Jeg gjør det ikke, for jeg føler ikke at hovedpersonene har så mye tyngde, og stamina at det er nødvendig i det hele tatt.
Det er mer underholdning, og relasjoner til andre mennesker som kan være litt vanskelig å huske.
Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.
For med èn gang man definerer et felleskap, skaper man også et utenforskap'
Men du ville heller ha en far som oppførte seg bra, enn en far som ga deg alt du pekte på og juling i tillegg
Kanskje er der slik at en krig ikke har noen vinnere, bare uendelig mange tapere
Veldig enig i det du skriver:) Dog ble jeg litt lei av henvisningene til Myron gjennom hele boken, så det fordrer litt at du har lest disse bøkene.
Jeg elsket Du kan ikke skylde på rever, av Hilde Lindset. Derfor ble jeg så skuffet over denne her. Skulle ikke tro det var samme person som hadde skrevet de to bøkene. Tenkte jeg.
Knapp i formen, kanskje litt for knapp. En del setninger berører meg ikke. De virker konstruerte og vilkårlige. Litt humørløst, sa min kjæreste (vi leste den høyt sammen). Men så skjer det noe som gjør at hele boka får sin eksistensberettigelse, for min del. Noe viktig. Noe jeg ikke har lest i samtidslitteratur tidligere, eller sett skrevet slik før. Da fikk boka en nerve. Jeg ville lese videre.
(…) den store klumpen i halsen da det ringte ut til friminutt og jeg det som så ofte ellers sørge for å være sistemann ut av klasserommet. På vei ut kunne jeg ha sagt: Vi trenger hjelp. Pappa drikker. Pappa slår.
Bare tapere tar snarveier, sa pappa
Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv
Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg
På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine
Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?
Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort
Ja, har lest begge bøkene, fantastiske:)
Takk for tips:)
Vil gjerne ha anbefalinger til slik krim på både på norsk og engelsk. Pluss hvis bibliotek har den, ellers kan jeg kjøpe:)
På forhånd tusen takk.
Tix av Haukland ble en leseropplevelse for meg, og gav meg et helt nytt innblikk i denne personens liv. Godt og ærlig skrevet.
304 dager av Stranger er den boken som fremdeles sitter i meg, en vakker bok om vonde ting.
Fenrisulven av Helgheim
En av de beste tegneseriene jeg har lest på lenge. Godt tegnet, godt fortalt.
Av krimbøker tror jeg at jeg må dra frem Torsdagsmordeklubbens serien av Osman:) Rett og slett for det jeg nikoste meg:)
Det går mye i hundebøker, og natur bøker. Det er også ulike deler av ting som plutselig interesser meg. Politikk, biografier, fotobøker, osv. Bredt spekter egentlig.