Marit Håverstad siterer Olav H. Hauges poetikk av Jon Fosse
21:17, 13. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Å skriva eit dikt er no arbeid, det òg. Det vert noko av det same, veit du. Du ser det på dikta til Nygard, når ein ser nærare på dei, at det er ein tømmermann som har gjort dei, ein som er van å hogga i timber. Ikkje noko skrivebordsarbeid. Eg trur no du ser det hjå Vesaas òg, at den mannen hadde lært å bryna ein stuttorv.
Marit Håverstad som svar til Geir Sundet :
20:57, 13. oktober 2016 Diskusjon: Nobelprisen i litteratur 2016
Doris Lessing var vel også kommet ganske i bakleksa da hun fikk prisen. Jeg synes det er fint at prisen stundom tildeles for "samlede verker" selv om de ligger noe tilbake i tid.
Årets nobelpristildeling har vakt både positiv og negativ oppsikt. Utvidelse/utvanning av litteraturbegrepet? For ordens skyld vil jeg minne om at Bob Dylan faktisk har skrevet ei bok, Tarantula, som kom ut i 1966. Ei salig blanding av sære prosastykker og nesten like sære vers. Her er en liten smakebit:
i'm not saying that books are
good or bad, but i dont think
youve ever had the chance to find
out for yourself what theyre all
about - ok, so you used to get B's
in the ivanhoe tests & A minuses
in the silas marners . . . then you
wonder why you flunked the hamlet
exams - yeah well that's because one
hoe & one lass do not make a spear -
the same way two wrongs do not make
a throng - now that youve been thru
life, why dont you try again . . . you
could start with a telephone book -
wonder woman - or perhaps catcher in
the rye - theyre all the same & everybody
has their hat on backwards thru the
stories
see you at the docks
helpfully yours,
Sir Cringe
Vi skal kanskje ikke tolke dette som en litterær programerklæring fra nobelprisvinneren.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 93)
19:21, 13. oktober 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Fundamentalismen er den religiøse lederens store fristelse. For jo mer forkynneren kan markere sikkerhet og styrke, jo mer som er absolutt og sikkert, desto sterkere blir forkynnerens myndighet. Desto større blir makten i hans eller hennes hender.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 149)
18:45, 13. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Fornuften er på rolig marsj videre, og vi kan hele tida etterprøve den, der den går kritisk prøvende fra det vi vet til det vi gjerne vil vite.
Jeg foretrekker det. Jeg liker ikke de som romantiserer den enkle tro, de gamle sannheter.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 117)
18:37, 13. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Det var bøkene som viste meg veien. Ikke før hadde jeg lært å lese, før jeg skjønte at jeg kunne lukke våre foreldre og hele den pinsevennlige verden ute når jeg gikk inn i en bok. Der var de maktesløse.
Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
12:58, 13. oktober 2016 Diskusjon: Nobelprisen i litteratur 2016
Don't think twice - it's all right!
Marit Håverstad som svar til [ Slettet]:
21:03, 12. oktober 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Ny valgomgang. Nv5. Frist tirsdag 11. oktober kl 19.00.
Den står på favorittlista hos meg også, men jeg gleder meg stort til å lese den omatt. Jeg er heller ikke særlig flink til å "felleslese". Spesielt når det gjelder bøker som griper litt fatt i meg, har jeg ikke nok sjøldisiplin til å gå i takt med leseplanen; jeg leser videre og videre til boka er utlest. Likevel setter jeg stor pris på lesesirkelen og alle innspill fra andre lesere.
Jeg håper du ikke parkerer deg helt på sidelinja, men kommer med dine tanker undervegs.
Eivind Vaksvik siterer Nybyggerne av Vilhelm Moberg (side 220)
23:34, 11. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Gjennom det nye landets krav til innvandrerne utviklet det seg i dem krefter som de ikke hadde hatt bruk for i hjemlandet. De forvandlet Amerika - og Amerika forvandlet dem.
Eivind Vaksvik siterer Nybyggerne av Vilhelm Moberg (side 217)
23:31, 11. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Kristendommens stifter ble født i en stall. Det var helt i sin orden at den første kristne menighet i villmarkene ble stiftet i en låve.
Eivind Vaksvik siterer Nybyggerne av Vilhelm Moberg (side 182)
15:18, 11. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Piken av hedningefolket kunne ingen dømme, for hun kjente ikke Guds ti bud.
