Jeg ser på livet både som en komedie, en trist film og en skrekkfilm.
Jeg liker å forholde meg til ulike sjangre.
Men det aller viktigste er originalitet. Å ikke kopiere andres liv, men leve sitt eget.
Gaza Notebook
(2021-2023)
At fifth grade, I visit the school library.
On a wall by the door, a poster claims,
«If you read books, you live more than one
life.»
Now I’m thirty and whenever I look at faces
around me, old or young, on each forehead I
read:
«If you live in Gaza, you die several
times.
Mosab Abu Toha
Verset er hentet fra diktet Gaza Notebook (2021-2023)
Forest of Noise
poems
Alfred A. Knope, New York - 2024
«You cannot continue to victimize someone else just because you yourself were a victim once - there has to be a limit.
Edward Said (1935-2003)
Gripende dikt - ord blir overflødige.
The only advantage to growing old is that one loses one’s appetites. After the age of sixty-five one wishes to travel less, eat less, own less. At that point, there is no better way to end one’s day than a few sips of an old Scotch, a few pages of an old novel, and a king size bed without distractions.
Everything in Our World Did Not Seem to Fit
Once they started invading us, taking our
houses
and trees, drawing lines, pushing us into
tiny places.
It wasn’t a bargain or deal or even a real war.
To this day they pretend it was.
But it was something else.
We were sorry what happened to them but
we had nothing to do with it.
You don’t think what a little plot of land
means
till someone takes it and you can’t go back.
Your feet still want to walk there.
Now you are drifting worse
than homeless dust, very lost feeling.
I cried even to think of our hallway,
cool stone passage inside the door.
Nothing would fit for years.
They came with guns, uniforms, declarations.
Life magazine said,
«It was surprising to find some Arabs still in
their houses.»
Surprising? Where else would we be?
Up on the hillsides?
Conversing with mint and sheep, digging
in dirt?
Why was someone else’s need for a home
greater than our own need for our own
homes
we were already living in? No one has ever
been able
to explain this sufficiently. But they find
a lot of other things to talk about.
Naomi Shihab Nye
Everything Comes Next
Collected & New Poems
Tomorrow I’ll Write
At night he says: «Tomorrow. I’ll write,»
but there’s nothing at all to back up his
words;
the heavens’ frost laughs in his face,
and the cackling of mocking ice is heard.
Don’t pride yourself on tomorrow’s prize -
when you have no notion of what it hides.
Shemtov Ardutiel, 14th century
Hymns & Qualms,
New and Selected Poems and Translations
By Peter Cole
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Med The hero of ages lukkes døra for den første triologien i Sandersons Mistborn-saga. Riktig nok etterfulgt av en serie til på fire bøker, og med ytterligere planer vil Mistborn-serien raskt inneholde et to-sifret antall bøker. Alt er som det skal være i fantasy-sjangeren.
Apropos fantasy-sjangeren. En tenker at selv her må det tegnes en grense for hva det er forsvarlig å utsette leseren for. Men se, grenser er til for å brytes.
Jeg kan se for meg Brandon Sanderson sitte med excel-arket sitt og se på den lange listen med løse tråder etter de første bøkene. Hvordan i all verden skal han ordne opp i dette tenkte han sikkert.
Han går hvertfall metodisk til verks, og uten å røpe for mye klarer han å komme til en konklusjon, men for en omstendig prosedyre han utsetter oss for.
Mye av flyten fra de to første bøkene er borte og kanskje kunne Sanderson bare roet seg ned litt, latt noen dører være åpne, for sluttresultatet er anstrengt, møysommelig og egentlig ikke særlig engasjerende.
Mulig jeg bare har fått en liten fantasy-overdose og trenger en liten nedkjølingsperiode. Hvertfall triller jeg ikke mer enn fire av ti inkvisitor-hoder for denne boka her.
I dag ryddet jeg i noen papirer - da fant jeg dette diktet som ett av mine barnebarn skrev etter sitt første møte med norsk vinter.
Norway
Norway, Norway
High, high
High all the way
up to the sky
Cold sunny
Mostly cold
Norway.
By Aida,
6 years old
Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.
Joh Michell
Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999
Bibliolexicon
Bibliobibule
One who reads too much
Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books
Bibliodemon
A book fiend or demon.
Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books
Bibliographe
One who describes books
Biblioklept
One who steals books
Bibliolater
One who worships books
Bibliolestes
A book robber or plunderer
Bibliomancer
One who practices divination by books
Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately
Bibliomaniac
A book lover gone mad
Bibliophage
One who eats or devours books
Bibliophile
One who loves books
Bibliophobe
One who fears books
Bibliopole
One who sells books
Biblioriptos
One who throws books around
Bibliosopher
One who gains wisdom from books
Bibliotaphe
One who buries or hides books
Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999
Et innholdsrikt og vakkert ord!
