Jeg elsket Du kan ikke skylde på rever, av Hilde Lindset. Derfor ble jeg så skuffet over denne her. Skulle ikke tro det var samme person som hadde skrevet de to bøkene. Tenkte jeg.
Knapp i formen, kanskje litt for knapp. En del setninger berører meg ikke. De virker konstruerte og vilkårlige. Litt humørløst, sa min kjæreste (vi leste den høyt sammen). Men så skjer det noe som gjør at hele boka får sin eksistensberettigelse, for min del. Noe viktig. Noe jeg ikke har lest i samtidslitteratur tidligere, eller sett skrevet slik før. Da fikk boka en nerve. Jeg ville lese videre.
(…) den store klumpen i halsen da det ringte ut til friminutt og jeg det som så ofte ellers sørge for å være sistemann ut av klasserommet. På vei ut kunne jeg ha sagt: Vi trenger hjelp. Pappa drikker. Pappa slår.
Bare tapere tar snarveier, sa pappa
Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv
Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg
På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine
Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?
Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort
Ja, har lest begge bøkene, fantastiske:)
Takk for tips:)
Vil gjerne ha anbefalinger til slik krim på både på norsk og engelsk. Pluss hvis bibliotek har den, ellers kan jeg kjøpe:)
På forhånd tusen takk.
Tix av Haukland ble en leseropplevelse for meg, og gav meg et helt nytt innblikk i denne personens liv. Godt og ærlig skrevet.
304 dager av Stranger er den boken som fremdeles sitter i meg, en vakker bok om vonde ting.
Fenrisulven av Helgheim
En av de beste tegneseriene jeg har lest på lenge. Godt tegnet, godt fortalt.
Av krimbøker tror jeg at jeg må dra frem Torsdagsmordeklubbens serien av Osman:) Rett og slett for det jeg nikoste meg:)
Det går mye i hundebøker, og natur bøker. Det er også ulike deler av ting som plutselig interesser meg. Politikk, biografier, fotobøker, osv. Bredt spekter egentlig.
Helt enig, en svært vakker historie midt i alt det vonde. Og en viktig bok. Denne kommer til å være med meg en stund.
Jeg er litt uenig med deg. Jeg synes plottet forsvant helt mellom hysterisk sjalu frue, og tåpelig mykporno... nei dette var veike greier.
Så ensom man kan være i selskap med andre
Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp
Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå
Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen