Bokelskere.no

Under langvarig mishandling ser følgende tanke ut til å melde seg :"det er kanskje meg det er noe galt med".Etter hvert forsvinner også "kanskje" fra denne tankerekken.Selvbildet er i ferd med å brytes ned når mishandlingen oppleves som fortjent.

Hadde kona klart å koke egget akkurat slik mannen ønsket det,hadde alt vært bra.Men siden hun ikke klarer det,så er slagene til pass for henne.

Familievolden foregår innenfor privatlivets fire beskyttende vegger.Og der har familievolden lenge fått være i fred-fordi det ikke er god tone å blande seg inn i andres privatliv,og fordi det for de fleste kjennes viktig å framstå med en fasade uten flekker.

Erfaringer viser at slekt,naboer eller andre nødig gir opplysninger om forholdene i hjem hvor mishandling finner sted. De fleste av oss vegrer oss for å se, og ikke minst for å gå inn i situasjoner av helt uholdbar karakter som vi på en eller annen måte får øye på.

Hun suget inntrykkene til sseg.Papegøyefiskenes stadige gnaging på korallrevet var en permanent bakgrunnslyd her nede,hvor korallene kunne ligne alt fra en hjerne til et abstrakt moderne kunstverk.En klovnefisk svømte dovent forbi henne.

Ordene er begre som gir minnene våre form, som holder på dem så de ikke renner bort. og derfor skulle hun lytte til hva han hadde å si. Ta ordene inn, drikke kaffen sin og lagre svarene hans et sted langt inne i sitt hardføre sinn der de ikke kunne skade henne og aldri gå tapt.

[...]men han kunne sverge på at sted like under håndflaten, noen centimeter unna, begravet i hans kones kropp, lå det en kjerne av noe som var forbundet med ham men likevel ikke var ham, som var forbundet med Gloria men ikke var henne, og at den kjernen glødet på en måte som aldri i universets historie hadde skjedd noe annet sted, men som hørte hjemme her, ville bli helt og fullt seg selv, unik som et ansikt eller fingervatrykk men i en enda renere form nå på urstadiet, ikke ferdig formet men likevel fullkommen, den strålte mot hånden hans, en ren, ubesmittet kjerne som langsomt skulle vokse og utvikle seg.

Et minne skytrer inn i bevissheten hans, et minne om den første gangen han følte hennes nærvær her på jorden, da hun ennå var bare en celleklump som hadde smettet inn i Glorias kropp - et lite kjødelig og håndfast mirakel. Han sa du er Gløden.

Jeg tenkte på deg. Om du ikke hadde dødd. Hvordan jeg ville hatt det. Hvem ville jeg ha vært. Du ville ha vært deg selv. Men ikke den samme som jeg er nå. Hva er det som former Jeget? Erfaringer. Kulturmønsteret man lever i. Hva mer? Jeg vet ikke. Det som er inne i deg. Hun sier, jeg vet ikke hva som var inne i meg og hva som ble puttet inn der av det livet jeg har levd. Det kan du aldri vite. Nei. Men det finnes et du som var der før du ble født og som ingen har formet eller forandret eller kan forandret,ikke Gloria, ikke jeg,ikke de andre.

Hun skulle bruke livet til å skape bilder på lerret,til å levendegjøre former og skapninger som ikke eksisterte andre steder, som aldri ville ha eksistert om det ikke hadde vært for hendene hennes.