På sett og vis er det helt fint å være på ferie, for så å oppdage at i det herrens år 2025 er det fortsatt noen større campingplasser uten skikkelig Wifi-dekning. Men da blir det tid til ekstra lesing. I skyggen, må vite! Glohett gjennom Telemark, Agder, Vestfold, Buskerud og, nå, Innlandet. Puhhh!
Har lest ferdig Arne Nævra nå. i den siste tredjedelen av Naturen og oss tar han for seg bl.a ulv og historiene rundt ulvejakt. Med sin kunnskap gir han både historiemakerne og myndighetene det glatte lag. Ingen kan fortelle bedre enn Arne sjøl, så løp og kjøp!
Deretter ga jeg meg i kast med Pascal Engman (igjen). Nå leste jeg hans debut som thrillerforfatter, boka Patriotene. At han allerede etter denne boka fikk status som Sveriges nye thrillerkonge er lett forståelig. Måten han binder flere personers historier sammen utover i bøkene, gjør at en har vanskelig for å legge bort bøkene. "Patriotene" er en enkelthistorie uten oppfølgere. Bøkene om Vanessa Frank derimot, har hele tida oppfølgere. Om en ikke har lest Engman før kan en gjerne begynne med Patriotene. Men fest sikkerhetsbeltene :-)
Nå er jeg halvveis i boka Politihjerte. Den er skrevet av Kim Anne Hiorth, en tidligere politidame i Oslo politidistrikt. Hun forteller om karrieren sin gjennom 31 år i ulike avdelinger. Hun gjør det på den måten at historiene er korte. Flere er på litt over ei side, noen på 4-5 sider. De korte er korte oppsummeringer av hvilke typer saker hun er med på, de lengste er de som gjør store inntrykk både på henne som politidame og en sjøl som leser. Fint å ha solbriller på slik at kjæresten min ikke oppdager at jeg må jobbe aktivt med å holde tårene tilbake. Samtidig er det viktig å kjenne på hvilke følelser politibetjenter må gjennom i deres hverdag. Det forteller stort aldri mediene noe om. PS: Hiorth har fått betegnelsen Politiets Mor Teresa.
Nå sier meteorologene at vi skal slippe hetetoktene framover. Det ser jeg fram til :-)
Ja, Nævra er jo både en anerkjent naturfotograf og filmskaper. Han har besøkt de fleste nasjonalparkene i Norge, samt svenske Sarek og Denali i Alaska - og sikkert andre jeg ikke kjenner til.
De fire store er bjørn, jerv, ulv og gaupe. Disse tar som kjent aller flest beitedyr, ikke minst sau. Og foruten i enkelte tilfeller kongeørn, tar disse alle typer hjortevilt som elg, rådyr, hjort og reinsdyr.
Antallet valgbrosjyrer er basert på antallet postkasser i Ullensvang kommune. Jeg får hjelp av 5 andre som tar sine lokale områder. Men Ullensvang er en lang og vidstrakt kommune, så det blir mange mil som skal dekkes. Langs Hardangerfjorden og Sørfjorden i går og i dag - i 30-31 plussgrader - har jeg hatt kjæresten min med, det til stor hjelp.
Kjæresten min er campingvogndame, jeg skal ut på min jomfrutur. To besøkspunkt i mi slekt er plottet inn. Disse holder til på Sør- og Østlandet. Et par venner likeså. Tenker at to og ei halv uke rutsjer unna :-) Litt bading, litt jogging, grilling og to av Pascal Engman. Det får holde!
Ellers er jeg ikke typen til å publisere alt mulig på Facebook, som for øvrig er den eneste SoMe-kanalen jeg bruker.
Sjøl har jeg kommet 2/3 avgårde i Arne Nævra sin Naturen og oss. Siden sist har han tatt for seg av jakt på ulike dyr. Han stiller bl.a spørsmållet om de 2,4 prosentene av oss som jakter, har for mye makt når det blir så lett som det er nå, å jakte ned de fire store.
