Bokelskere.no

Nei, du trenger ikke å lese bøkene for å få et "inntrykk" av hva som står i dem, - det kan jeg til dels være enig i. Men du vil aldri få inntrykk av, eller få vite HVORDAN det skrives og hvilket inntrykk det gjør på deg som leser. Det vil du kun få vite om du leser bøkene hans.

Mitt innvending mot å lese bøkene var det samme som mange andres: kikkerfølelsen, sladderen osv. Fremdeles sitter jeg med en følelse av: "var alt dette egentlig nødvendig?". Ikke bøkene, men noe (og bare noe) av innholdet. Han sier selv at han bare "måtte" skrive dette. Vi er nok mange som føler vi må både det ene og det andre, men noen ganger teller hensynet til andre mer enn vår egne lyster.

Men jeg har lest alle bøkene og som flere skriver både her og i mange av de andre trådene av Min Kamp: noen av bøkene, noen av passasjene er rett og slett bare utrolig gode. Nydelig, dansende, musikalskt språk, - avbrutt av lange, detaljerte og til dels kjedeliege setninger som innimellom kan gjøre meg litt småstressa. Jeg har jo lyst å lese hvert eneste ord, hver eneste setning, men av og til så "berre juksar me litt " slik Ingrid Espelid Hovig sier det så fint.

Vet ikke hva som skjer, men flere ganger nå finner jeg heller ikke bøkene i riktig utgave. Denne gang søkte jeg på ISBN-nr og fikk da opp boka for registering. ISBN-nr er 9788202438241. Prøv det :-)

Jeg ser at det er blitt spurt etter Bokelskere-app i et par år her. Er det VIRKELIG ingen som ser potensialet? Jeg ville GLADELIG betalt for en slik. Ser for meg en med samme grensesnitt som Flixster (for film). Så i mellomtiden - finnes det andre som har laget en slik app - gjerne utenlandsk?

Bøkene er valgt ut av Ann Helen Hatlestad, Stavanger bibliotek. Listen er basert på populære bøker blant ungdommer i alderen 13-15/16 år, men mange av disse er populære blant mye eldre ungdommer og voksne. Hun gikk kort gjennom alle bøkene og flere av disse har slått godt an hos elevene på skolen der jeg jobber :-).

Kos dere med høytlesning, en flott måte å være sammen på!

Tidligere i vår var jeg på et littaraturseminar og der fikk vi presentert flere populære, og nye ungdomsbøker. De er delt inn etter sjanger.

Dystopia
Dødslekene, Suzanne Collins
Gone, Michael Grant
Cassias valg, Ally Condie
Uglies, Scott Westerfeld
Dystopia, Terje Thorkildsen (nynorsk)

Vampyrer, hekser, engler, skyggejegere og udødelige
Merket, P.C. Cast
Den siste lærling (serie), Joseph Delaney
Mørk engel, Laini Taylor
Skyggejegerne, Demonenes by 1. bok + film, Cassandra Clare
Våk over meg, Amy Plum
Ever for alltid, Alyson Noel

Krim og spenning
Oslo L, M. Khan
Dødelig kaos 1, Matt Dickinsom
I hunt killers, Barry Lyga
Jeg er nummer fire, Pittacus Lore
Nummer nï, d.s.
De siste seks, d.s.

Livet og kjærligheten
Rubinrød, Kerstin Gier
Faen ta skjebnen, John Green
Hvis jeg blir, Gayle Forman
Perfekt kjemi, Simone Elkenes
Det blir pinlig uansett, Bjørn Sortland & Tyra Teodora Tronstad
Din vakre jevel , Arne Svingen & Helene Uri
Svarte Mathilda (nynorsk), Tor Arve Røssland
Odinsbarn, Siri Pettersen
Divergent (kino nå), Veronica Roth

Ikke Trond Espen Seim, og i alle fall ikke Axel Henie eller Kristoffer Joner. Men hva med Johannes Joner? Og så er jeg litt svak for Pål Sverre Valheim Hagen. Jada, er lov å være patriot :-)

Det siste verset:

Eg lengta tidt paa trøytte Veg
der ut til Fred;
men Lande fyrst kann syne seg,
naar Sol gjeng ned.

Eg tenkjer og at her er det døden (Fred) ein lengtar etter. No har Veslemøy/Garborg sett at Alvelandet berre er ein draum, og ikkje ei verd som ho/han vil få oppleve,

Samstundes har ho/han slått seg til ro med at "Lande" ikkje kjem enno, det ser me i linja: men Lande fyrst kann syne seg når Sol gjeng ned.

Det er berre så vakkert!

