort fra deg, du risikerer livet for å bo et sted som ikke betyr noe som helst for deg, og der ingen egentlig ønsker at du skal være, siden du kommer fra et land som nå er kjent for krig og terrorisme. Så resten av livet lengter du tilbake til det du reiste fra, samtidig som du ber om at du ikke skal bli deportert.
Jesidienes nyttår er i april, nettopp idet åsene i det nordlige Irak dekkes av et lysegrønt teppe og den skarpe kulden avtar og blir behagelig og kjølig, men før sommerheten overrasker deg som en buss som kommer i full fart bakfra. April er måneden der vi begynner å tenke på en stor, lønnsom avling, og leder inn i måneder der vi kan være ute hele tiden, sove på hustakene, slippe ut av de kalde, overfylte husene våre. Jesidiene er knyttet til naturen. Den gir oss mat og ly, og når vi dør, blir kroppen vår til jord. Dette blir vi minnet på under nyttårsfeiringen.
Alle kvinner i Irak måtte kjempe for alt mulig, uavhengig av hvilken religion de hadde. Mulighet til å bli valgt inn i parlamentet, mulighet til å bestemme over egen kropp, mulighet til å ta en stilling ved universiteter - alt dette var et resultat av lange kamper. Menn satt gladelig med makten, så sterke kvinner måtte ta makten fra dem. Selv det at Adkee hadde insistert på å kjøre traktoren vår, var en måte å utfordre mennene på og uttrykke at vi var like.
Jeg fant fort ut at historien min, som jeg fortsatt tenkte på som en personlig tragedie, kunne bli et politisk instrument for andre, spesielt et sted som Irak. Jeg var nødt til å være forsiktig med hva jeg sa, for ord betyr forskjellige ting for forskjellige personer, og din egen historie kan fort bli et våpen som rettes mot deg.
Mens jeg reparerte en ødelagt hylle i seksjonen for kriminallitteratur, overhørte jeg at en eldre kunde blandet sammen E.L.James og Mr R James da hun diskuterte grøssere med en venn.
Hun kommer enten til å bli positivt overrasket eller dypt sjokkert når hun kommer hjem med Fifty Shades of Grey.
Klokken 15.30 dukket Isabel opp, la merke til at jeg hadde fått nye briller - og sa: " Å, så intelligent du ser ut i dem". Hun kunne ha undervist i hvordan kritisere ved å si pene ting.