Bokelskere.no

Selv om du faktisk ikke eksisterer, kjære Herre, pleide han å tenke, må jeg innrømme at Den hellige skrift er en innmari bra bok. I hvert fall innimellom.

... om Vårherre finnes, så er han en gentleman med humor. Alt annet er utenkelig. Og han er ikke allmektig.

Men fnugg, vi er bare fnugg i evigheten.

Å vite om og gjennomskue er ofte verre enn å være uvitende. Eller late som om man er uvitende. Det er lettere å leve i et land hvor man ikke forstår språket til fulle.

Mange av de nye innvandrerne kommer fra meget voldsparate kulturer. De betrakter oss trolig som svake og dekadente. Storstilt import av slike kulturer til et fredelig samfunn basert på tillit vil gi en markant økning av vold og korrupsjon. Å påpeke dette er nå "rasisme", et ord som primært brukes for å lukke munnen på folk.

Europeere er en global minoritet. Det har vi alltid vært, men i dag er europeeres andel av verdens befolkning mindre enn den noensinne har vært i historisk tid. Den synker stadig. Det er europeisk kultur som nå trenger å bevares. Arabere, pakistanere og afrikanere skal alltids overleve. Verden går neppe tom for kinesere, heller.

Dessverre vil mange mennesker fra dysfunksjonelle samfunn bringe med seg sin dysfunksjonelle kultur hvis de flytter. Som et direkte resultat av dette har vi voksende etniske gettoer i byer over hele den vestlige verden som er sterkt preget av sosiale problemer. Hvor lenge kan dette fortsette før de nyankomne innvandrerne har gjort vestlige land like dysfunksjonelle og ødelagte som hjemlandene de en gang forlot?

I Danmark har spaltisten Hans Hauge skrevet informativt om ABB og hendelsene den 22.juli. Hans konklusjon er at Breivik er et eksepsjonelt og sannsynligvis unikt tilfelle som ikke ville gjenta seg. Breivik er heller ikke noen vanlig såkalt høyreekstremist. Han ville bli berømt, og det ble han.

Dette punktet om at han ønsket å skape en heksejakt på ikke-voldelige mennesker på høyresiden for å skape mer polarisering og radikalisering ble uoppfordret sagt av Breivik flere ganger under rettssaken.
Massemediene og det politiske establishment har hyppig fremstilt fredelige antiislamister nesten som Breiviks intellektuelle medløpere. Her har vi hans eget ord for at han ønsket å skape mest mulig hets og trakassering av disse gruppene. Anders Behring Breivik oppfattet massemediene og det politiske establishment som allierte mot fredelige antiislamister også etter at Breivik hadde sagt direkte at det var nettopp dette han ønsket å oppnå. Massemediene gikk fra å være massemorderens nyttige idioter til å bli hans aktive medspillere.

Hvis en skribent som ikke har begått noen forbrytelse blir gjort medansvarlig for forbrytelser begått av en annen person vil man i praksis kriminalisere mye av verdens litteratur. Det ville da være potensielt straffbart ikke bare å skrive kriminalromaner, men også andre typer tekster.

Etter altfor mange terrorangrep utført av mennesker som bekjenner seg til islam er vestlige massemedier vanligvis raskt ute med å si at ikke alle muslimer er slik, og at de grove voldshandingene til noen angivelig gale islamister ikke skal brukes til å stigmatisere mange fredelige og lovlydige muslimer. Etter Breiviks angrep var akkurat de samme mediene forbausende og forstemmende hurtige til å gjøre mange fredelige og lovlydige individer medansvarlige for voldshandlingene til en enkelt, muligens gal person. Plutselig ble alle antiislamister fremstilt som suspekte eller klandret for å ha inspirert en forstyrret mann som angivelig var antiislamist. Dobbeltmoralen sammenlignet med medienes reaksjoner på islamske terrortrusler er slående.

Det einaste som er feil, er at eg er fjorten, at eg må komme hit kvar einaste dag og vere i same rom som folk eg ikkje har noko til felles med, og at eg er ukyssa halvvegs inn i ungdomsskulen.

På ettermiddagen har eg heile huset åleine. Eg distraherer meg sjølv for å ikkje legge meg under den store, varme dyna. Leitar etter godteri i skapet. Fyller badekaret med så varmt vatn at eg må senke meg sakte, sakte nedi. Brukar badesaltet som får vatnet til å sjå ut som grøn melk. Blar i eit leksikon. Fyller solsikkefrø på fuglebrettet. Ringer Pelle utan å ha noko å snakke om. Prøvar å stå på hendene i stova.

Vekkerklokka ringer, eg trykker på stopp, reiser meg opp av senga og gjer alt i sakte film; går på do, vaskar fjeset, pudder, rouge, vel mellom kvit, sølvgrå, rosa og lyseblå augeskugge, det blir sølvgrå, maskara, svart kajal rundt heile auget, hardt blikk i spegelen.

Ingen av de nevnte islamkritiske skribentene hadde noensinne tatt til orde for mord eller promotert terrorisme. Tvert imot var de erklærte antiterrorister. En rekke medier og akademiske miljøer valgte å ignorere denne meget vesentlige innvendingen.
Islamkritiske tekster er hatefulle og promoterer vold, erklærte mange vestlige medier. Underlig nok sier vestlige medier sjelden det samme om islamske tekster som Koranen, på tross av at disse faktisk er genuint hatefulle og oppfordrer til aggresjon og vold mot flertallet av verdens befolkning.

You can't light a match, then act surprised when your house burns down.

Just recently, Will had come to accept that Amanda Wagner was the closest thing he would ever have to a mother - that is, if your mother was the type to lock you in a refrigerator or strap you into the back seat of her car and roll you into a lake.

Få styrke til at acceptere de ting, du ikke kan ændre. Få styrke til at ændre det, du kan. Få visdom til at se forskellen - det er en af de sentenser, der står mejslet i min bevidsthed fra dengang. Dengang, hvor jeg skulle til at finde mig selv igen.

I Want To Break Free, lod jeg Queen's gamle sang runge ud i min celle, nøjagtigt som jeg havde gjort hjemme i lejligheden, når jeg af og til havde været der alene. I tankerne gled jeg tilbage og huskede, hvor mange gange jeg til tonerne af den sang havde drømt håbløse dagdrømme om at bryde ud. Hvor mange gange jeg havde ønsket at stikke af. Langt væk fra Bent. At spille det nummer her i Vestre, gav en helt ny mening. Men faktisk drømte jeg ikke om at slippe ud. Jeg havde det godt, omstændighederne taget i betragtning. For jeg følte mig i sikkerhed. Og hvor underligt det end lyder, så følte jeg, at jeg havde en stor frihed. Jeg kunne gøre, hvad jeg ville. Efter 15 år, hvor Bent havde styret mitt liv, var det en helt fantastisk følelse. Fængslet gav mig de trygge rammer, som jeg havde savnet så længe.