Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 66)
20:21, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
it is a narrow mind which cannot look at a subject from various points of view
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 65)
20:20, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
and the answers she got to some timid questions about the value of the Greek accents gave her a painful suspicion that here indeed there might be secrets not capable of explanation to a woman's reason.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 64)
20:19, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
but it was not entirely out of devotion to her future husband that she wished to know Latin and Creek. Those provinces of masculine knowledge seemed to her a standing-ground from which all truth could be seen more truly.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 61)
20:15, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Although Sir James was a sportsman, he had some other feelings towards women than towards grouse and foxes, and did not regard his future wife in the light of prey, valuable chiefly for the excitements of the chase. Neither was he so well acquainted with the habits of primitive races as to feel that an ideal combat for her, tomahawk in hand, so to speak, was necessary to the historical continuity of the marriage-tie. On the contrary, having the amiable vanity which knits us to those who are fond of us, and disinclines us to those who are indifferent, and also a good grateful nature, the mere idea that a woman had a kindness towards him spun little threads of tenderness from out his heart towards hers.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 61)
20:11, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
[...] […] and when a woman is not contradicted, she has no motive for obstinacy in her absurdities.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 14 av Henrik Ibsen (side 219)
20:07, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Kunde jeg få det, som jeg vilde ha' det derhjemme, så skulde alle de uprivilegerede slå sig sammen og stifte et stærkt, resolut og pågående parti, hvis program skulde være rettet udelukkende på praktiske og produktive reformer, på en meget rummelig udvidelse af stemmeretten, regulering af kvindernes stilling, folkeundervisningens frigørelse fra alskens middelalderligheder o.s.v. De teoretisk-politiske spørsmål kunde gerne hvile en stund; de er ikke synderlig produktive. Kom et sådant parti i stand, vilde det nuværende venstreparti vise sig at være, hvad det i virkeligheden er og ifølge sin sammensætning må være, - et centrumsparti.
Lillevi siterer Middlemarch av George Eliot (side 354)
12:20, 20. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Begivenheter som innebærer avgjørende forandringer i våre medmenneskers skjebne, tjener bare som bakgrunn for våre egne liv. Likevel assosierer vi dem - på samme måte som spesielle landskaper, trær og åkrer - med milepæler i vår egen livshistorie, og dermed blir de en del av den helhet som skaper de sterkeste inntrykk vår bevissthet blir utsatt for.
Lillevi som svar til kjell k :
13:13, 19. januar 2014* Diskusjon: (2) Lesesirkel: "Middlemarch", Bok 3 og Bok 4
Noen strøtanker på en søndag formiddag.
Jeg har fått øynene opp for bokens undertittel Bilder av livet i provinsen. Som flere av dere har påpekt, rommer ikke boken så mye ytre handling. Eliot lar oss bli godt kjent med familie etter familie, og fletter elegant og naturlig deres liv inn i hverandres. Jeg opplever stadig sterkere at de er nettopp bilder fra disse menneskenes liv Eliot lar oss få se. Så levende og visuelt!
Jeg blir også mer og mer glad i menneskene, hvor hjelpeløse og umulige flere av dem enn kan virke (faktisk er?). Ta for eksempel den bortskjemte og late Fred Vincy. Eliot utstyrer han med forsonende trekk som livsglede, humor og optimisme, og vips så er han ikke bare håpløs, lell. Vi får en viss sympati for han og forståelse for hvorfor han beter seg som han gjør.
Jeg kom plutselig i tanker om Johan Falkberget. De ytre omstendighetene kan knapt bli mer ulike, fra det karrige og barske gruvemiljøet på fjellet, til Midt-Englands milde, grønne landskaper. Men det er noe med Eliots og Falkbergets omsorg (i mangel av et bedre ord) for mennesket. Evnen til å se oss som den vi er, med alle våre mangler og svakheter, vår styrke og tilpasningsevne. Om det er et slektskap mellom forfatterne vet jeg ikke. Måten Falkberget behandler sine mange strevende personer på, dukket i hvert fall opp i tankene mine under lesingen av Eliot.
