Nå er det en stund siden jeg leste hans bøker. Synes de gode alle sammen, ble dratt fort inn i handlingen i bøkene. Kronologisk lesing så får man med seg mer av hvem hovedpersonen er. Pluss det kommer også an på hvilke av hans bøker man får tak i (biblioteket).
Arnaldur Indriðason er en krimforfatter som jeg lest mye av og som jeg vil anbefale.
Jeg så våren i dag.
Et lys av grønt gjennom snøen
i søkket der en elg hadde kvilt
i nattbeita.
En kvast av tyttebærlyng.
Dyret hadde brånt den fram
med varmen av sitt blod
Jeg dekket den til med snø igjen.
Varsomt.
Slik du breier over et barn
som har sparket av seg dynen i søvne.
Hans Børlis, Hans Børlis beste dikt, 2015
«Vårkjenning (Dagboksblar II)» ble først utgitt i 1962 i samlingen Ved bålet.
Jeg ble møtt med en betalingssperre
Leste meg opp om Sigmund Skard på Wikipedia. En interessant person som har skrevet mye sakprosa, gjendiktinger og oversettelser & dikt.
Dagens sitat :
Den som dreper den gale i seg, dør uten stemme.
Henri Michaux
Readninggirl30 er visstnok opptatt så jeg ønsker dere alle velkommen til nok en lesehelg. Der intet nytt om min spøkelsespakke. Solen skinner og gir etterlengtet vårvarme, men der har vært minusgrader om nettene (-1, -2). Regnet med at dere har allerede en bok i fanget eller på øret. Jeg har vært opptatt med andre ting enn lesing, men nå har jeg plukket fram :
Frå Asker til Eden : historia om Askerkretsen 1897-1924 av Alfred Fidjestøl, en ny vinkling på ekteparet Garborg og venner.
Omtale fra forlaget
Den såkalla Askerkretsen rundt Arne og Hulda Garborg og Marta og Rasmus Steinsvik på Labråten i Hvalstad i Asker, var ein kulturpolitisk maktfaktor som har vore med å endre og påverke korleis Noreg ser ut den dag i dag.
Eit lite og skiftande miljø bygde opp den riksdekkande landsmålsavisa Den 17de Mai, det alternative nasjonalteatret Det Norske Teatret, ein reetablert folkedans- og bunadstradisjon og sette i verk ei rad større omsetjingsprosjekt, frå Homer til Holberg. Dei arbeidde med å gjere det norske folket meir heime i sitt eige land, samstundes som dei etter opprivande oppvekstar og vaksenliv freista å etablere personlege heimar for seg sjølve og familiane sine.
Berre kilometer unna den parallelle Lysakerkretsen, omkring mannsidolet og polfararen Fridtjof Nansen, putla ein sjukeleg og hypokondrisk gjeng landsmålspionerar i åkeren, og freista å omskape ein konkret hage i Asker til ein Edens hage for det nye Noreg.
Ønsker meg : Hans Jonas : ein introduksjon av Alfred Fidjestøl, men den er ikke å oppdrive så langt. Anbefalt av Sigurd Hverven, FB-venn.
Brikkevevede bånd fra Oseberggraven - Gjenskaping av teknikker og motiver by Bente P. Skogsaas kommer jeg til å kjøpe snarest fordi antall er ikke stort og her gjelder seg å handle fort før de forsvinner. Denne boken er den siste i serien Oseberg - Kulturarv fra vikingtiden. Da har jeg alle hennes 4 bøker. Den engelske versjonen kommer snart noe som hennes utenlandske venner er glade for.
Jeg leste nettopp at Dag Solstad gikk bort i går.
"Solstad døde fredag kveld. Solstad døde av hjertestans etter et kort sykehusopphold. Kona Therese Bjørneboe var ved hans side da han døde."
