Sandheden er vist, ligesom tiden, et begreb, der er blevet til gennem menneskeligt samvær, og endnu beror derpå.
Seier som fru Alving (om eg hugsar rett): "En går seg selv så lett av minne."
Du nemner "lyrikeren 'hjemløs'". Eg meinte det vart reist spørsmål om dette pseudonymet kunne vere eit bilde på korleis innbyggarane av Sovjetunionen hadde det under stalinismen. Eg tenkte det kunne vere interessant å sjå på ordet for "heimlaus", бездомный, som eg fann i den russiske utgåva, men det inneheld ikkje, slik eg ser det, nokon nykel til dette spørsmålet. Likevel, nå som eg har lese heile boka, synest eg at tanken kan ha ein del for seg: Fornamnet, Ivan, er jo, som det vart nemnt, det vanlegaste russiske fornamnet, og det er jo tydeleg i boka at at han ikkje finn seg til rette i samfunnet slik det har vorte - han er ein бездомный, med stor Б ...
Såg ikkje spørsmålet ditt før nå - som eg såg etter noko i denne inspirerande tråden med mange tankevekkande innlegg. Det eg meinte, var at Stalins brukte administrative, harde metodar for å løyse politiske og ideologiske spørsmål. Desse harde metodane ramma også mange truande i landet, men klarte på ingen måte å utrydde religionen. Mykje av den ateistiske propagandaen var, om vi skal tru framstillinga i romanen, på eit intellektuelt ig ideologisk lågmål. Derimot finn eg ein sublim religionskritikk i den novella av Anatole France som eg nemnde, framstilt gjennom ein briljant komposisjon der poenget kjem heilt til slutt og derfor rammar så mykje hardare. I dette innlegget har eg ikkje teke stilling til ideologiske retningar og religiøse spørsmål; eg har berre sagt kva eg meiner om debattmetodar.
Takk for lista med med tips om utgåver! Har lese 37.
Åja, vi også elsker dette landet
med sot og skorstensrøk og gatestøv,
den trange sprekk imellem grå kaserner
hvor solen bare har en times frist.
Vi lenges vel iblandt mot noget annet:
en li med vind og sus og sang i løv,
en strand med hav og himmel, sol og stjerner,
en skog med kvaduft fra bark og kvist.
Men dette er vårt land. Her har vi hjemme.
Og hvad vi drømmer kommer ingen ved.
Vi elsker gaten - ja vi elsker landet,
som vi befolket her så altfor tett.
Og alle andre drømmer må vi gjemme
i dypet av vårt mørke sind et sted.
For den skal være fredløs og forbannet
som sviker gaten og sin egen ætt.
The Vicar did feel then as if his share of duties would be easy. But Duty has a trick of behaving unexpetctedly - something like a heavy friend whom we have amiably asked to visit us, and who breaks his leg within our gates.
Hardly a week later, Duty presented itself in his study under the disguise of Fred Vincy, now returned from Omnibus College with his bachelor's degree.
... de skyndte seg ut i kjøkkenet og sendte den pene unge piken til køys, som om de visste at den sanne livsglede egentlig bare kan trives mellom aldrende kvinner.
Fra "Et familieselskap i Helsingør".
Jeg mener du er inne på noe viktig her, Karen. Som profesjonell hjelper må du kunne formidle en ektefølt medfølelse/sympati med den du skal hjelpe eller støtte. Samtidig må du ikke la dine egne følelser overmanne deg (for mye affektiv empati om du vil - et kunstig uttrykk etter min mening). Det er her den tankemessige distansen kommer inn. Skal du kunne være til god hjelp, må du kunne bruke både hjertet og hjernen.
Finn Carling sa en gang noe sånn som at den profesjonelle er spesielt skikket til å vise medmenneskelighet, nettopp fordi den profesjonelle har kunnskap og trening i å bruke både sin kunnskap (tankene) og sine personlige egenskaper (hjertet).
Empati handler om å ta den andres følelser, tanker og opplevelser innover seg, og å leve seg inn i den andres situasjon. Du er i stand til å se situasjonen fra den andres side. Om du er enig eller uenig med vedkommende, sympatiserer eller stiller deg kritisk, spiller ingen rolle.
Verre er det ikke. Empati og sympati er to helt forskjellige ting.
Vel, det er ikke nødvendig å gjøre dette vanskeligere enn det er. Begrepet empati rommer både hjertet og hjernen, det du kaller affektiv og kognitiv empati (om jeg forstår deg rett). For å sitere meg selv:
«Når du har en empatisk væremåte, bruker du både tankene og følelsene dine. Du retter oppmerksomheten mot den andre og åpner deg følelsesmessig mot han eller henne. Du bruker dine egne erfaringer for å kunne forstå hvordan den andre har det. (…) Når du har empati, tar du innover deg den andres følelser, og du bruker tankene dine for å holde en viss følelsesmessig avstand. Denne avstanden gjør det mulig for deg å tenke over situasjonen, vurdere den, og finne ut hva du skal gjøre videre. Både følelsene og tankene inngår i det å ha empati – og tankene og følelsene er like viktige.»
