" Livet, hadde U May sagt, er en gave full av gåter, hvor lidelse og lykke henger uløselig sammen. Alle forsøk på å oppnå det ene uten det andre var dømt til å mislykkes."
"Fra en av bokstablene i stuen tok hun ut en tjukk bok, som hun rakte meg.
- Opprøreren av Albert Camus.
Hun åpnet boken . Jeg leste den første linjen: " Hva er en opprører? Det er et menneske som sier nei." Det så ikke så vanskelig ut. Jeg følte at det angikk meg. Skulle det bety at jeg var en opprører?"
"Bøker er bra nok på sin måte, men en
fattig erstatning for livet."
Robert Louis Stevenson
"Ingen møbler er så sjarmerende
som bøker."
Sidney Smith
Men krokodiller kan ikke synge, pleier jeg å påpeke her hver eneste kveld.
Jo visst kan de det, svarer far veldig lavt. Krokodiller synger hvis man bare gir dem lov til det. Man må bare være veldig stille for å høre det.
Elefanter også?
Elefanter også. "
Verkene var alltid det som var det viktigste. Jeg måtte ta menneskene for det de gjorde, ikke for det de var. Siden jeg ikke virket overbevist, sa han med et lite smil:
- Å lese å like en roman som er skrevet av en jævel, er ikke det samme som å gi mannen tilgivelse eller dele hans meninger eller å gjøre seg til medskyldig , det er å anerkjenne talentet, ikke moralen eller idealet hans. jeg har ikke lyst til å ta Hergé i hånden, men jeg liker Tintin. Og du selv, da, er du helt uklanderlig? "
Jeg fant ut at forfatterne kunne deles i to kategorier: De som lar deg komme frem i tide, og de som får deg til å komme for sent. De russiske forfatterne forårsaket en lang, lang rekke gjensitinger. Når det begynte å regne, stilte jeg meg i et portrom for å kunne lese rolig videre. Tolstoj-perioden var en svart måned. Slaget ved Borondino medførte tre timers gjensitting. Da jeg noen dager senere forklarte for tilsynslæreren , en student som holdt på med doktorgraden, at jeg var kommet for sent på grunn av Anna Karaninas selvmord, trodde han jeg drev gjøn med ham. Saken ble ikke bedre da jeg innrømmet at jeg ikke hadde skjønt hvorfor hun hadde tatt livet av seg. Jeg hadde vært nødt til å bla tilbake for å se om jeg hadde gått glipp av beveggrunnen hennes. Han dømte meg til gjensitting to fritorsdager på rad. Den ene for å ha kommet for sent for n'te gang, den andre fordi Karanina var ei kjerring som det ikke var noe vits i å være så opptatt av. Det var greit nok for meg. Dermed kom jeg meg gjennom Madame Bovary.
Gamle far Albert drev forretningen sin med mesterhånd og skiltet med sin sosiale fremgang ved å gå med engelske tversoversløyfer, som han hadde en samling av, og som han med kjappe gløtt i speilet holdt i konstant fullkommen balanse. Når omsetningen hadde vært god, slo han seg fornøyd på den bulende vommen med begge hender.
- Der er formuen, og den kan ingen ta fra meg. "
Om mange debattanter må man spørre
seg selv:
Hjelper de til med løsningen-
eller hører de med til problemet?
Robert Jungk
Takk Kjell, både for vår gode kontakt i 2014. Jeg klager ikke på noe i denne forbindelse, var bare (som vanlig) litt fristet til litt pirk, fordi jeg visste du ikke ville ta det ille opp. Og som du selv sier , la oss fortsette å spøke, der er sannelig alvor nok!
Og jeg tror ikke heller du vil få noen som helst klager på det du kaller din spoiler. Et riktig godt nyttår ønsker jeg deg, og du feirer sikker på en glad måte.
Hei igjen, Karen!
Her må jeg i denne omgang bare få takke deg for fine ord fra deg til meg. Synes du nesten er for snill mot meg. Men jeg kan ikke la vær å være svak for smigrende ord. Jeg har rett og slett ikke råd til det !
Debatten du sikter til i din innledning, har jeg lagt bak meg. Jeg nådde rett og slett ikke frem. Og da må jo skylden ligge hos meg ? Jeg kan bære det. Jeg har aldri regnet meg til vinnerne i ulike debatter. For å bruke en utslitt frase: det viktigste er å delta. Akkurat i dette tilfelle kan det handle om alder og inngrodde forestillinger om det å kunne oppføre seg. Eller rettere det å ikke kunne oppføre seg.