Nå ser det ut til at lesinga foreløpig stopper der. Har mottatt 5 500 valgbrosjyrer som må ut før neste helg. Da reiser jeg og darlingen med hennes campingvogn dit hvor værmeldinga ser best ut. Men med 2-3 bøker på slep!
Hei sveis, tilbake igjen - så bra, Kirsten :-) Endelig roer ting seg ned nå som sommer`n har kasta både breddefotball og politikk på dør. Enn så lenge!
Har foreløpig satt krimbøkene i bokhylla, det fram til ferien starter om en måned. Nå leser jeg Arne Nævra si bok Naturen og oss - tanker fra telt og post. Arne kjenner jeg godt, og han har skrevet en fin hilsen fremst i boka. Han har mye ballast fra norsk natur så vel som natur på tvers av landegrensene her nord, samt Spania og Alaska. For å nevne noen. Mange har sett naturfilmene han har skapt, boka er en fortsettelse av det arbeidet. Og han lar tanker og meninger fly om menneskers ødeleggende handlinger i skogsterreng, naturnedbygging med basis i ønsket om å bygge arbeidsplasser. Problemstillingen har jo ganske nylig blitt synliggjort av NRK.
Med ønsket om en god søndag og en ditto uke framover :-)
Sist gang jeg var innom, som er altfor lenge sida, var jeg halvveis i Drapene i Baneheia. Ikke lystig lesning, forstås, men nyttig av flere årsaker. For meg betyr det større forståelse av hvorfor det har blitt gjort så mange feil i både politiets etterforskning, forsvarerarbeid og dermed i rettssalene. Kort oppsummert har mange av aktørene ikke vært gode nok. At disse fikk så mye oppmerksomhet, noen av aktørene blei direkte hylla for sin kapasitet på sitt fagområde. Utover 2000-tallet har mange blitt kledd nakne.
Etter Bjørn Olav Jahr sin gjennomgang av Baneheia-saken, har det blitt fiksjon. Først Pascal Engman sin "X", om avtalte fotballkamper, trusler, vold, seriekamper og mesterskap. Som vanlig fra Engmans tastatur, høyt tempo.
Nå er jeg på slutten av avdøde Cormac McCarthy sin legendariske The Road, denne gang på originalspråket. Har tidligere lest den gode norske oversettelsen to ganger, og sett filmversjonen èn gang. Hva kommer etterpå? Aner ikke, og det er like greit :-)
God helg, bokormer!
"Hver glede har sin årstid, hver sorg har sin. La oss vente på at årstidene går over. Det er fåfengt å løpe, for du kan ikke løpe raskere enn vinteren som kommer og vil ta deg igjen. Hvert håp har sin høst, det er en vår for hver fortvilelse. I dette løpet kan du verken komme for seint eller for tidlig. Enten du vil det eller ikke kommer du alltid i rett tid."
Tilbake i denne manesjen! Veldig periodisk lesing over lang tid. Nå har jeg begynt på Mordene i Baneheia hvor Bjørn Olav Jahr tråkker opp sporene i saken rundt dobbeltdrapene i Kristiansand på samme vis som han gjorde i saken Birgitte Tengs.
Etter ei uke i London kom jeg hjem med Cormac McCarthy sin The Road, selvsagt på engelsk. Har tidligere lest boka på norsk to ganger, samt sett filmen. En av mine store favoritter både forfatteren og boka. På velkjente Portobello Market slo jeg av en prat med ei som solgte egne små bøker om filosofi. Hennes filosofi gikk ut på å se positivt på alt rundt seg. Vi snakka ikke om galningene som regjerer verden, snarere de små ting. Hun mente f.eks at om plan A ikke gikk så bra, måtte plan B ses på som noe bra i stedet. B kunne da være en forkortelse for "blessing" :-)
God vinter- og leseferie til dere som har kommet dithen!
Det er faktisk snart 5 måneder siden forrige innlegg fra dette tastaturet. Jobb, fotball, politikk og masse samvær med kjæresten min, har gitt lite lesing. Mener å huske at jeg var i gang med Kokain av Pascal Engmann da. Og på hylla ved senga lå Høgfjellsmeldinga av Guri Sørumgard Botheim. Kan anbefale begge! Etter det har jeg vært ganske sirlig gjennom Verden på Vippepunktet av Dag O Hessen. Holder på med ei ny bok nå som jeg kan skrive mer fra seinere :-)
Ønsker alle og enhver ei fredelig jul med masse omsorg og kjærlighet - og ei god bok i nærheten!