Blei nok litt feil av meg å skrive at han skildrar det "reine" Jærlandskapet. Naturskildringane til Garborg vil nok heller ikkje jærbuane føle seg heime i, men eg tenkjer at Garborg "blandar" den konkrete naturen med det abstrakte.

Kan hende drøymer Garborg om ei "ny" verd? Kan hende føler han seg ikkje heilt heime der han er no, og at det han drøymer seg til, er "litt" Jæren og litt "noko anna", både i konkret og abstrakt tyding? Eller betyr det noko heilt anna?...

Ikkje veit eg kva Garborg tenkte, og for eigen del har eg hatt fleire tolkningar. For nokre år sidan skreiv eg ei oppgåve om nettopp dette diktet, og for meg er "Mot Soleglad" eit av Garborgs finaste dikt.

Artig det der!

"Det stig av Hav eit Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro".

Når eg les Garborg sitt "Mot soleglad" så les eg litt ulike ting Fyrst har me det konkrete naturdiktet der Garborg skriv om naturen på Jæren. Her ser me landskapet i havdisen, fjelltoppane som kjem i brann ved solnedgangen. Fargane i myra som flammer opp og gir ulike tankar, mens Jærlandskapet ligg der støtt og stødig når sola går ned. Me veit at Garborg ofte lengta heim til Jæren, og her har han skildra korleis han ser på heimstaden sin.

Men dikt har fleire sider, og går me til den tematiske og billedlege sida er det rom for fleire tolkingar. Me tolkar jo ofte dikt ut ifrå eigen livssituasjon og erfaring. Kanskje er "Alvelandet" eit eventyrland? Den verda Garborg ønskjer seg, men som ikkje finst? Kan hende skildrar diktet Garborg sine motstridande kjensler for Jæren? Han veit eigentleg ikkje kvar han høyrer heime eller kva han vil med livet sitt.

Dikt er spennande!

Artig med Aslak Sira Myhre, som starta "karriera" si som politisk aktivist allereie på vidaregåande, byrja så i politikken (RV) og vidare til journalistyrket der han jobba for Klassekampen, NrK og Stavanger Aftenblad. I den tida var han ikkje heilt "stuerein", og fleire, til og med dei langt til venstre på den politiske venstrefløyen, rynka på nasen og "oia" seg over "rebellen" frå bylandet.

Han har skrive fleire bøker og har jobba aktivt for å fremje leselysta hos barn og ungdom i mange år. Nasjonalbiblioteket har vore heldige, og me har lov å vera litt stolte, me som høyrer til i denne landsdelen og som har hatt litt forkjærleik for denne "urokråka" :-)

Dette har vært luftet ganske mange ganger i løpet av de årene jeg har vært medlem her. Noen blir sinte, noen blir lei seg, og verst har det kanskje vært når stjerner av ulike årsaker forsvinner.

Jeg mener at det eneste vi kan gjøre noe med, er hvilken holdning vi selv har til "stjernesankinga". Konkurransepreget skapes hos deg selv. Gi stjerner når du føler for det, og ikke bry deg om antallet verken hos deg selv eller andre! Slik kan du skape et avslappet forhold til antall stjerner og da blir det plutselig ikke noe farlig lenger om du får mange/få stjerner på innlegga dine.

Noen er slik som meg her inne, - aktiv i noen perioder, inaktiv i andre. Noen ganger leser jeg uten å logge meg inn og da blir det ingen stjerner. Andre ganger er jeg pålogget og da vanker det stjerner til innlegg jeg synes er interessante. Jeg nekter å la meg presse til å følge opp innlegg, selv om jeg selv har deltatt i tråden. Går det lenge mellom hver gang jeg logger meg på er tråden glemt av både meg selv og andre.

Slapp av og la stjernene sveve høyrt der opp i himmelen. Faller de ned på innlegget ditt så lyser de kanskje opp der og da, men livets gleder bør være uavhengig av stjerner fra medlemmer i bokelskere.no

Ikke helt heldig med bakgrunnsinformasjonen sin der Renberg! Eller rett og sett uheldig? Skulle tro forfatteren "kunne" dette..??..

Ja, i alle fall i denne boka lurte jeg litt underveis på hvilke referanser forfatteren har når det gjelder miljø/banning...

Ad. at vi slipes litt i kantene, relatert til det første barnedrapet i boka. Dette barnedrapet minner meg om samme tema i ei av Margaret Skjelbreds bøker (Gulldronning, Perledronniing??).. Og min reaksjon på begge er nok annerledes i dag, enn om jeg hadde lest disse bøkene da jeg var ungdom. I dag ser jeg begge hendelsene i lys av ting jeg selv har sett og erfart, og om jeg ikke forsvarer handlingene, så kan jeg på en måte forstå dem likevel, ut i fra datiden og disse personenes egne opplevelser.