Dette er en bok jeg ble anbefalt å lese av Sigurd Hverven
Økende interesse for tanken for Hans Jonas i den engelskspråklige verden gjør dette siste bidraget til arven hans av Lewis Coyne spesielt velkommen. Coynes prosjekt har tre grunnleggende mål. Mest fremtredende blant dem er målet om å bevise den strukturelle enheten i Jonas sin filosofi. Altfor ofte er det gjennom linsen til en underdisiplin at leserne møter arbeidet hans. Coyne demonstrerer at Jonas, hvis tanke omfatter fenomenologi, politisk teori, bioetikk og idéhistorie, tenker på et overordnet mål for sin filosofi. Coynes andre og tredje mål er å klargjøre arten av Jonas sine primære teoretiske påvirkninger, Heidegger og Aristoteles.
Coyne begynner der Jonas begynte studiet: den gnostiske religionen. I følge Coyne fungerer Jonas sitt teoretiske prosjekt, i alle dets forkledninger, som et korrektiv til den moderne metafysiske separasjonen mellom mennesker og den naturlige verden. Dette perspektivet var forankret i det tidlige gnostiske verdensbildet. Coyne navigerer i dette terrenget ved å peke på tre par årsakssammenhenger som finnes i Jonas sin beretning om moderne gnostisisme: (1) dualistisk metafysikk og moderne nihilisme, (2) devaluering av den naturlige verden og den nåværende økologiske krisen, og (3) eskatologiske løfter og bioengineering.
Etter å ha detaljert Jonas sin kritikk av moderniteten, fungerer kapittel 2 og 3 i Coynes monografi sammen for å behandle Jonas sin ambisiøse naturfilosofi, som Coyne berømmer som et vellykket korrektiv til moderne gnostisisme og til et av dens farligste uttrykk: [Sluttside 140] Heideggers eksistensialisme. I følge Coyne sikter Jonas mot en ontologi som står for bredden av væren så vel som menneskets unike. Som Coyne påpeker, avhenger en mer overbevisende fenomenologisk beretning om kroppslighet, som Jonas tilbyr, nødvendigvis av å observere de komplekse metabolske og teleologiske prosessene som virker innenfor organisk vesen. Denne innrømmelsen åpner for at Jonas kan tilby en rekonstruksjon av Aristoteles' teleologiske naturfilosofi.
For Jonas, som for Aristoteles, dannes naturen i samsvar med den progressive oppstigningen av organisk liv— fra encellede organismer til mennesker. Prinsippet som animerer alle organiske vesener er metabolisme, der alle vesener formelt opprettholder seg selv i en prosess med selvorganisering. Nøkkelen her er dialektikken som spiller i Jonas sitt arbeid mellom det enorme mangfoldet i det organiske livet og dets samhørighet med og avhengighet av naturens bredere monisme, som Coyne gjør klokt i å understreke. Coyne mener Jonas sin naturfilosofi er både teoretisk og praktisk verdifull for å overvinne moderne gnostisisme, som krever at naturen gjenvinner sin rette verdighet.
Det neste temaet Coyne behandler er Jonas sin aksiologi, som han anser som relativt underutviklet. For ytterligere å undergrave gnostiske antakelser om modernitet, tilbyr Jonas en teori om verdier. Coyne nuller inn på to av Jonas sine svar på Humes berømte skepsis: (1) det faktum at vesener sier “Yes” til livet avslører en preferanse for å være fremfor absolutt ingenting; og (2) intuitiv sikkerhet gir at bare evnen til å ha formål er et gode i seg selv. Coyne avviser det første svaret med den begrunnelse at forekomsten av subjektive formål i individuelle tilfeller av væren ikke gir status som full objektivitet. Jonas sitt andre svar på Hume Coyne mener kan suppleres med et “soft” relativistisk forsvar via en beretning om vår hermeneutiske situasjon. Riktignok kan man spørre seg om ikke Jonas ville være på vakt mot denne strategien som en for stor innrømmelse til historisk relativisme.
Til tross for manglene ved Jonas sin aksiologi, konkluderer Coyne med at fordi Jonas har klart å bevise at naturen har slutt, har han med suksess gitt moralsk hensyn til naturen, og dermed muliggjort et grunnlag for en ansvarsetikk. En annen nøkkel til å bekjempe moderne gnostisisme er med et kantiansk imperativ, men rettet mot fremtidige generasjoner. Den enestående teknologiske trusselen født ut av den vitenskapelige revolusjonens gnostiske tendens nødvendiggjør en tilsvarende plikt for å sikre menneskers fortsatte eksistens.