Nærmer meg ferie med stormskritt! Litt av en introduksjon, men skitt au... Har lest ut boka Råskapens Europa, som altså handler om det siste året av 2. verdenskrig og de aller første etterkrigsårene. Forfatter Lowe har gjort en formidabel jobb med å samle trådene i historien i flere europeiske land. Tyskland og Sovjet er sentrale, naturlig nok. Samtidig beskriver han situasjonen for både tyskere, jøder og andre i land som Ukraina, Polen, Tsjekkoslovakia, Italia, Romania og Hellas. "Alle" som ble torturert, massakrert, voldtatt, deportert mv, får sine liv beskrevet. Lowe gir oss mye av grunnlagene for nyere historie, som krigen på Balkan, borgerkrigen i Hellas, folkeforflytningene etter verdenskrigen - og frykten for at ting kan eskalere på ny. Potensialet er absolutt til stede - som vi stedvis kan oppfatte nå :-( Veldig viktig bok!
Reiser etter jobb mandag til Danmark, Sverige og Norge. En tre ukers rundtur med mye stans underveis - og selvsagt lesing som en ingrediens. Pascal Engman sin Kokain og Guri Botheim sin Høgfjellsmeldinga, to bøker med vidt forskjellige emner. Krim og natur, veldig kort fortalt.
Ønsker alle en fortsatt god sommer og ferie. Nyt livet :-)
Pascal Engman har noe ekstra i seg som krimforfatter. Det vil si, han skriver i sjangeren mellom krim og thriller. Handlingsmettede historier hvor han også gir hovedpersonene kjøtt på beina i form av tanker og følelser både til saken(e) og privatlivet. Bok nummer to som jeg avslutta forrige helg heter Rottekongen og handler om menn som hater kvinner, i denne boka med to ulike utgangspunkt. Mer av Engman blir blir lest inniblant fremover.
Etter en vond historie fra Stockholm kunne det sikkert vært spennende nok med Bobsy-barna eller Olav H Hauge. Men, neida, da hoppet jeg videre til Råskapens Europa av Keith Lowe. Denne forfatteren, som absolutt kan sammenlignes med Anthony Beevor, har tatt for seg historien fra og med siste år av 2. verdenskrig og årene derpå. Mye er ikke fortalt før, eller har blitt underkommunisert. Og det er kanskje ikke så rart når det kan dokumenteres hvilke hevnaksjoner (og annet) som f.eks uskyldige tyskere og andre som ble anklaget for krigens ble utsatt for på tampen av krigen og de første årene etter. Massedrap, omfattende voldtekter av både kvinner, jenter og også barn. Men dette gjelder også i Østerrike, Polen, Tsjekkoslovakia, Italia, Hellas, Romania og på Balkan. Hjerteskjærende historier blir brettet ut fra Lowe sin hånd, og jeg har bare passert 200 sider foreløpig.
Om jeg veit mitt eget beste er jeg herved i tvil om :-) Ønsker like fullt alle her inne ei ny god leseuke :-)
Ser riktig ut. Jeg kommer nok til å hoppe att og fram med Vanessa Frank ettersom andre bøker presser på døra nå. F.eks Drapene i Baneheia og Høgfjellsmeldinga. Og mange flere :-)
Tar gjerne copyright på den ;-)
Litt lesepause igjen nå. Men begge jeg har lest og leser, har Vanessa Frank som hovedetterforsker. Du kan glede deg :-)
Ja, kan anbefale Engman innen krimsjangeren. Han driver historiene framover samtidig som han gir hovedpersonene dybde.
Fikk lest meg ferdig med bøkene om innsida i barnevernet og jakten på en serieovergriper. Den første skrevet av en nå pensjonert barnevernsansatt med klare meldinger om, og eksempler på, etatens gode og dårlige sider. Den andre om Stine, som også er hennes opprinnelige navn, der hun forteller historien sin til forfatter Anne-Britt Harsem. Grusom fra ende til annen, dog viktig (for meg) å lese.