For øvrig liker jeg godt Markens Grøde, og jeg synes ikke den har tapt seg nå som jeg leser den for andre gang.

At boka er et godt litterært verk bestrider jeg ikke, og jeg trenger heller ikke "kjenne meg igjen" i alle bøkene jeg leser. Men her hadde jeg forventninger på forhånd om å gjøre nettopp dette, og derfor ble jeg nok litt skuffa.

Markens grøde leste jeg for mange år siden, og i sommer fant jeg den på et billigsmarked. Etter din anmeldelse skal jeg jammen meg lese den igjen.

Når det gjelder Mesteren og Margarita prøvde jeg meg på denne nå i vår, men ga opp. Jeg skal ikke skylde på boka, det kan like godt være meg det var noe "galt" med der og da, men det blir nok en stund til jeg prøver meg på den igjen.

I april ble det vel bare en bok på meg: PS, jeg elsker deg av Cecilia Ahern. Ei fin bok om sorg og kjærlighet uten at jeg kan si det var en stor litterær opplevelse, men den ga en fin stemning på rolige alenekvelder.

Jeg finner ingen diskusjoner om denne boka, bare under bokomtaler,, så derfor drister jeg meg til å prøve å starte en diskusjon.. Og nå banner jeg vel i kirka.... Jeg slet virkelig i starten av denne boka, men i ettertid har jeg kanskje tenkt at det like mye kunne skyldes "støy" i hverdagen der og da. For jeg ble revet med etter hvert. Jeg ble spent på hvordan det ville gå med ville Rudi og hans livs kjærlighet Cecilie, frustrerte Daniel og "groupiene" hans og ikke minst Pål med sine morløse jenter.

"Men, me snakke vel 'kje sånn her, Tore Renberg???"

I jobbsammenheng er jeg borti ulike miljøer, blant annet ungdomsskole og kriminalomsorg. Jeg kjenner ikke igjen språkbruken blant "mine" elever og brukere. Joda, innimellom kommer det kraftige strofer fra både unge og voksne, men ikke en slik konsekvent bruk av "styggord" som Renberg tillegger persongalleriet sitt.

At jeg ikke føler meg hjemme i omgangstonen til personene sier lite om bokas kvaliteter, - det kan bare bety at jeg er prippen. Men at troverdigheten faller etter hvert som jeg leser er mer alvorlig. For jeg føler ikke at det er den virkelige verden som blir beskrevet, og slik jeg kjenner Renberg, så er det nettopp det han ønsker å formidle: en virkelighet.

Men at boka selger er jeg ikke i tvil om, og jeg lurer også på hvordan det vil gå med disse gutta som er så på utsiden av samfunnet. Det vil vi vel få svar på etter hvert tenker jeg.

Her økte bokhylla med ei bok i går: Født feminist av Marte Breen. Boka kjøpte jeg på flyplassen og all honnør til bokhandelen, tviler på at boka finnes i bokhandelen hjemme.

Jeg har lest flere debattinnlegg av Breen og synes hun er en person som tenker både langsiktig og bredt. Skal nok komme tilbake med en nærmere beskrivelse av boka etter hvert. Så langt kan jeg si at boka er lettlest og jeg tror den kan interessere også de som til vanlig ikke leser så mye sakprosa.

Om ikke obligatorisk, så i alle fall avslappende.. Vanligvis bruker jeg påsken til mye lesing, da en blanding av krim og fag. Palmehelga begynte jeg på Tore Renbergs siste: Vi ses i morgen, - og er det lov å si at hittil er jeg skuffet? Hadde store forventninger til boka, både fordi jeg har lest og likt alle Jarle Klepp-bøkene, og fordi anmeldelsene, både i aviser og her har vært VELDIG gode.

Nå i den "ordentlige" påskehelga blir det jentetur og da er det erfaringsmessig ingen vits i å ta med bøker. Men lesestoff blir det likevel, har pakka ned utgaver av magasinet Plot som jeg ikke har fått lest skikkelig enda. Og skulle det bli litt kjedelig så bugner hytta over av krimbøker.

Craig - Putin, - jeg turde bare ikke å nevne det i mitt innlegg....

Merkelig hvor forskjellige vi er :-) Jeg er ikke så veldig stor fan av James Bond, og da jeg så Daniel Craig tenkte jeg at nå er "lavmålet" nådd. Syntes han var elendig og ble kjempeskuffa. Må tilføye at jeg bare har sett en film med Craig i hovedrollen.

For meg er det Roger Moore som ER James Bond, men filmene med Pierce Brosnan er likevel de jeg har likt best. Sean Connery er jo god i alt han gjør, men jeg har ikke noe forhold til James Bond-filmene hans. (Det siste er visstnok like galt som å banne i kirka...)