"… skal tenke meg om to ganger før jeg slenger de ut i samme selskap neste gang!"
Og så var du så uheldig å bli utsatt for meg!!
Nå beveger jeg meg ut i et område utenfor det jeg behersker.
Jeg tror pity kan ha både en positiv og en negativ valør – avhengig av sammenhengen. I pity you, jeg synes synd på deg/føler med deg, kan man godt si uten at det er noe negativt ved det – snarere tvert imot. I sitatet som er utgangspunktet for diskusjonen, oppfatter jeg pity mer som medynk, selvmedlidenhet – noe som kanskje ikke er så fruktbart.
Skjønt, jeg er enig med deg i at vi bør kunne unne oss små rom av selvmedlidenhet :-)
Unnskyld, men siden du plumper rett ut i en av mine kjepphester, kan jeg ikke dy meg! Empati er IKKE synonymt med medfølelse og sympati.
I folkeopplysningens navn må jeg få si at empati er innlevelsesevne, dvs. «evne til å leve seg inn et annet menneskes situasjon og å se situasjonen fra hans eller hennes side.» Empati dreier seg om å se situasjonen fra en annens side, og å forstå hvorfor vedkommende handler som han eller hun gjør. Jeg kan være uenig med deg, og heller ikke synes særlig synd på deg, men jeg innser likevel at, sett fra din side, kan handlingene dine være logiske.
Medfølelse og sympati er mer beslektet med medlidenhet – Jeg har sympati med deg og synes synd på deg.
Empati er et begrep som brukes feil så ofte at det er i ferd med å miste sin betydning. Dessverre.
Eg er heilt einig med dei positive vurderingane av denne boka. Asbjørn Sunde var sjømann, og han skriv imponerande sterkt om Noregs mest aktive motstandsgruppe, Det er nettopp i stilen han imponerer! I dag har eg møtt to attlevande medlemmer av gruppa på eit arrangement på Sollia i Søndre Land, hovudkvarteret til Sunde fram til det tyske angrepet (30. mai) som gjorde at dei medlemmene som oppheldt seg der, måtte flykte til og over Randsfjorden. Utruleg sterkt å høyre dei to snakke om opphaldet der og flukta under angrepet. Historikar Lars Borgersrud, forfattaren av Nødvendig innsats snakka om bakgrunnen for at gruppa vart oppretta - og viste på ein overbevisande måte at rettssaka mot Sunde etter krigen - og ikkje minst dommen - var poilitisk motivert.
Jeg leste Haugtussa som pur ung og enkelte vers sitter som spikret i minnet! Min forståelse var den enkle og åpenbare – kjærlighetshistorien og mammaens strev. Jeg har fortsatt min bok utgitt i 1945 «Fjortande opplaget, ved Olav Midttun», pris kr. 3.48 –
Når Peer Gynt ikke nådde opp, er jeg glad det ble Haugtussa! Gleder meg til å ta fatt på dette verket som i min ungdom ga meg noe spesielt (blant den første "voksenlitteraturen" jeg leste), og å se hvilken forståelse jeg nå, etter alle disse årene, får av verket.
Det skal bli spennende å se hvordan lesesirkelen håndterer et diktverk. Når det gjelder opplegget av trådene, vet jeg ikke om jeg kan bidra så mye, Kjell. Beklager :-) Synes ditt forslag virker bra, men er usikker på om vi vil klare å være så disiplinerte. Vi bør i hvert fall ha en egen tråd om Garborg.
Uansett – jeg er sikker på at dette blir bra!
Og igjen, tusen takk for innsatsen, Kjell!
PS. Du hadde noen fine problemstillinger da du argumenterte for Haugtussa. Kan du ikke gjenta dem i åpningstråden!
Det russiske ordet som Egeberg har sett om med "borger", er "гражданин", for eg har fått tak i originalutgåva, og det betyr "(stats)borgar", altså det same som på fransk er "citoyen" og engelsk "citizen", slik eg har vore inne på tidlegare. Altså ikkje noko "borgarskap" her. Gleder meg til å bla i "Мастер и Маргарита"!
Tusen takk! Jeg bestiller denne - uavhengig av hvordan avstemningen går.
Vi er tidlig i avstemningen og alt kan skje!
Jeg prøver likevel å orientere meg om hvor enkelt/vanskelig det er å få tak i de bøkene jeg ikke har. Konkret lurer jeg på om hvilke syv fortellinger som inngår i Karen Bixens Syv fantastiske fortellinger. Jeg har flere av Blixens fortellinger, men vet ikke om de inngår i den aktuelle samlingen. Tusen takk til den som kan svare!
En meget interessant og god bok som jeg absolutt anbefaler.
Unnskyld at jeg bryter inn her, men foreslo ikke Maiken Bolset Den afrikanske farm av Karen Blixen? Uansett - dette blir spennende!