Ganske tilfeldig er det likevel at jeg kasta meg over en ny roman av Pascal Engmann, hvor han skriver om menn som mishandler og dreper kvinner. Boka heter Rottekongen, og har kommet snart halvveis også her.
Blir nok noen kamper fra fotball-EM. Imidlertid når Norge klarte å unngå å kvalifisere seg så prioriterer jeg fotballdommergjerningen og politikken når ting kolliderer.
Ei strålende helg og uke til alle med hjertet i boka :-)
En innertier av en roman. Det samme er konklusjonen din :-) En av mine favorittbøker! Trilogien om "Gutten" det samme!
Plutselig fikk jeg tid til å lese mye igjen! Litt rart ettersom jeg plenty å gjøre. Brukte under ei uke på boka Stillheten Er Et Øksehugg av Tom Ingar Eliassen. Dette er ei vakker og poetisk bok om fire personer i bunnen av en dal. Egil er fortellerstemmen, Else er kona som svinner hen, Eva på andre siden av elva blir mer og mer spennende mens naboen lenger nede lever sitt eget liv og observerer hva de andre bedriver. Og oppe i en tretopp venter en ørneunge. En klar sekser!
Solfrid Alstad jobbet i barnevernet i flere tiår. I boka På Innsiden Av Barnevernet beskriver hun de fleste sider av etaten både på godt og vondt. Hun bruker enkeltsaker som eksempler på hva som er godt og gæli, det uten å avsløre navn og steder. Har kommet halvveis i boka.
Og jammen meg har jeg kommet like langt i Anne Britt Harsem sin Jakten På En Serieovergriper. Ingen lystelig start på boka, og jeg gruer meg til resten.
Ønsker dere alle ei god lesehelg og uke :-)
Ser ut som fridager er beste tida for å komme lenger i bokverdenen. Har nå lest ut boka Demokratiets Langsomme Død av Janne Haaland Matlary. Hun mener at styreformen demokrati er under stadig økende press innad i Norge, og ikke minst utenfra. Polarisering, moralisering, overnasjonalisering, respektløshet, arroganse og intoleranse er hovedemnene.
Hun konkluderer på følgende vis: Demokratiets ytre motstandere kan bekjempes. Om demokratiet eroderer innenfra, finnes det ikke forsvarsevne. Og til slutt heller ikke noe å forsvare.
Boka er vel verdt å lese, om ikke annet for en innholdsrik diskusjon om de ulike emnene hver for seg eller sammenlagt. Anbefales!
På de to siste dagene har jeg også lest boka med den vakre tittelen Rikt Er Folket Som Har Skogen av Amalie Kasin Lerstang. Har tidligere i vår hatt gleden av å prate med Amalie her i Odda. Da var emnet natur. I romanen forteller hun om hovedpersonen som er sterkt i mot at en firefelts vei skal legges gjennom den urørte skogen. Om hennes kamp mot det store flertallet i lokalsamfunnet som kjøper argumentene om mange nye arbeidsplasser og økt økonomi hjelper, må du selv lese. Anbefales også!
Fortsatt god pinse og uka som kommer :-)
Har lest de tre første i serien. Godt skrevet :-)
På`an igjen med lesingen :-) Har pløyd gjennom Enkene av Pascal Engman, en sidevrenger i kategorien krim/triller. Engman har jeg ikke lest før, men vil lese igjen. Enkene handler om IS i Sverige - I say no more...!
Har kommer langt i boka Janne Haaland Matlary sin Demokratiets Langsomme Død. Hun skriver godt om overnasjonalisme; frykten for at f.eks EU og internasjonale domstoler skal overta Norges dominans i eget "reir". Boka startet med menneskene på flukt og migrasjon. Boka danner godt grunnlag for diskusjoner om ulike emner. En behøver ikke være enige i alt som står der, det er ikke jeg heller. Men diskusjoner er jo som kjent sunt :-)
Ei god helg og leseuke til alle sammen.