In lieu of an abstract, here is a brief excerpt of the content:
Reviewed by:
Moriah Poliakoff
Brikkebåndene fra Oseberg ,
Tekstilane i Osebergfunnet
Nå er 3. bind i serien om brikkevevede bånd klar den 19. mars.
"Brikkevevede bånd fra "Oseberggraven - Gjenskaping av teknikker og motiver av Bente P. Skogsaas"
Båndene er basert på bånd funnet i Osebergskipet. De er røntgenfotografert slik at mønstrene kommer fram og kunne tegnes av. Vikingkvinnene brukte silketråder i sine bånd, så her har det vært handel med utlandet. Bøkene kan også fås på engelsk også.
Jeg kom tilfeldigvis over denne info på FB, da jeg var innom i går og sendte Bente en email.
Om en ikke lager / vever båndene så er historien veldig interessant + det er vår kulturarv.
Det var Solkverv igaar,
det var Solkverv igaar,
— hei hopp, hipp hipp, hurra!
Og sjaa dermed so snur
det seg atter til Vaar.
Hei hopp, hipp hipp, hurra!
Herregud kor den Soli ho gyller paa Snjo!
Og ho tykkjest meg blenkja so nytvegi no,
og ho smiler mot Joli so livande glad.
— Hei hopp, hipp hipp, hurra!
Her skal grønkast og gro,
her skal grønkast og gro,
— hei hopp, hipp hipp, hurra!
Jau, for Soli kjem atter
med Bota-von no.
Hei hopp, hipp hipp, hurra!
Burti Bakken skal Biomen faa sola seg enn,
medan Lerka og Sysvort skal tralla igjen,
og fortelja, at Verdi igrunnen er bra.
— Hei hopp, hipp hipp, hurra!
Per Sivle
Bokomtale (Amazon)
Hans Jonas: The Integrity of Thinking gir den første overordnede beretningen om arbeidet til Hans Jonas. Mens Jonas ikke er den mest kjente tenkeren i det tjuende århundre, David J. Levy viser at han er en av de viktigste. Levy dekker filosofens liv og hans bidrag til religionshistorie, filosofisk biologi, filosofisk antropologi, etikk og teologi. Jonas sitt arbeid er plassert i forhold til hans første intellektuelle mentor, Martin Heidegger, så vel som arbeidet til slike relaterte tenkere blant hans samtidige som Eric Voegelin.
Levy setter Jonas sitt arbeid inn i den historiske og filosofiske konteksten av hans liv og tid, og oppsummerer Jonas sine opprinnelige prestasjoner på felt så tilsynelatende forskjellige som historien til gammel gnostisisme, biologiens filosofiske betydning, etikkproblemene i en teknologisk tidsalder, og teologiens mysterier, samtidig som de demonstrerer den bemerkelsesverdige enheten av tema og formål som ledet hans ulike undersøkelsesfelt.
Jonas sitt arbeid vil bli stadig viktigere i årene som kommer ettersom vi møter problemene som produseres av dagens utvikling innen teknologi som biologisk ingeniørfag. Slike spørsmål var av spesiell interesse for ham, og han var unik blant sine filosofiske samtidige når det gjaldt å vie oppmerksomhet til dem. Hans veltalende skrifter om disse temaene bringer visdom og sunn fornuft forankret i Jonas sin egen historiske og biografiske opplevelse av menneskelivets skjørhet og det felles beste. Etter å ha begynt sitt akademiske liv i Tyskland mellom verdenskrigene, tjenestegjorde han senere i den britiske hæren gjennom hele krigen mot Hitler.
I motsetning til de spredte verkene, antologiene og essayene som er tilgjengelige for øyeblikket, gir Hans Jonas: The Integrity of Thinking en sårt tiltrengt enkelt, sammenhengende oversikt over de ulike feltene som Jonas oppmerksomhet ble trukket til, og bringer frem den enhetlige, systematiske kvaliteten på Jonas. filosofisk tilnærming.