Jeg runder av med en digresjon, siden du ser ut til å like slike: Min dattersønn, som er sju år får en liten irettesettelse av sin mor fordi han er for utålmodig. Spontant svarer han: " Ingen kan vel forvente at jeg skal være så tålmodig at jeg stiller meg ved et epletre og venter helt til en pære detter ned." Kan du få dette til å passe inn med ovenstående?
Ellers takker jeg for din interesse, som før sagt og ønsker også deg en nydelig avslutning av dette året.
Skrev jeg virkelig det? tror deg selvfølgelig og takker deg for det du kaller en "avsporing". Jeg har gjennom årene fusket litt med pensel og palett , derfor dro jeg frem dette som et argument. Sa jeg ibenholdt, selvfølgelig mente jeg elfenbein, og poenget er at selv om ivory ennå står på fargetubene (som svart , som strengt tatt ikke er farge i seg selv, som hvit heller ikke regnes for det), er der kommet forslag om at fabrikkene skal ta bort dette ordet. PÅ grunn av forbudet (heldigvis for det) mot å felle elefanter , eller enda verre fjerne deres støttenner , kun for at de har dette samt andre dyrebare mineraler i seg.) Jeg sitter og ser på to tuber nå, begge er nokså nyinnkjøpt den ene i olje den andre akryl. Begge heter Ivory-Black. (Selv om vi vet, håper å vite at de i dag fremstilles syntetisk.) Hvit er ikke så lett for kunstnere heller, ser du. Blyhvit var den mest populære, men er så til de grader giftig på grunn av at det høye innhold av bly som må til ,gir fra seg blygasser nok til å fylle lunger på kort tid. Zink er mye brukt, men lite likt , har en tendens til å mørklegge blålig i blandinger. I dag er løsningen titan. Enn så lenge. Jostein, tror du meg når jeg visste at ibenholdt (ebony) er et treslag, et meget påaktet sådan.(?). takk for påminnelsen, som takk gir jeg deg litt historie om fargelære "på kjøpet". Håper bare at dette ikke starter en ny diskusjon, på et felt jeg ikke er oppdatert på flere år. Og dette skulle vel handle om bøker, ikke om malerier, støttenner m.m. Ha en glad nyttårsfeiring!
" Det er en av livets ulykker at man
må lese tusenvis av bøker, bare for å
oppdage at man ikke hadde behøvd
å lese noen av dem."
Thomas de Quincey
Lillevi! Jeg er så til de grader enig med deg. Du er profesjonell og vet å formulere deg deretter.
På disse sider er du en perle! Jeg takker deg for alle dine kloke gode innspill i året som nå ebber ut, og ønsker deg et riktig godt nytt år!
Nei, du ordlegger deg klart nok som alltid , Jostein.Det må være mitt svar som må ha fått deg til å tro noe sånn. Og du har rett. Ikke alle disse ungdoms-versjonene har heller jeg klart å finne i fullstendig versjon oversatt til norsk. Og jeg må innrømme at enkelte av dem har jeg ikke lest på ny selv om jeg har fått en fullstendig utgave om dem, fordi jeg allerede "kjenner til" hovedpoeng og-ikke minst slutten. Har bare vært fornøyd med å ha fått dem, de står i min hylle. Og det var det.
Og at disse burde gitt oss unge, den gang, en klar beskjed om at dette var en forkortelse. Og noen unnskyldning til meg, er helt unødvendig på alle måter.
"Det lønner seg ikke å skrive bøker om
alminnelige mennesker.
Alminnelige mennesker leser ikke den
slags bøker."
Henrik Tikkanen
Hei, glemte deg nesten etter en lang, strabasiøs dag. Din sans for brevveksling. Mens kona var inne i en forretning for strikkegarn, nyttet jeg ventetiden til å stikk hodet som snarest innom et tilliggende antikvariat. Hadde jo ikke den tid jeg pleier å bruke på slike steder, men kom til å huske din tråd om brevveksling i litteraturen da mine øyne så tittelen "Brev til en venn". Sikkert ikke i den gaten du mener å befinne deg i, men siden den er regnet som en dokumentar skrevet av ingen ringere enn datter til Josef Stalin, Svetlana Allilujeva. (Et gripende og rystende menneskelig dokument sier forlaget (ashehoug 1967). Hele boken er brev til samme person. Denne personen er anonym, om han har forblitt det er kanskje mer usikkert. Det hører med til historien at jeg fikk boken for en symbolsk 10er. "Siden det altså var jeg", som innehaveren presterte å si. Aner ikke hvem han trodde han handlet med da jeg aldri før hadde besøkt dette
antikvariatet. Nettopp åpnet. Men, en tier er ok, særlig fordi jeg fikk pose på. Men tro det eller ikke, det var du og din tråd som falt meg i tankene da valget falt på denne.( Innbundet238 sider.)