Eivind Vaksvik siterer Nybyggerne av Vilhelm Moberg (side 167)
14:50, 11. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
En skulle aldri gå til overdrivelse på det åndelige område heller. Mannen hennes holdt omtrent ti gudstjenester i uken på forskjellige steder, og det var så mye han bare kunne orke og makte. Reisene på veiene i Territoriet slet ham aldeles ut. Og hverken Gud eller mennesker hadde noen glede av overansterngte prester som kom hjem fra prekenreisene sine så utslitte at de hverken klarte å be aftenbønn eller å oppfylle sine ekteskaplige plikter mot konene sine.
Marit Håverstad som svar til annelingua :
14:34, 10. oktober 2016 Diskusjon: Karin Jensen om Det nye vannet av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Jeg leser fortsatt en del krim. Selv om sjangeren etter hvert domineres av orgier i drap og vold, finnes det fremdeles gode kriminalromaner iblant. Men å presentere Det nye vannet som krim, er skivebom fra forlagets side. Det blir som om alle romaner der det forekommer forbrytelser, skulle være krimromaner.
Jeg har nettopp lest Det nye vannet og kan skrive under på Karins omtale. Ikke det aller beste jeg har lest av Roy Jacobsen, men ei medrivende og tankevekkende historie fra hans tidlige forfatterskap; om annerledeshet, samfunnsendringer og mellommenneskelige relasjoner.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 59)
07:05, 10. oktober 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Når den troende er redd for å miste sin tro, er det ikke så mye av frykt for helvete eller håpet om en himmel. Det er frykten for å miste fotfestet her og nå. Frykten for hvordan det vil bli ikke å ha en gud å være redd for eller beundre, elske og drømme om. Noen forblir lykkelige i sin tro så lenge de lever, andre kjemper, men kommer seg aldri løs. Våre foreldre slet.
Også det arvet vi. Og uansett hva vi har lært og forstått av religionens vesen, av kristendommens egenart, av dens kjerne og budskap, så forblir den først og fremst våre foreldres fortsatte nærvær i våre liv.
Og vår forbannelse.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 48)
06:58, 10. oktober 2016 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Så selvopptatte frelste mennesker kan bli! Så begeistret for seg selv og sin troslykke, så overbevist om at det har gjort dem til fabelaktige mennesker! Uten å nøle postulerte de enorm toleranse, kjærlighet og omsorg, uten en motforestilling snakket de med ustoppelig glød om alt det de hadde gjort og betydd, hvordan de hadde spredd sin glade kristentro som et glitter over sine bekjente, sin familie og vennekretsen. Uten å vike en millimeter fra gullstandarden forkynte de sine moralske dommer, uten å se hvor fjernt de var fra virkeligheten. De trodde seg fri fra all synd. Uforstående stirret de på dem som trakk seg unna, som ikke orket deres selvgodhet.
Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
18:26, 9. oktober 2016 Diskusjon: Nobelprisen i litteratur 2016
Jeg fortsetter å heie på Joyce Carol Oates - men det hadde jo vært moro om Jon Fosse tok prisen!
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 33)
09:42, 9. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 32)
09:05, 9. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Ofte har jeg tenkt at det hadde vært mye bedre å legge fra meg troens byrde, og la Gud klare seg selv. Gjøre som Levi Fragell og hans humanetiske likesinnede. Det har jeg ikke klart. Jeg tenker på min gamle kollega som sa at «oppveksten i pinsebevegelsen blir vi aldri ferdig med». Hvorfor er denne fortida så vanskelig å legge bak seg?
Jeg tenker: Om skuffelsen er aldri så stor, slutter mange av oss som er «brent av tro» aldri å håpe. At en gang vil også vi på en eller annen måte oppleve å få vår barndoms religiøse lengsler oppfylt.
Norah siterer Vi som ikke kommer til himmelen av Håkon Dahl (side 31)
08:51, 9. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
For noen år siden traff jeg en mann som hadde en liknende religiøs oppvekst som meg. Foreldrene var frikirkefolk, sterke i troen. Og hans drøm var å bli frelst, få del i den store gleden. Han ba og ba, men frelsesfryden strømmet aldri inn i hjertet. Til sist var det slutt på tålmodigheten. Han dro på vekkelsesmøtet på søndagskvelden, og på vei inn i lokalet ga han Gud et ultimatum: Dette er siste gangen, Gud. Møter du meg ikke i kveld, er det slutt mellom oss.
Da ettermøtet kom med innbydelse til frelse, gikk han fram. Etter ti minutter reiste han seg i benken, og gikk ut av lokalet. Han kom aldri tilbake.
Rosa99 om Through Dust and Ruins av Tsung Woo (photographer) Han:
08:07, 9. oktober 2016 Kommentarer: 2
Kinesisk fotokunst på sitt beste!