19.06.22 laget NrK en dokumentar - Set it Free, en dokumentar om Radka Toneff
Radka Toneff ville vært 70 år den 25. juni. Jazzklubben sender dokumentaren Set it Free - et portrett av Radka Toneff som endte sitt liv bare 30 år gammel. Vi hører opptak fra barndommen hennes og historien fortalt gjennom moren, Sis, Søsteren Jana, venninnen Nina Kjølaas samt Arild Andersen og Alex Riel. Ved Karen Frivik
[Bokanmeldelse på NrK](På NrK - Marta Breen: Radka Toneff – Hennes korte liv og store stemme
Lytter man på Spotify så kan man hente opp hennes album
Legger til :
Reportasje fra Aftenposten - Radkas fineste øyeblikk
Reportasje fa Morgenbladet - Forut for sin tid
Høres interessant ut. Måtte google for navnet var ukjent. På NrK - Marta Breen: Radka Toneff – Hennes korte liv og store stemme. Hører en del jazz på Spotify og jeg søkte på navnet og hører henne synge - nydelig stemme.
Ikke mennesker jeg kan regne med, av Kyrre Andreassen & Lorden av Tore Renberg er begge to allerede på min ønskeliste. Sanser at du & Laila opplever boken "Ikke mennesker jeg kan regne med" noe annerledes - noe som er interessent.
Det skal bli interessant å vite hva du synes om boken. Den har fått blandet mottakelse. Den er også aktuell mht kvinnedagen. Boken er på min ønskeliste så langt. Vi mennesker er noen ganger merkelige hvordan vi reagerer på indre trussel som hovedpersonen opplever.
Tror Readninggirl30 er opptatt denne helgen så jeg ønsker dere alle velkommen til en ny lesehelg. Denne fredagen var jeg som vanlig på posten og spurte om de hadde funnet min spøkelsespakke - det hadde de ikke. Mildvær her på vestlandet, men der var noen dager hvor regnet pøste ned.
Iom 8. mars er kvinnedagen har jeg funnet fram en aktuell bok jeg har hatt i bokhyllen en tid:
Vi var mange : kvinneaktivister fra 70-tallet forteller av Ellen Aanesen
Kvinnene det fortelles om i denne boka, vokste opp i «husmortida», i et Norge hvor de fleste kvinner verken hadde utdannelse eller egen økonomi. Krisesentre fantes ikke, homofili var forbudt, og det var ulovlig å bo sammen uten å være gift. For ugifte var det vanskelig å få tak i prevensjon - og så seint som i 1968, døde den siste kvinnen som følge av en illegal abort. 70-åras nye kvinnebevegelse varslet en helt ny tid. Kravene kvinnene stilte ble sett på som radikale og provoserende på en måte som er vanskelig å fatte i dag. Dette er ei bok om og med noen av dem som gikk i tog, samlet underskrifter, lagde bråk og ikke ga etter for motstanden. Aktivistene forteller om de viktigste sakene den gang, og om sine personlige erfaringer med kampen for kvinners rettigheter og likeverd. Hvorfor ble de med? Hva gjorde det med livet deres?
Bergliot Lie jobbet for likelønn for nesten 100 år siden – Bergliot
Lie er en av mange kvinner som fortjener mer oppmerksomhet, sier
forsker.
Til tross for hundre år med kamp, er det fremdeles ikke likelønn i Norge. Menn tjener i snitt 13 prosent mer enn kvinner.
Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjener 8 prosent mindre enn menn, ifølge regjeringen.
En som jobbet spesielt for likelønn både nasjonalt og internasjonalt, var norske Bergliot Lie.
Hun ledet Norske Yrkeskvinners Landsforbund gjennom flere år, gikk på møter i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og skrev til slutt en bok om forskning på likelønn i 1959.
Boken het «Lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av samme verdi».