Tsundoku
I Japan har de et eget ord for «hoarding» books.
The term Tsundoku combines the words tsunde meaning to stack things, oku which means to leave for a while, and doku reading. So, Tsundoku is basically when you get books and just let them stack up without actually reading them.
Et maktvakum har oppstått etter første bok sin store finale. Og heldigvis står det nok av adelsmenn i kø for å sikre at andre bok ikke får et spenningsvakum.
Vår hovedperson Vin får derfor nok av utfordringer å bryne seg på, for ikke bare står et sammensurium av ufine karakterer klar for å hogge hodet av alle, i tillegg er ikke denne elektrolytt-kuren hun går på så lett å finne ut av.
Det nærmer seg altså hærer fra alle himmelretninger, og i blant de, er ikke noen av de veldig blå i huden? Og høye? Veldig høye? Sanderson går fra lett lek med elektrolytter i første bok til maksimum fantasy-sjanger i andre bok.
Samtidig som all denne krigingen foregår, ligger tåken enda tykkere, nå blir den heller ikke borte om dagen, det er noe fryktelig muffens på gang her folkens.
Ikke for å snakke stygt om Sanderson, Jeg har jo tross alt nettopp begynt å lese på han. Det er jo solid opplegg dette, episk på alle fronter omtrent, kanskje bortsett fra på terningen. Igjen blir det en vanlig solid 4-er på en vanlig D6.
Avstanden ligger i karakterene til Sanderson, som er gode. Bare ikke gode nok. Så får jeg fullføre trilogien før jeg triller alle rollespill-terningene, men jeg begynner å tvile på at jeg møter noe særlig til overraskelse.
En eller annen gang i fortiden, eller fremtiden, er det meste gått til helvete. Altså det regner aske, og om kvelden kommer tåken. Den går du ikke ut i.
Vistnok skal Sanderson ha fått ideen om denne verdenen av å lese Harry Potter, og se for seg hvordan det hadde sett ut om Voldemort hadde vunnet.
Er du heldig er du født inn i nobiliteten, og kan kose deg på ball, er du uheldig er du født utenfor og med mindre verdi en skosålen du sparkes ihel med.
Det er altså leie greier det her når vi blir presentert for Vin, en tyvejente i et ganske udugelig tyveguild. Det viser seg dog at Vin har såkalt utviklingspotensiale og blir raskt rekrutert videre av et mer profesjonalisert tyveguild som i motsetning til meg, også har sponsor.
Vin må videre gjennom et ganske krevende innrulleringprogram for nye rekrutter men består og blir premiert med å bli magnetisk. Dermed er alt tilrettelagt for en episk kamp mellom god og ond.
Det er kanskje ikke drager i denne boka, men ellers triller Sanderson 2 x 20 på magisk innhold. Jeg tror kanskje jeg triller lavere for den totale leseopplevelsen, men høyt nok til å vurdere å fullføre det som selvsagt er en serie på minimum 3 bøker.
Såpass - til nye høyder!! Da må jeg kanskje åpne opp for nye inntrykk! :))
What Do Palestinians Want?
A man in the Lake District, England, asked me ………..
The pleasure of tending, tending
something that will not be taken away.
A family, a tree, growing for so long,
finally fruiting olives, the benevolence of
branch,
and not to find a chopped trunk upon
return.
Confidence in a threshold. A little green.
And quite a modest green untouched by
drama.
Or a mound of calico coverlets stuffed with
wool,
from one’s own sheep, piled in a cupboard.
To find them still piled. Is that too much?
Not to dominate. Never to say we are the
only people who count,
or to be the only victims,
the chosen, more holy or precious.
No. Just to be ones who matter
as much as any other, in a common way, as
you might prefer.
Stones and books and daily freedom.
A little neighborly respect.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air - Poems for Listeners
Karl-Bertil Jonsson er ikke en del av julen min i dag, men jeg minnes julestemningen han skapte hos store og små på 1970-tallet. Den godhjerta Karl-Bertil gikk rett hjem hos mange av oss. Det er stas å høre ar Karl-Bertil er blitt en del av juletradisjonen din!
Jeg har ikke sett filmen fra 2021, vet heller ikke om jeg skal. For gamle damer som meg lever historien og nostalgien best uten nye inntrykk.:)
Jeg har foreslått boken eller filmen Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielson og Per Åhlin flere ganger tidligere - og gjør det gjerne igjen.
Det var en gang for lenge siden, den gang man ennå kunne se fattige mennesker gå omkring i gatene. På den tiden var det ingen skam å være fattig ………..
Karl-Bertil Jonsson er 14 år, kommer fra et velstående hjem, han har en velutviklet samvittighet, han tenker som Robin Hood, og i førjulstida har han ekstrajobb på postkontorets pakkeavdeling.
Mer nostalgisk og «julete» blir ikke julen for meg. :)