Faktisk viser mange ulike studier at vi voksne, som ikke er vokst opp med en skjerm i hånda, er like digitalt kompetente som yngre generasjoner. Heller ikke de som har laget all teknologien vi omgir oss med, hadde den da de var barn. De klarte å lage den likevel.
Argumentasjonen fra teknologioptimistene som dytter apper og dingser inn i livet til ungene våre, er ofte levert med andpustenhet, som om noe haster. Teknologien har ikke bare "kommet for å bli", men er et "tog som går fra oss" og er noe vi, og særlig barn og ungdom, "er nødt til å lære oss å bruke".
Jeg forstår ikke hvor hastverket kommer fra.
Sivile bygninger som er ødelagt er også overdrevet: https://miff.no/gaza-stripen/2024/06/27rapport-16-av-bygningene-pa-gaza-er-odelagt.htm
https://miff.no/terrorkrigen-mot-israel/2024/03/26idf-har-gjort-mer-for-a-beskytte-sivile-en-noen-andre-militaerstyrker-i-historien.htm
Jeg hadde tenkt å la dette være siste ord, men siden du og Lillvevi argumenterer for dette linker jeg til tre artikler: https://miff.no/terrorkrigen-mot-israel/2023/12/07syv-grunner-til-a-ta-dodstallene-fra-gaza-med-en-stor-dose-skepsis.htm
“We know you as the hero of the drama, and we’re gathered to see what you’ll do.” [ … ]
“I think that must be why the hero has taken refuge in this corner. He’s scared at his heroism — he shrinks from his part.”
God helg alle sammen!
En litt travel adventshelg her, men det blir tid til å lese krim i form av Kristina Ohlsson sin bok, Isbryter. Dette er bok nummer to fra en liten bygd i kyst-Sverige, med mysterier og mulig drap.
Plutselig har jeg fått sansen for lydbøker også, og akkurat nå lytter jeg til nylig avdøde Thomas Hylland Eriksen, når han leser fra sin bok Syv meninger med livet.
Å skape en tekst gir så enormt stor glede. Ved å sette ord på papiret og fange tankene våre i et format som kan bevares for ettertiden, skaper vi også mening for oss selv, i vårt eget liv. Hver gang vi skriver noe, setter vi spor etter oss selv, gjør oss selv litt udødelige.
Skal vi virkelig gi det til maskinene?
De tre jentene som ser ned i skjermen på vei hjem fra skolen, ser ikke naturen rundt seg, oppdager verken ekornet på strømledningene eller meitemarken på bakken, er ikke i kontakt med den kroppen som er verden, og dermed heller ikke med sin egen kropp.
Det kan ikke endres i etterkant, så pinlig nøyaktighet er tingen :)
(...) vil jeg benytte anledningen til å minne om et av litteraturens viktigste kjennetegn, nemlig dens langsomhet.
Jeg tenker ikke nå på hvor lang tid den tar å lese, men på hvor lenge den kan virke, og på det merkelige fenomenet at selv litteratur skrevet i andre tider med radikalt andre og noen ganger dypt fremmede forutsetninger fortsatt kan snakke til oss. Og ikke bare det, men også si oss noe om hvem vi er, noe som vi uten den ikke ville ha sett, eller ikke sett slik.
Da mener du at Hamas rapporterer et lavere tall enn det som er tilfelle eller ikke vet. Jeg derimot mener Hamas overdriver tallene.
Eg og glede meg - takk for tipset! Vi får utveksle synspunkter utpå nyåret :)
Da var siste bok lest i forbindelse med å fullføre denne lista. Jeg er kjempefornøyd! Da jeg begynte å følge disse utfordringene, tror det var i 2017, hadde jeg lest lite i mange år pga sykdom. Det betød at jeg måtte bruke flere bøker på flere punkter for å få det til. Det året leste jeg ca 28-30 bøker for å fylle de 50 punktene - og det ble lest totalt 42 bøker. I år er jeg oppe i 50 bøker på 52 punkt - og det har så langt blitt lest 79 bøker i 2024. Ikke det at det er noe mål i seg selv å lese flest mulig bøker, men det er en seier og en glede å igjen kunne nyte leselysten!
Den (boken) er da et objekt, tilgjengelig for et hvilken som helst subjekt der ute. Da reverseres prosessen på en underlig måte, for når boken leses av leseren, oppheves på lignende vis skillet mellom objektet og subjektet, og det blir uklart hvor boken befinner seg: i leseren eller i objektet i hendene til leseren? Og hvem tilhører forestillingene som da tar plass i leserens hode? Boken eller leseren? Begge? I alle fall ikke forfatteren, som mens forestillingene utspiller seg i leserens hode, kanskje legger våte klær i en tørketrommel i et lite vaskerom et helt annet sted i verden og tenker på et stykke sjokolade som ligger i skapet på kjøkkenet.
Så bra! Jeg fikk inntrykk av at det var en bok med mange forskjellig tolkninger. Ofte får en med seg flere detaljer, eller ser ting på en annen måte ved annen gangs gjennomlesing. Jeg gleder meg stort over å høre andres tanker og innspill, og der er du god. Håper du blir med om jeg eller noen andre tar opp tråden til en Doppler samtale :)
Doppler er bra! Kanskje jeg tar en gjen-lesing :)
Det er alltid interessant å lese igjennom lister over gode bøker. Ikke mennesker jeg kan regne med er en av hovedbøkene i bokklubben neste gang. Den har jeg tenkt å få med meg, den høres morsom ut å lese. Polakken står allerede på ønskelista mi.
Hvorfor uttaler du deg ikke når det blir snakket negativt om Israel? Det blir fremstilt som det er sannheten. Ofte blir dette fremstilt slik i norske medier også. Bør Holocaust ses fra flere perspektiver?
Ordtaket «Den som tier samtykker» fikk meg til å respondere på innlegget ditt. Det jeg først og fremst er uenig i, er om dette er forumet du skal bruke til å kjempe for ytringsfriheten i denne saken. Dernest reagerer jeg på din bastante måte å uttale deg på. Hvem er du, til å bedømme hva som er løgn og hva som er sannhet? Jeg håper du tar deg tid til å studere dette bildet som fint illustrerer at du skal evne å se saken fra flere perspektiver for å forstå hele sannheten.