Bokelskere.no

After which, Director Alice went through the rules concerning showers and brushing your teeth, visits from outside, and visits to other resident senior citizens; what time various medicines were handed out; and between which times you could not disturb Director Alice or one of her colleagues unless it was urgent, which it rarely was, according to Director Alice, who added that in general there was too much grumbling among the residents.
- Can you take a shit when you want to? Allan asked.
Which is how Allan and Director Alice came to be at odds less than fifteen minutes after they had met.

• Of all the groupings here on Earth, I would think that the Trinity if the one I am least interested in, said Allan.

Allan liked his own company and that was good, because he lived an isolated life.

• The bad news, said Julius, lowering his voice a little, the bad news is that when we were well and truly pissed last night, we forgot to turn off the fan in the freezer room.
• And? said Allan.
• And ... the guy inside must be dead cold - or cold dead - by now.
  With a worried look, Allan scratched his neck while he decided whether to let news of this carelessness spoil the day.
• Oh dear, he said. But I must say that you've got these eggs just right, not too hard and not too runny.

You say you have experienced God directly? Well, some people have experienced a pink elephant, but that probably doesn't impress you. Peter Sutcliffe, the Yorkshire Ripper, distinctly heard the voice of Jesus telling him to kill women, and he was locked up for life. George W. Bush says that God told him to invade Iraq (a pity God didn't vouchsafe him a revelation that there were no weapons of mass destruction). Individuals in asylums think they are Napoleon or Charlie Chaplin, or that the entire world is conspiring against them, or that they can broadcast their thoughts into other people's heads. We humour them but don't take their internally revealed beliefs seriously, mostly because not many people share them. Religious experiences are different only in that the people who claim them are numerous. Sam Harris was not being overly cynical when he wrote, in The End of Faith:

We have names for people who have many beliefs for which there is no rational justification. When their beliefs are extremely common we call them 'religious'; otherwise, they are likely to be called 'mad', 'psychotic' or 'delusional' ... Clearly there is sanity in numbers. And yet, it is merely an accident of history that it is considered normal in our society to believe that the Creator of the universe can hear your thoughts, while it is demonstrative of mental illness to believe that he is communicating with you by having the rain tap in Morse code on your bedroom window. And so, while religious people are not generally mad, their core beliefs absolutely are.

Min bror er et tre
det er ingen tvil om det
Hadde han fått det som han ville
hadde han stått fullstendig stille
og latt sine lange føtter
vokse som røtter
ned i jordens dyp
ja ned i jordens dyp

Every breath you take, every move you make, every bond you break, every step you take, I'll be watching you. Oh can't you see, you belong to me ...
Sting

I am continually astonished by those theists who, far from having their consciousness raised in the way that I propose, seem to rejoice in natural selection as 'God's way of achieving his creation'. They note that evolution by natural selection would be a very easy and neat way to achieve a world full of life. God wouldn't need to do anything at all! Peter Atkins, in the book just mentioned, takes this line of thought to a sensibly godless conclusion when he postulates a hypothetically lazy God who tries to get away with as little as possible in order to make a universe containing life. Atkins's lazy God is even lazier than the deist God of the eighteenth-century Enlightenment: deus otiosus – literally God at leisure, unoccupied, unemployed, superfluous, useless. Step by step, Atkins succeeds in reducing the amount of work the lazy God has to do until he finally ends up doing nothing at all: he might as well not bother to exist. My memory vividly hears Woody Allen's perceptive whine: 'If it turns out that there is no God, I don't think that he's evil. But the worst that you can say about him is that basically he's an underachiever.'

Jeg har trengt utfordringer for å bli klar over mine strategier og mestringsvilje. Viljen min har blitt sterkere når den har blitt trent. Jeg er i konstant utvikling og mine mestringsstrategier blir til underveis i livet mitt.

Jeg merker at de gangene jeg sliter med motivasjonen, stiller jeg bitte små krav til meg selv. Jeg møter meg selv der jeg er. Jeg forsøker å trigge de mekanismene som gjør at jeg kan hjelpe meg selv med å aktivere kreftene i meg. Litt er bedre enn ingenting. Noen dager dreier det seg om å løpe femti skritt og gå hundre skritt et par ganger før jeg gir opp. Bare det å klare det gir mestringsfølelse når motivasjonen er på minussiden.

Dyr klarer seg godt uten lange forklaringer eller illusoriske bekymringer for fremtiden. De forholder seg til nåtiden og handler på instinkt. Det er mye smartere enn å lage negative spiraler. Den egenskapen er forbeholdt oss mennesker.

Politics has slain its thousands, but religion has slain
its tens of thousands.

SEAN O'CASEY

Strange is our situation here on Earth. Each of us comes for a short visit, not knowing why, yet sometimes seeming to divine a purpose. From the standpoint of daily life, however, there is one thing we do know: that man is here for the sake of other men - above all for those upon whose smiles and well-being our own happiness depends.

ALBERT EINSTEIN

To an evolutionary psychologist, the universal extravagance of religious rituals, with their costs in time, resources, pain and privation, should suggest as vividly as a mandrill's bottom that religion may be adaptive.