Ha, ha, et herlig eksempel på at "vi ser det vi vil se" (persepsjon er et interessant fenomen).
Å tenk på han som var så lykkelig over å funnet en bok om verdens duer!
Lillevi som svar til gretemor :
13:13, 18. januar 2014* Diskusjon: (1) Lesesirkel. Ev1: "Middlemarch", Fortale, Bok 1 og Bok 2
Takk skal du ha, gretemor!
Jeg poster likevel innlegget mitt, selv om du kom meg i forkjøpet :-)
Jeg har prøvd å forske litt på disse reformene selv. Dette er hva Wikipedia sier
Slik jeg forstår det, var reformen i 1832 en valgreform. Adelen, som eide store landområder, hadde uforholdsmessig mange representanter i parlamentet. Mens derimot industribyene i nord, som hadde vokst seg store, hadde få. Reformen innebar en mer rettferdig fordeling av representantene, og innførte også stemmerett for lavere sosiale klasser.
For Middlemarch vil reformen av 1832 altså innebære at landsbyen mister innflytelse i parlamentet.
Wikipedia nevner også at kampen rundt denne reformen er et tema i Eliots bok, men ikke et hovedtema.
Dette vet jeg som sagt svært lite om, og er glad hvis mer kunnskapsrike lesere supplerer eller korrigerer meg.
Lillevi som svar til Jostein Røyset :
23:41, 17. januar 2014* Diskusjon: (1) Lesesirkel. Ev1: "Middlemarch", Fortale, Bok 1 og Bok 2
Jeg er enig med deg i (nesten) alt du sier, Jostein, bortsett fra utsagnet om at selve handlingen er lite interessant. Her er det handling i bøtter og spann - på det indre planet.
Én ting jeg er usikker på, er kunnskap om England «på denne tiden». Når er egentlig «denne tiden»? På vaskeseddelen får vi vite at handlingen foregår i 1832, før dem store valgreformen «The Reform Bill». Ukyndig som jeg er om britisk historie, vil jeg være takknemlig om noen kan informere om denne reformen og hva den førte til. Hvilket stort skille i britisk historie medførte reformen?
Lillevi som svar til Karin Jensen :
22:14, 17. januar 2014* Diskusjon: (1) Lesesirkel. Ev1: "Middlemarch", Fortale, Bok 1 og Bok 2
Spørsmålet om å fullføre eller avbryte er evig aktuelt for oss bokelskere. Dine oppmuntringer Karin, var medvirkende til at jeg fullførte Øst for Eden. Jeg er glad jeg gjorde det, selv om boken vil ikke gå inn som en av mine favoritter. Når jeg likevel vil huske den, er det på bakgrunn av diskusjonene her inne. Uten dere, hadde jeg nok lagt den bort.
Jeg har ingen problemer med å forstå at det kan ta tid å finne tonen og rytmen i Middlemarch. Selv falt jeg pladask og håper du gir den en reell sjanse. En god venninne av meg, selv forfatter og kresen leser, gir en bok maks tredve sider. Etter min mening litt snaut i dette tilfellet.
Jeg vet du er glad i de gamle russerne, og finner et visst slektskap med dem i Eliot. Heri ligger noe av grunnen til at jeg håper du leser videre. Men for all del - våre preferanser er forskjellige. Mitt poeng er at det kan være fint å fullføre selv om starten er tung. På den annen side, det ingen skam å avbryte, om man føler for det.
Ønsker deg masse lykke til videre med de mangslungne innbyggerne «i provinsen» og vil veldig gjerne høre hva du synes.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 51)
22:14, 17. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
The parsonage was inhabited by the curate, who did all the duty except preaching the morning sermon.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 50)
22:13, 17. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Dorothea's faith supplied all that Mr. Casaubon's words seemed to leave unsaid: what believer sees a disturbing omission or infelicity? The text, whether of prophet or of poet, expands for whatever we can put into it, and even his bad grammar is sublime.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 48)
22:11, 17. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
"Is any one else coming to dine besides Mr. Casaubon?"