– Bergliot Lie gjorde betydelig innsats for norsk likelønnspolitikk som fikk direkte konsekvenser, sier Victoria Ciobanu Austveg, forsker ved Institutt for forsvarsstudier og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.
De første kravene om likelønn
Norske kvinner begynte å kreve lik lønn for likt arbeid allerede i 1880- og 90-årene.
Kravene kom først og fremst fra kvinnelige arbeidere og arbeiderbevegelsen.
– Dette var starten på et kvinnekrav som aldri skulle forsvinne, skriver Austveg på norgeshistorie.no.
Det ble faktisk innført likelønn for kvinner og menn allerede i 1920, men bare for dem som jobbet i staten.
De som jobbet andre steder, som for eksempel i private fabrikker, opplevde fremdeles store forskjeller i lønn.
Teksten hentet fra Wikipedia . Gratulerer med dagen
I Norge
Det første arrangementet med tilknytning til kvinnedagen fant sted i Norge i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et folkemøte for fred.[5] Kvinnedagen ble ikke regelmessig markert i Norge før etter annen verdenskrig.[6] Frem til 1970-årene ble dagen bare markert gjennom små arrangementer av organisasjoner med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti (NKP), og de borgerlige kvinneorganisasjonene tok derfor avstand fra dagen. Fra 1970-årene endret markeringen karakter og fikk en bredere profil, etter at den nye kvinnebevegelsen hadde begynt å markere dagen også internasjonalt. I 1972 tok en gruppe fra Kvinnefronten i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet.[6] I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Som i andre vestlige land har dagen de siste tiårene av 1900-tallet fått en mer tverrpolitisk profil, i stedet for å være direkte knyttet til den radikale venstresiden. I 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.[7][8]
Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. Arrangementene har alltid vært i privat regi, men det er vanlig at flere organisasjoner samarbeider. I flere norske byer, bl.a. Oslo, var det i 1970- og 80-årene vanlig med to 8. marstog med ulike arrangører, på grunn av uenighet mellom kvinneorganisasjonene. Den gangen brøt Kvinnefronten ut og laget sitt eget alternative arrangement, mens de andre kvinneorganisasjonene stod bak det andre arrangementet; konflikten skyldtes at Kvinnefronten var del av AKP-bevegelsen, som de andre kvinneorganisasjonene ikke ville samarbeide med. Fra 2022 har Oslo igjen hatt to 8. marstog, etter kritikk av transfobi.[9] I byer som Bergen og Tromsø har feminister samlet seg om et felles arrangement, med en inkluderende profil, der alle feminister uansett kjønn har stemmerett på parolemøtene. 8. mars-initiativet i Bergen har uttalt at 8. mars i Bergen bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme og blant parolene i 2024 var «transkamp er kvinnekamp», «fremtiden er interseksjonell» og «Bergen for inkluderende feminisme»
Dette er den andre boken av Jamil Zaki. Ja, jeg kunne ikke la være å kjøpe hans 2 bøker (Adlibris.com/no). Disse bøkene vil tilføre meg stoff som jeg vil reflektere over. Den nederste teksten er hentet fra Standford Magazine. i disse dager er mye som kommer opp som sjokkerer oss tvert. Da kunne sortere ut følelser & tanker som kommer fortløpende, fordi vi trenger verktøy som gjør oss bevisste på strømninger som kommer mot oss som en foss somme tider. Boken/bøkene er skrevet på engelsk, ingen oversettelse så langt.
Bokomtale
Kynisme gjør oss syke; Stanford Psykolog dr. Jamil
I tusenvis av år har folk kranglet om hvorvidt menneskeheten er egoistisk eller sjenerøs, grusom eller snill. Men nylig har svarene våre endret seg. I 1972 var halvparten av amerikanerne enige om at folk flest kan stole på; innen 2018 gjorde bare en tredjedel det. Ulike generasjoner, kjønn, religioner og politiske partier ser ikke ut til å være enige om mye, men de tror alle at menneskelig dyd fordamper.
