Av og til blir man mørkredd når man ser hvordan unge mennesker kommuniserer med hverandre. De bruker ikke språket. De tror at man er utrivelig hvis man ikke skriver smileys og tre utropstegn. Av og til dropper de ordene helt og sender bare ubegripelige bilder til hverandre. Det virker som det pågår en slags infantilisering av det svenske skriftspråket som man virkelig ikke bare kan legge skylden på tenåringene for ........
Musklane i overarmane bular under huda, som om det bur nokon andre inni henne akkurat no. Noko som gjer at ho ikkje snur seg, sjølv om eg sit på gulvet bak henne. Eg blør frå kneet. Eg kviskrar at eg vil ha plaster, men mamma snur seg ikkje.
Kvar dag skal vi vere så modige av Brynjulf Jung Tjønn
On the World
The world’s an in; and I her guest.
I eat; I drink; I take my rest.
My hostess, nature, does deny me
Nothing, wherewith she can supply me;
Where, having stayed a while, I pay
Her lavish bills, and go my way.
PAPEGØYANE
Termittar gjekk til åtak i landet,
åt opp bruar og minnesmerke.
Bord og senger fall saman og vart støv.
Basillar trengde inn i laboratoria
og slo seg ned på dei sterile instrumenta,
og stundom lurte dei ekspertane.
Alt gjekk for seg så forferdeleg snøgt.
Og vi, vi vart plaga av papegøyar,
grøne og gule, dei skreik
i hagar, hus og kjøkken,
grådige, skitne og vulgære,
dei invaderte baderomma og soveromma,
og til slutt slo dei seg ned inne i menneska.
Alt gjekk for seg med eit forferdeleg bråk.
BARNET VÅRT
Vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I halvsøvne går vi båe
inn på barnerommet
og voggar det i søvn.
Kvar natt slik. I snart førti år
slik:
Vi voggar i søvn
barnet vi ikkje fekk.
Barnet vi ikkje fekk
har bursdag alle dagar.
Barnet vårt kan fly:
Då barnet vårt vart fødd
slo Mjølkevegen ein ekstra sving
innover endeløysa i ein jublande
lysveg.
Ånei, kjære. Det vart
med våre draumar, det.
Barnet vårt flaug frå oss
før det føddest.
Men vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I natt lyfta eg opp
medan du song
og barnet vårt smilte i søvnen.
Du blir nok nødt til å lese tvillingtrilogien, ja. :)
Den første boken fenget meg mest, men de to neste er også gode - og oppfyller den første.
Kari Anne Bye sin diktsamling kan du også låne på BookBites, så slipper du å gå på biblioteket.
Serien til T.Seltzer ga, som du skriver, gir et godt innblikk i den negative utviklingen i USA.
M. Trump sin bok viser hva en dysfunksjonell oppdragelse i en ditto familie kan føre til, heldigvis hører det til sjeldenhetene at resultatet ender opp som president i USA.
Mittt amerikanske barnebarn tok til tårene da Trump ble valgt, ved siste presidentvalg plinget det inn et stort glis og tommelen opp på mobilen min fra henne. Skiftet er her, mens problemene står i kø.
Takk for en god tråd, Bjørg!
Det er flere bøker jeg kan tenke meg å nevne, men jeg har valgt fire stykker som på ulike måter har gjort inntrykk på meg.
Tvillingtrilogien av Agota Kristof.
En oppslukkende histore om to tvillingbrødre fortalt gjennom handling og tale. En fortellerstil som minner om drama, og hvor alle uvesentligheter er utelatt.
For en fornøyelse det var å lese Eg et før eg kjem av Kari Anne Bye. Velskreven diktsamling om kjærlighet og lengsel i en Tindertid, - med innsikt, humor og skråblikk på livet.
Oktoberbarn av Linda Bostrøm Knausgård. En personlig, mørk, direkte bok som gir innblikk i forfatterens psyke og hennes møte med det psykiatriske behandlingsapparatet.
Mary L. Trump sin bok Too Much and Never Enough - how my family created the world’s most dangerous man, her skriver hun om sin onkel som lever i sin egen konstruerte virkelighet. Det skremmende resultatet av dette ser vi dag.
Here with a loaf of bread beneath the
bough,
a flask of wine, a book of verse - and
thou
beside me singing in the wilderness -
and wilderness is paradise enow.
Ah, make the most of what we yet may
spend,
before we too into dust descend;
dust into dust, and under dust, to lie,
sans wine, sans song, sans singer,
and - sansend!
With them the seed of wisdom did I
sow,
and with my own hand labored it to
grow:
and this was all the harvest that I
reaped -
«I came like water, and like wind I go.»
PROFIL
Nei, kva skal ein skrive her, da,
skreiv han på Tinder-profilen.
Ho hadde lite å gå på, men det
vart til at ho klassifiserte han
som eit
slags lav.
Ein mellomting mellom alge og
sopp.
I alle fall noko som var for
passivt til å forføre henne.
Kari Anne Bye
Mykje betre
Ho bestemde seg for å vere klok
av skade.
Det var trass alt mykje betre
enn å berre vere skada.
DIktanalyse
Ho køyrde full diktanalyse.
Granska og tolka alt han nokon
gong hadde sagt henne. La vekt
på symbolbruk og undertekst.
Heilt utan nokon gong å bli
noko klokare på han.
Så fekk dei rett,
klassekameratane frå
ungdomsskulen.
Ein får aldri bruk for
diktanalyse i den verkelege
verda.
Havari
Ho hadde ikkje vore seg sjølv
sidan bokbadet.
Havarikommisjonens konklusjon
kom, men for seint.
Kulturmenn burde komme med
varseltrekant.
To år før han drog heimanfrå, sa far min til mor mi at eg var veldig stygg. Orda blei uttalte med låg stemme i leilegheita som foreldra mine, straks dei hadde gifta seg, hadde kjøpt oppe i Rione Alto, i toppen av San Giacomo dei Capri. Alt - Napoli, det blå lyset ein kald dag i februar, dei orda - har stått stille.
Dei vaksnes løgnaktige liv av Elena Ferrante
På en øy der det nesten ikke bor noen setter ethvert anløp noe i spill, selv en skarve melkerute. I dag lente skipperen seg over rekka på den gamle kutteren og rakte Ingrid avisen, nærmest som en kvittering for melkespannene han så gikk i gang med å heise ombord, sakte og.omstendelig. Det er disse bevegelsene han skal huskes for, Johannes Hartvigsen, det trege og det omstendelige.
Bare en mor av Roy Jacobsen
Vanen, eller uvanen, med å kjøpe bøker som ikke blir lest, har et eget ord på japansk. Det heter tsundoku. Godt å ha et ord for det man lider av.
good
literature
is almost always
disturbing.
By limiting Donald’s access to his own feelings and rendering many of them unacceptable, Fred perverted his son’s perception of the world and damaged his ability to live in it. His capacity to be his own person, rather than an extension of his father’s ambitions became severely limited.
Too Much - Never Enough by Mary L.Trump
The country is now suffering from the same toxic positivity that my grandfather deployed specifically to drown out his ailing wife, torment his dying son, and damage past healing the psyche of his favorite child, Donald J. Trump.
«Everything’s great. Right, Toots?»
When she told him, he looked at her for a second and than said, «I’m so disappointed that you went to that school». Annamaria, who was three years older than Donald said: «Who are you to be disappointed in me?» That ended the conversation. His idea of flirting was to insult her and act superior. It struck her as juvenile, as if he were a second grader who expressed his affection for a girl by pulling her hair.
If he is afforded a second term, it would be the end of American democracy.