Fotografen Tsung Woo Han (f. 1955) er opprinnelig fra Korea, men har levd sitt voksne liv i Paris, San Francisco og New York. "Through Dust and Ruins" utkom i 1998, og mitt eksemplar (som er signert av fotografen selv) kjøpte jeg på Strand Bookstore, New York, i forrige uke. Jeg fant boka i 3. etasje, der de sjeldne bøkene på Strand bor.
Tsung Woo Han deltok i gruppeutstillinger blant annet i New York og Birmingham i årene 1992 til 1996, før han i 1998 hadde soloutstillinger i San Francisco og Santa Monica. Det er Chinese Cultur Foundation of San Fransisco som står bak utgivelsen av "Through Dust and Ruins", som egentlig er en katalog over bildene som ble utstilt i 1998. I dag er boka eller katalogen et samleobjekt, og jeg har blant annet funnet ut at man må ut med fra 89,99 dollar og oppover for et brukt eksemplar på Amazon. Jeg betalte bare 40 dollar for mitt eksemplar på Strand.
Følgende fremgår av katalogen:
"The passage of time is a recurrent theme in Han´s work. Whether intentionally or not, many of his photographs show the effects of time and how the Chinese incorporate the old into their present-day life: a dilapidated yet still functional house, a section of the decaying Great Wall, a young woman in front of an agent gateway. China, an ancient culture moving into the 21st century, is a land of many contrast. These contrasts are manifested poignantly in Han´s photographs as he juxtaposes city dwellers and rural farmers, ancient ruins and modern cities."
Det var mens jeg gikk rundt i tredje etasje på Strand i forrige uke at blikket mitt fallt nettopp på denne boka. Kombinasjonen av at boka lå på et bord som handlet om "photography", og at fronten var utpreget kinesisk, med bilde av en terracotta-soldat fra Xian i Shaanxi, fikk meg til å stoppe opp. Jeg begynte å bla i boka, og ble umiddelbart fengslet av bildene. Denne boka måtte jeg bare ha!
Sepia-effekten og de litt blasse fargene forsterket følelsen av noe forgangent, samtidig som motivene utvilsomt er hentet fra det moderne Kina. Jeg har en sterk affeksjon for Kina, og kjente det bokstavelig talt i magen da jeg bladde i boka. Estetikken, stemningen i bildene, kontrastene, komposisjonene ... Alt stemte for meg!
"Because history and the past are so much a part of the Chinese landscape, the changing present can only be understood when set against China´s historical background. Many artists have photographed China with a journalistic approach. Others have focused on pure aesthetics. What makes the photography of Tsung Woo Han special is the combination of his knowledge of the country´s history and his artistic sensibility." (fra forordet i boka)
Forfatteren av forordet i boka, Manni Liu, forteller at Tsung Woo Han er født av kinesiske foreldre i Seoul, Korea. Tsung Woo Han har alltid følt seg knyttet til kinesisk kultur, særlig til nord hvor hans familie kom fra. I 1988 reiste han rundt i Kina i tre måneder, og fotograferte den nordlige delen av Shaanxi og Shanxi-provinsen. Han oppsøkte Liu i 1996 og viste ham arbeidene sine. Liu ble fullstendig fengslet av lyrikken i de øde landskapene Han hadde fanget i bildene sine. På denne bakgrunn subsidierte Chinese Culture Center en reise for Han til Nord-Kina, som en utvidelse av prosjektet fra 1988. Målet var å fotografere mennesker og landet mellom ørkenen og byene.
Bildene Han tok ble utstilt i regi av Chinese Culture Center i 1998. Han er sitert i boka med følgende ord:
"My photographs discover China´s past, see the changing present, and wonder about the future yet to come."
Etter at jeg fikk tak i denne boka og ble kjent med en for meg helt ukjent fotograf som tar de vakreste bilder, ble jeg selvsagt nysgjerrig og ønsket å vite mer om fotografen. Resultatene av mine søk på nettet er dessverre nedslående. Det eneste jeg har funnet ut er at Tsung Woo Han har deltatt på en gruppeutstilling i regi av Chinese Culture Center of San Francisco i 2011 - "From Then ´Til Now: 46th Anniversary Auction Showcase". Ikke en gang på Wikipedia var det noe å finne om ham. Han har heller ikke utgitt noen (flere) bøker.
"Through Dust and Ruins" inneholder 20 bilder - inklusive forsiden. 17 av bildene er fra Shanxi, og 3 er fra Beijing. Dette er fotokunst på sitt aller beste! Jeg føler meg svært heldig som har fått tak i dette sjeldne eksemplaret av en nydelig fotobok - fra Rare Book Room på Strand, New York.
Sist sett