Kynisme er et forståelig svar på urettferdighet og ulikhet. Men i mange tilfeller er det feilplassert. Dusinvis av studier finner at folk ikke klarer å innse hvor snille, sjenerøse og fordomsfrie andre egentlig er. Og kynisk tenkning forverrer sosiale problemer: når vi forventer det verste i folk, tar vi det ofte ut av dem.
Men vi trenger ikke å forbli fast i denne kynismefellen. Gjennom vitenskap og historiefortelling formidler Jamil Zaki hemmeligheten for å slå tilbake kynisk tenkning: håpefull skepsis: tenke kritisk om mennesker og våre problemer samtidig som vi hedrer og oppmuntrer våre styrker. Langt fra å være naivistisk, er håpefull skepsis en presis måte å forstå andre på som kan balansere vårt syn på menneskets natur på nytt. Etter hvert som flere av oss gjør dette, kan vi ta skritt mot å bygge den verden vi virkelig ønsker.
Standford Magazine Joel Stein, is a writer in Los Angeles.
Ja, OK, Stanford, veldig morsomt. Be fyren som skriver kyniske humorstykker om å anmelde en bok som heter Hope for Cynics: The Surprising Science of Human Goodness. Han vil lese de imponerende argumentene til Jamil Zaki, professor i psykologi og direktør for Stanford Social Neuroscience Labde, og få en åpenbaring der han omfavner håp, og deretter skrive en bokanmeldelse som vil vinne de lamme prisene som gis til alumnimagasiner. Ser du det, Stanford? Du mislyktes.
Bortsett fra at Zaki gjorde noe jeg ikke forventet. Karakteren han følger gjennom boken — mens han vever inn personlige historier, psykologi-studier, statistikk og anekdoter om håpefulle mennesker— er Emile Bruneau, ’94, nevrovitenskapsmannen som dro til krigssoner for å bruke vitenskap for å fremme fred før han døde ved 47 år. av hjernekreft. Og den kjekke, snille, myke, gigantiske rugbyspilleren og beboerassistenten i Branner året jeg bodde der som skrivelærer.
Der forebyggende angrep får frem det verste i andre, får trossprang
frem sitt beste
Så jeg var klar for Zakis talsmann for “håpefull skepsis,” som han først fikk oppmerksomhet for da hans TEDMonterey-foredrag, “How to Escape the Cynicism Trap,” ble sett mer enn 3 millioner ganger av folk som ikke er meg. Og jeg var sannelig overbevist. Mye av argumentet hans stemte overens med det jeg hadde skrevet i boken min In Defense of Elitism: Why I'm Better than You and You Are Better than Someone Who Didn't Buy This Book. Troen på at mennesker er egoistiske, grådige og uærlige maskerer seg som visdom, men er faktisk en falsk nihilisme som tjener som rettferdiggjørelse for å handle dårlig. Kynisme, skriver Zaki, “er et verktøy for status quo.”
Zaki presenterer en konverteringsfortelling der han er motløs over klimaendringer, rikdomsulikhet, raserettferdighet og demokrati for å stole på folks evne til å arbeide for det felles beste. Og det gjør han, blant annet ved å bevise at det som har gjort mennesker til den mest suksessrike arten siden utryddelsen av kritt-paleogen er vår evne til å samarbeide. “Det er ingen ryddig skille mellom seg selv og andre, skriver han.
Han avslutter boken med å gi smarte råd om hvordan vi hver for oss kan bli mindre kyniske, selv om han ikke spesifikt instruerer leseren om hvordan han skal gjøre dette og også beholde jobben som humorforfatter. Men den virkelige løsningen, som han skriver gjennom hele boken, er ikke i de 11 tipsene i vedlegg A, “A Practical Guide to Hopeful Skepticism.” Det er det han siterer Emile som sier på slutten av boken om vårt medfødte potensial for fred: “Denne kraften er i oss og felles. Det eies ikke. Og den beste måten å aktivere en felles styrke på er å være et fellesskap.”
The Guardian Hope for Cynics by Jamil Zaki review – beating the ‘trust recession’.
Sekar Writes
Learning & the Brain
Good Life Project
Fast Company
Interessante artikler.