MAREK KOHN

A professorship of theology should have no place
in our institution.
THOMAS JEFFERSON

Religion has actually convinced people that there's an invisible man – living in the sky – who watches everything you do, every minute of every day. And the invisible man has a special list of ten things he does not want you to do. And if you do any of these ten things, he has a special place, full of fire and smoke and burning and torture and anguish, where he will send you to live and suffer and burn and choke and scream and cry forever and ever 'til the end of time … But He loves you!
GEORGE CARLIN

What can be more soul shaking than peering through a 100-inch telescope at a distant galaxy, holding a 100-million-year-old fossil or a 500,000-year-old stone tool in one's hand, standing before the immense chasm of space and time that is the Grand Canyon, or listening to a scientist who gazed upon the face of the universe's creation and did not blink? That is deep and sacred science.
MICHAEL SHERMER

The religion of one age is the literary entertainment of the next.

RALPH WALDO EMERSON

The priests of the different religious sects ... dread the advance of science as witches do the approach of daylight, and scowl on the fatal harbinger announcing the subdivision of the duperies on which they live.

THOMAS JEFFERSON

En av Danmarks mest populære politikere er ikke medlem av regjeringspartiene. Han er heller ikke en danske fra fødselen av. Han er født i Syria og innvandret til Danmark som barn. Han representerer partiet Det Radikale Venstre, som ideologoisk er nokså sammenfallende med Venstre i Norge. Politikeren heter Naser Khader og har fått heltestatus i Danmarks befolkning, nesten på linje med en popstjerne. Hvorfor? Fordi han ikke har levnet noen som helst tvil om hvilken side han står på i det som måbetegnes som Danmarks pågående kulturkamp. Khader er på det sekulære demokratiets side – med begge benene. Derfor nyter han tillit og popularitet. Sett med norske øyne kan dette virke underlig, all den tid det kan synes som om vi i norge nærmest tar det for gitt at ledende muslimer støtter det sekulære demokratiet. Slik er det ikke i Danmark. Grunnet den åpne holdningen og debatten, der man langt på vei klarer å behandle hverandre likeverdig uansett etnisk eller religiøs bakgrunn, er den ene islamisten etter den andre avkledd. Dette skyldes kanskje først og fremst at Danmark er velsignet med en presse som generelt sett er lite styrt av myter og partipolitisk forutinntatthet knyttet til innvandringsfeltet. Sammenlignet med Norge erfarer jeg at Danmark har langt flere journalister og redaktører med kompetanse på feltet, som ikke vegrer seg for å sette søkelyset på kritikkverdige forhold i innvandrerbefolkningen. Derfor var det ikke til å undres over at det nettopp var i Danmark at det som har blitt en verdenshistorisk begivenhet skjedde: Trykkingen av karikaturtegninger av islamstifteren Muhammed i avisen Jyllands-Posten i 2005.
Oppstarten på karikaturstriden var en antakelse om selvsensur: Var det blitt slik i Danmark at ytringsfriheten knyttet til religion er innskrenket – at det foregår en selvsensur grunnet frykt for represalier fra ekstremt hold? Og det var i kjølvannet av Muhammed-karikaturene at det som lenge hadde vært en mistanke ble bekreftet en gang for alle; at ledende og innflytelsesrike imamer i Danmark ikke stod ved det danske demokratiets verdigrunnlag. Pressen avdekket at imamene ikke bare opptrådte i dobbeltroller, men de jobbet dertil aktivt ved hjelp av løgn og bedrag for å svekke Danmarks omdømme og selv posisjonere seg maktmessig nasjonalt og internasjonalt. Det kom også for en dag hvilket bredt nettverk imamene har blant islamister i den muslimske verden, som eksempelvis samarbeid med en av islamistenes ideologer, Yusuf al-Qaradawi. Det var midt i denne internasjonale krisen som oppstod, at den allerede kjente politikeren og folktingsmedlemmet Naser Khader stod frem med utvetydig beskjed til de udemokratiske kreftene: «Hvis imamene ikke kan like lukten i bakeriet, kan de finne et annet sted å bo. Jeg er så trett av å høre dem beklage seg over forholdene i det landet som har gitt dem beskyttelse, ytringsfrihet, religionsfrihet og masser av muligheter for barna deres. Khader tok initiativet til organisasjonen Demokratiske muslimer, som på kort tid fikk flere tusen medlemmer. Initiativet lovprises både av næringslivet og fra politisk hold.
Avsløringen av islamistiske ledere i Danmark overrasket også den sekulære muslimen Khader. Han ble likeledes overrasket over hvilke svært tette og velutviklede internasjonale nettverk de danske islamistene har: «Vi må våkne opp. Vi har å gjøre med en indre fiende som er farligere enn man kunne forestille seg. Det har i det seneste gått opp frp meg,» sa Khader til Berlingske Tidende 2.april 2006. Hans livsprosjekt er nå å bekjempe denne indre fienden, islamistene: (...) «jeg er ved å kaste opp av dem og deres fullskjegg (...) Mange av flyktningene som er flyktet fra Iran, er flyktet fra disse tingene – og så skal de likevel møte det her. Deres hensikt er å føre sharia over på muslimer som bor i Vesten.» Khader sier han vil gi islamistene «kamp til den demokratiske streken» og gjøre alt for at de «marginaliserte muslimene blir trukket bort fra islamistene og inkludert i det danske samfunnet».
Khader er truet på livet for standpunktene sine og sin rolle i offentligheten, og han lever med beskyttelse. Khader sier at hans «forbrytelse» er at han mener islam og demokrati kan forenes. På debattsidene på nettet raser muslimer mot ham. En meningsmåling viser at kun 13 prosent av danske muslimer ser Khader som deres talsperson. Og kun en av fem muslimer i Danmark støtter opprettelsen av organisasjonen Demokratiske muslimer.