Bokelskere.no

Leieboeren fremviste deretter en ekstraordinær glede ved å sitte opp til klokken tre eller fire om morgenen, mens han drakk whisky-og-vann, røkte sigarer; så inviterte han venner hjem til seg, de pleide å komme ved ti-tiden på formiddagen og begynte å bli svært glade i de små timene, da demonstrerte hvor perfekt lykkelige de var ved å synge sanger med et halvt dusin vers som besto av to linjer hver, og med et kor på ti linjer som ble sunget mellom hvert vers, og ikke bare sunget: de ropte frem sangene, alle som var til stede, på den mest entusiastiske og støyende måte, til stor ergrelse for naboene, og en spesiell ergrelse fra en annen gentleman som bodde i nabohuset.

Vi har aldri vært til stede på et slikt månedlig møte, og i den forbindelse kan det føles riktig å nevne, at grunnen til det, er at herrer på en høflig måte, men allikevel, er ekskludert. Mr. Bung, derimot , vår nye kirketjener, har blitt bedt om å møte foreningens øverste ledere, komiteen, en gang eller to, og vi kan stole på hans utsagn som bekrefter att alt som blir gjort i foreningen, blir gjort med streng orden og disiplin, hvilket innebærer at ikke mer enn fire kvinner får lov å snakke samtidig, uansett hvor god unnskyldning de har. "

Litt lærdom er en farlig ting, men litt makt er farligere; de tre søstrene brukte sin makt og valgte ut alle de gamle frøknene de kjente, og luket forsiktig vekk alle de unge. Gamle jomfruer triumferte, mens gifteklare døtre gikk til bunns i en hengemyr av fortvilelse, og det er ikke godt å si hvilken grad av voldelighet som dette ville ha iverksatt overfor søstrene Brown , om ikke skjebnen hadde grepet inn og forandret litt på folkets preferanser. "

Om vinteren, når våre føtter er vanlig, og forkjølelse ikke sjelden , da har vi Kvinnenes suppe-distribusjons-forening, og Kvinnenes Kull -distribusjons-forening, og Kvinnenes ullteppe-distribusjons-forening. Om sommeren, når det bugner av frukter med steiner i, og mageknip er svært omseggripende, da har vi Kvinnenes medisinutdeling , og Kvinnenes sykebesøkskommité, og hele året rundt har vi Kvinnenes barneundersøkelses-forening, ditto bibel og bønnebok-distribusjon og til slutt noe som kalles Sengetøy-til-barnesengers-månedlige-utlåns-forening. De to siste er de viktigste, garantert; det kan skyldes at de produserer mer velferd enn de andre, skjønt det skal vi ikke påstå at vi vet; men vi kan bekrefte,med det største alvor, at de skaper mye mer bråk og ståk og travelhet., enn alle de andre til sammen.

Mr Spruggins for kirketjener, ti små barn ( hvorav to tvillinger ) og en kone! "
Det var vanskelig å motstå denne, ti små barn, selve tittelen gikk rett til hjertet , og , med den rørende parentesen rundt tvillingene, dette interessante dobbeltproduktet fra naturens side, og, til slutt den forsiktige nevnelsen av konen, mrs Spruggins, ble det hele uimotståelig, det måtte bli suksess! "

Hun står nemlig alltid øverst på listen over veldedighet og hun er alltid den som gir mest til de fattige når det gjelder kull om vinteren og supper resten av året. hun ga forresten også tyve pund til listen for å skaffe nytt kirkeorgel, og ble så betatt da det nye orgelet spilte og barna sang, at hun lot seg besvime og ble båret ut av mannen som åpner kirkebenkene. "

En meget stille, respektabel og lett doven gammel herre, som i 12 år hadde vært hjelpeprest i en mindre kirke i sognet, døde en vakker dag, uten å ha gitt noe som helst beskjed om hva han hadde tenkt å gjøre. Denne omstendighet ga grobunn for to store spørsmål, hvorav det første var hvorfor han døde, og det andre var hvem som ville etterfølge ham. "

Han begynte også med extempore prekener, altså prekener som kom like fra hjertet og ikke fra det skrevne ark, og til og alvorlige fedre ble nå interessert.
En vinternatt krøp han ut av sengen sin klokken halv tolv, for å døpe en vaskekones barn over en utslagsvask, hvorpå kirkegjengernes takknemlighet overfor sin prest nådde nye høyder. "

De yngre kontoristene rundt ham døde som fluer, som om det skulle gå en dødelig sykdom blant dem, mens de eldre kontoristene, som sto over ham og som hadde stillinger som han traktet etter med lengsel i blikket, de levde videre, dag etter dag, som om de var udødelige."

Han er en høy og tynn og benet mann som alltid bruker svarte sko og svarte bomullsstrømper til sin lange svarte frakk, og han ser på deg, når du passerer stuevinduet hans , som om han ønsket at du var en fattig stakkar, så han kunne få gitt deg en omgang av den makten han har. Jo, bestyreren av fattighuset er et beundringsverdig eksemplar av en liten tyrann: han er mørk til sinns, bøllete og med et kraftig sinne; bøllete overfor sine underdanige, krypende for sine overordnede, samt misunnelig på myndighet og bestemmelse som kirkevergen har. Så er det sagt. "