Bokelskere.no

Putins senile idioter har ingen ideologi, bare evinnelige, utilslørte løgner.

Det de sjekker grundigst, er bøkene. Dette merket jeg meg for lenge siden, og det er helt klart en arv fra Sovjetunionen. Bøker er en kilde til ustabilitet og opposisjon. I et russisk fengsel kan det forekomme at jakken din ikke blir undersøkt ordentlig, og at en mobil blir oversett. Men du kan være helt sikker på at hver og en av bøkene dine blir tatt fra deg, registrert, gransket og stemplet. "Kontrollert for ekstremistisk innhold ", og først da gitt tilbake til deg. Slik er det skrevne ords makt.

Når korrupsjon er selve fundamentet for et regime, er de som bekjemper den ekstremister.

Politikken i et autoritært land er ordnet på en ytterst primitiv måte: Du er enten for eller mot regimet. Alle andre politiske alternativer er eliminert.

Jeg gikk inn i politikken for å kjempe mot folk som kjører landet mitt i grøfta, som ikke evner å gi oss et bedre liv og bare opptrer i egen vinnings hensikt. Jeg hadde til hensikt å vinne.

Budskapet er klart. For overskuddsorganisasjoner og -samfunn som i stor grad er skjermet for konkurranse, er regelen at ineffektivitet vinner frem, og at forbrukerne og borgerne blir taperne. Selv om noen får ta del i overskuddet, er nettotapet for samfunnet stort. Det finnes bare én god erstatning: ærgerrig lederskap som bygger en prestasjonskultur. Den kan kompensere for mangelen på korreks fra markedet. Uten dette starter forvitringen.

Makt er lik penger. Makt er lik muligheter. Makt er lik et komfortabelt liv for deg og familien, og alt du gjør mens du har makt, har som eneste mål å beholde godene.

Somme tider kunne dei næraste verta som framande. Eg visste det, for det fanst mange døme. Før eller sidan valde mange å laga sin eigen familie.

Resultatet er at politikerne blir en spesiell gruppe mennesker, som av karakter ligner på hverandre og danner et fellesskap ved at de ønsker å bli værende der de er. De er ikke reelt sett konkurrenter, men kolleger.
Kulturen blir preget av at midler skal fordeles, ikke skapes. Gitt at midler fordeles til alle interessenter i samfunnet, er det også rimelig at noe drypper på dem. Dermed skapes en kultur for å utnytte politikergoder godt utover det de var ment for, for eksempel med pendlerleiligheter. Regelrette småkjeltringer unnskyldes og sykemeldes. Det trikses med etterlønnssystemer på bakrommet, og "glipper" innrømmes bare når man tas på fersken.

Høsten 2024 hadde Norge en regjering der to av tyve statsråder har reell (minst ett års) erfaring fra privat arbeidsliv; én av tyve har utdannelse innen økonomi, ingen har teknisk universitetsutdannelse, og halvparten har aldri vært i arbeid utenom politikk eller interesseorganisasjoner.

Europa er fanget mellom et selvhevdende Kina, et revisjonistisk Russland, et uberegnelig Amerika og sitt eget politiske sammenbrudd.
William Burns, Joe Bidens CIA-sjef

Når problemer skal løses med penger, påvirker det også etter hvert seleksjonen av mennesker til byråkrati og politikk. Dyktige mennesker blir tiltrukket av å løse problemer på ordentlig, ikke av å kjøpe seg ut av dem. Det kan hvem som helst gjøre. På den måten endres "tilbudssiden" av politikere, altså det utvalget av mennesker som ønsker å bruke hele eller deler av sitt liv på politikk. Men også "etterspørselssiden" endres: Dersom en regjering ikke har noe prosjekt og ingen vanskelige problemer å løse, behøver den heller ikke velge ut mennesker som faktisk kan løse vanskelige problemer. Med det blir samfunnet ledet av mindre egnede mennesker: mennesker som dilter etter andre og ikke staker ut en egen kurs.

Å lese en bok er en form for investering. Det er en investering i din forståelse av mennesker og av verdenen du lever i. Det er også en investering i din hjernes nettverk av assosiasjoner, som gjør at du selv kan oppdage nye sammenhenger. Slik kan du øke rikdommen i ditt fremtidige liv.

Helt siden Norge ble Europas viktigste eksportør av saget tømmer på begynnelsen av 1500-tallet (og forble det i 350 år) på grunn av vannhjulene og oppgangssagen, har Norge vært i fremste rekke når det gjelder utnytting av vannets energi. Norge var landet i verden med flest gårdsmøller per innbygger på midten av 1800-tallet. Det var en av verdens største kraftprodusenter i store deler av det 20.århundret, og hadde for eksempel i 1929 utrolige 2000 kraftverk (i Egypt var det ett)! Vannkraften brakte Norge inn i moderniteten og var "det hvite kull" i landets industrielle revolusjon.

Som kraftkilde er alle enige om at vannkraft er langt mer effektiv enn vindkraft på land. Fakta er uomtvistelige: cirka 94 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er mer enn i noe annet land i Europa. Vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke. Den er fleksibel der vindkraften er rigid; den er forutsigbar der vindkraften er uforutsigbar, og ikke minst, vannkraft har langt bedre reguleringsegenskaper enn vindkraft. Høytliggende norske reservoarer utgjør et kjempebatteri av lagret energi. Det kan utnyttes når man vil, og har dermed et avgjørende konkurransefortrinn sammenlignet med ikke-magasinerbar vindkraft.

Hvem eier Norge? Er det en straff å ikke få opphold i Norge? Nei. Er det en rettighet å få opphold i et fremmed land? Nei, det er et privilegium. Er det da urimelig å tenke seg at de som bor i et land, som er statsborgere i sitt eget land, faktisk ønsker innflytelse over hvem man skal gi varig opphold og alle rettigheter til?