"Hei, jeg synes du ordlegger deg godt. Kanskje jeg ikke egner meg til denne typen debatter nettopp for det du påpeker: Jeg greier ikke å holde diskusjonen i det faste grep, du nevner. Og digresjoner? Jo, jeg har hørt det før, og hvorfor skal jeg unngå dem, de er en del av meg i min skriving, og har alltid vært det. Som min venn og ubetalte (redaktør) alltid sa: Du ikke bare bruker digresjoner. Du er en digresjon. Fikk i grunnen ikke diskutert dette ferdig med ham. Vi hadde så god tid trodde vi, men for et år siden fikke han helt uventet hjertestans og døde. Og denne mannen var ikke bare min medarbeider, han var min nære venn siden første dag i skolen. Som jeg sa til hans enke lille julaften i år, hun satt å bladde i mine manus som hun ville sende meg, i redigert stand av ham, : Jeg får meg ikke til å skrive mer. Og det er sant. Det som er igjen er nok digresjonene, som du ser selv, dette ble nok en digresjon. Så jeg er selv klar over dette, noen kaller det bra, noen går trett av det, særlig i diskusjoner.
I denne diskusjonen ser jeg ikke den enigheten du påpeker. Jeg ser ikke at den jeg skriver til, på noen måte prøver å "høre" hva jeg sier. Kan ha noe med alder å gjøre, men her kommer i tillegg
det jeg kaller "Kulturkollisjon" med i bildet. Ingen er egentlig skyld i det. og for all del hvorfor skulle jeg nå egentlig blande meg inn.
Jeg er ingen rasist, noe de som kjenner meg vet. Det er nok for meg. Fordi rasisme er og blir avskyelig. Og det er da jeg mener det er nesten uhyggelig galt å gi barnet (i oss) og de barn vi har avlet som igjen har gitt oss barnebarn, skylden for noe de ikke aner hva er. Men tar vi bort et ord som neger i en klassisk barnefortelling, da gjør vi dem medskyldige i en skyld ingen har begått. Aller minst Astrid Lindgren og hennes avkom, slekt, venner. For da påpeker vi at noe var galt som ikke var galt, og som ikke er galt.
Hvis et enkelt ord, en meget gammel betegnelse på svart, i dette tilfelle hudfarge, skal bli et fy-ord, fordi de som har denne fargen mener det er det, da blir verden vanskelig, meget vanskelig.
Og helt unødvendig vanskelig. Det hjelper lite hvor enige eller uenige jeg og denne Mohammed er eller ikke er. Det er det jeg ikke greier å få frem. Ikke i debatt med ham, jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke punkt 4 i hans siste belæring av en 40 år eldre mann, som er så farlig, den kan tolkes som direkte frekk, ingen kan i denne sammenheng kunne si annet. Men punkt 2. man går ikke inn i en diskusjon med en læresetning, en tese som om dette skulle være et innslag som er nytt her på planeten. Skal man ha en smule ærbødighet for sin motdebattant, bør man først vite , prøve i alle fall å vite litt om dennes bakgrunn. Du sier i prinsippet er vi enige. Om hva da? det er det jeg ikke ser, kun hans oppfatning av at det han sier er ord han ikke kan ta i sin munn (så stygt er det!) nemlig neger og Hottentott. For da handler det i all tydelighet om religion! Og det er andre oppfatninger, jeg mener når blir det galt for en uten afrikansk bakgrunn å kalle en spade for en spade? Og dette med at ytringsfrihet fra meg , andre aktører og folk på private nettsteder som bokelsker.no . Det teller ikke. Bare norske myndigheter. Og der er vi der , der Orwell prøver å bevise at vi vil være i 1984. Vi var ikke der det omtalte år. Ikke i 2014 heller. Og jeg håper vi aldri kommer dit. uansett i min tid blir det neppe. OG mer tid har jeg i skrivende øyeblikk ikke. Vi får komme tilbake, dersom du kan ha interesse av det, Snakkes vel, som de sier her ute på flate Jæren. Takker uansett for din interesse. Ble du noe klokere? Ikke det? hadde jeg heller ikke ventet.
"Når bøker fødes i dag,
er det jordmoren som
skriker."
Thornton Wilder
Og det er du heldigvis ikke alene om å mene, Ole Larsen