Han så ut som en dårlig barbert grevling, med gråsprengt skjegg som gikk umerkelig over i et tilsvarende hår på siden av hodet, og som vokste rikelig ut av ørene hans.
Regnet fikk hele stedet til å virke dystrere enn det ellers kunne ha gjort. Vinduene så ut som om de gråt.
Han hadde viltert rødblondt hår, muligens på vei mot en afrofrisyre, og et skjegg som så ut til å kunne romme nok mat til en familie på fire.
Det er som å se den samme skrekkfilmen gang på gang, uten at du blir immun mot redslene. Hvis jeg klarer å gjøre tingene riktig, i riktig rekkefølge, sjekke tingene skikkelig, følge rette rytmen- da forsvinner bildene en stund.
Gatelyktene hang som lysende sukkertøy i den tynne tåken tidlig på kvelden.
Men jeg advarer deg : som hjemmesnekker er jeg omtrent like kompetent som George Bush er i språkfilosofi.
Vi søker, leter og spør for å forsøke å finne våre sannheter og sannhetene til dem vi bryr oss om, og i blant, når vi minst venter det, blir mysterier vi ikke engang ante fantes løst mens alt annet blir ubesvart.
Vi skaper alle vårt eget liv, men på grunn av valg eller omstendigheter lar enkelte av oss være å skrive eller fortelle sin historie ferdig.
Kanskje det er det kjærlighet gjør; glatter ut livets harde kanter, betenker oss med et mykt sted å lande når vi faller og begrenser antall blåmerker når vi gjør det.
Hele livet er et sjansespill, Teddi.
Moren min sa bestandig at hver dag er en gave , og at hvordan vi velger å pakke den opp, er avgjørende for vår lykke.
Vet du, jo eldre jeg blir, desto mer synes jeg livet minner om et kortspill. Vi vet aldri hvilke kort vi får utdelt.
Vi vil bestandig bli husket for sporene vi etterlater oss.
Det menneskelige sinn holder mest hardnakket fast ved de tingene det ikke kan forsone seg med.
[...] Noen ganger er det ikke det vi holder fast ved som former livet vårt, men det vi er villig til å gi slipp på
Gamle ting rommet så mange historier.
Det er slik det er med døden. Det finnes ingen formel for å gjøre sorgen mindre[...]
Vi skal ikke overleve vår barn. Det er naturstridig.
Bestefaren min sa bestandig: du kan ikke se hele himmelen fra ett vindu[...]
Jeg hadde i det miste av mitt liv håpet at moren min skulle se meg. At hun en dag - som om solen plutselig flommet inn i et mørkt værelse - og se meg som den jeg var og ikke bare skyggen til av alt jeg ikke var.