"Not that I know of."
"I hope there is some one else. Then I shall not hear him eat his soup so."
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 46)
22:10, 17. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
"But you must have a scholar, and that sort of thing? Well, it lies a little in our family. I had it myself — that love of knowledge, and going into everything — a little too much — it took me too far; though that sort of thing doesn't often run in the female-line; or it runs underground like the rivers in Greece, you know — it comes out in the sons. Clever sons, clever mothers. I went a good deal into that, at one time."
Lillevi som svar til kjell k :
13:59, 17. januar 2014* Diskusjon: (1) Lesesirkel. Ev1: "Middlemarch", Fortale, Bok 1 og Bok 2
Jeg slutter meg til de mange superlativene Eliots Middlemarch har fått!
Språket har jeg allerede nevnt, så velkomponert og poetisk, så bevisst brukt. Jeg liker den underfundige, tørrvittige humoren. For eksempel om forfatterspiren Will Ladislaw: «Dikteren må kunne hate, sier Goethe. Og den kvalifikasjonen hadde Will i det minste.»
Som Marit, har jeg merket meg forfatterens overbærenhet med alle våre skrøpeligheter og svakheter. Spesielt er den første åpne konflikten mellom ektefellene Casaubon gripende. Mr. Casaubon oppfatter Dorotheas tilbud om å hjelpe ham, som kritikk. Og hun treffer (uten selv å vite det) hans ømmeste punkt; tvilen om han greier å gjennomføre sitt livsverk. Kanskje går det under denne «krangelen» opp for han at han klamrer seg fast til alle sine studier og notater, utsetter å gå i gang med sin egen bok, i frykt for at den aldri vil bli fullført, eller ikke vil bli det mesterverket han forespeiler seg. Jeg kan ikke unngå å få sympati for den forstokkete gamle mannen. Og Eliot sier det selv: «Stakkars Mr. Casaubon hadde gått seg vill i små rom og vindeltrapper».
Skal jeg være ekstra streng, er kanskje Dorothea en anelse for god. Om hun gjør gale valg, er hennes motiver alltid gode. Kanskje vil hun vise andre sider ved seg selv utover i boken?
Medisinen er i en brytningstid. Spennende er diskusjonene omkring Middlemarch’ nye sykehus for febersykdommer. Som det antydes i innledningen til kapittel 18 «… om de puster inn dårlig luft, risikerer å bli pestsyke… », var det en utbredt oppfatning at sykdom skyldtes såkalte miasmer, dårlig luft som siver opp fra bakken. Gleder med til å se hva doktor Lydgates medisinske studier fører til.
Jeg er mektig imponert over Eliots klokskap når det gjelder menneskesinnet, kunnskaper, penneføring og ikke minst - hvordan hun greier å holde styr på alle sine sammensatte personer. Ikke rart at dette er blitt en klassiker! (Så kan vi jo fortsette diskusjonen om hva som kvalifiserer til en slik status etter hvert :-)
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 14 av Henrik Ibsen (side 169)
22:09, 15. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Ideerne vokser og forplanter sig langsomt oppe hos os; [...].
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 45)
14:17, 15. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
[...] and she could not bear that Mr Casaubon should think her handwriting bad and illegible. She piqued herself on writing a hand in which each letter was distinguishable without any large range of conjecture, and she meant to make much use of his accomplishment, to save Mr Casaubon's eyes. Three times she wrote.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 21)
14:11, 15. januar 2014* Ingen har det som favoritt.
A man's mind - what there is of it - has always the advantage of being masculine - as the smallest birch-tree is of a higher kind than the most soaring palm - and even his ignorance is of a sounder quality.
Sist sett
