Bokelskere.no

Her er det og litt snø, men siden jeg bor i blokk med postkassa innendørs er det ingen måking på meg. Har nettopp kommet tilbake fra andre turen inn til byen fordi sushien jeg har kjøpt på Meny for å kose meg med hadde gått ut på dato. Den så elendig ut når jeg åpnet pakka, og jeg sjekket dato og så at siste dato var igår. Det gikk litt kjapt tidligere idag, den var på Meny kupong og den siste pakke de hadde. Jeg sparer tilgodelappen jeg fikk til neste uke når de har fått inn flere pakker, og kjøpte meg lasagne til middag isteden, holder nå på å varme opp stekeovnen isteden for å ta den i microen som jeg pleier. Til dessert kjøpte jeg meg et stykke Cambozola med hvitløk som var til halv pris pga dato.

Tidligere idag leste jeg boka Marcipanbogen Figurer - konfekt - kager av Birgitte Grøn, dk utg, skal ikke spare på den så den gikk rett i byttehylla.

Resten av helgen leser jeg på følgende 5 (4 bøker og et hefte):

• Den store boka om Morgan Kane
• Finnskoger og skogfinner av Per Hohle
• Lakris - mat, drikke, søtsaker
• Mjøsguide
• Påskekrim 2009

Jeg leser alt. Variasjon er viktig (og gøy).

Akkurat nå for eksempel leser jeg en gammel norsk klassiker, en bok stappet med musikkanmeldelser (sakprosa), bibelen, hører en moderne roman på lydbok og hører en vampyr-chicklit på mobilen.

Akkurat den kan jeg forstå. For bøker som virkelig er gode, de må man jo ha til senere hvis man vil lese igjen. De tar jeg alltid vare på jeg og. Enkelte jeg merker jeg til og med har vokst fra, nekter jeg å kvitte meg med. Jeg elsket DaVinci koden da den kom. Har prøvd å lese den igjen, men den appellerer ikke lenger, men kvitte meg med den kommer jeg aldri til å gjøre. For den har betydd mye for meg en gang i tida.

Det har jeg faktisk gjort noen ganger. Men da ender de med å komme med noe påfuglaktige bøker fulle av floskler eller gamle klassikere som Ibsen. Så jeg har konkludert litt med at jeg og bibliotekarer ikke har samme boksmak.

Jeg har blitt flinkere! Jeg har vært veldig låst til krim og fantasy i flere år nå, egentlig så lenge jeg kan huske. Kanskje med innslag av en bok fra virkeligheten her og der. Nå prøver jeg å utvide horisonten litt, lese bøker jeg normalt sett ikke ville lest. Men føler jeg sliter litt med å vite hva som er bra og ikke, fordi alle handler om de samme tingene i bunn og grunn.

Har ikke plass? Jeg forstår ikke setningen hehe. Jeg har strengt talt ikke plass jeg heller, så jeg selger unna og gir vekk litt her og der når det blir for fullt. Da frigjør jeg plass til nye godbiter. Tar vare på favorittene mine da.

Hm ja. Jeg er litt anti-bibliotek i og med det i byen her siden det ikke er noen parkeringsplasser i nærheten. Men det går jo an å bestille på nettbokhandel om ikke annet. Å ha med småtroll i butikk sånn er ikke ideelt nei.

Det er så synd! I hvert fall for mitt vedkommende, så består turer til bokbutikken av å ha en unge på 16 mnd på slep, og da er det ikke tid til å kikke og lese på alt som er. Det er selvfølgelig mange bra innenfor det som er mer ensrettet og, men aldri godt å vite hva som er verd å lese og ikke når alle har omtrent samme handling.

Jeg feilet når det gjaldt Solgt da, den har ligget urørt, for jeg har sunket meg ned i Tirsdagsdamene og en vampyrbok i stedet. Jeg er håpløs... Alltid noe annet som frister

Dette blir noe ala den debatten min fra i går, men det får bare være. Jeg er på jakt etter nytt lesestoff om dagen. At krim består av historier om forbrytelser og jakten på gjerningsmannen er greit nok. At det meste av vampyrbøker handler om vampyrer og kjærlighet er også greit nok. Men så er det en kjempestor sjanger jeg kaller for vanlige bøker eller skjønnlitteratur. Altså bøker som ikke er i en spesifikk snever sjanger som da krim eller fantasy. Etter Et helt halvt år, så tenkte jeg at jeg skulle snoke litt mer på denne type bøker. Kanskje utvide horisonten min litt og oppdage nye sider ved meg selv og forfattere.

Men i dag har jeg vært innom både Ark, Notabene og Boklageret, og jeg kjenner jeg er skuffa. For 9 av 10 bøker av den typen handler om pilgrimsreiser, reiser for å finne seg selv, reiser for å komme tilbake til landet de var født i osv. Altså reiser, reiser og reiser og med folk som oppdager nye sider ved seg selv pga reisende. Det virker på meg som om nesten alt som utgis for tida er den typen historier. Det er selvfølgelig mange bra om det og, men som med alt annet, så er det begrenset hvor mange sånne historier jeg gidder å lese før jeg går lei.

Er det sånn at trenden innenfor bøker varierer, og at vi nå er inne i en sånn type trend? Eller er det jeg som er særdeles uheldig med utvalget på bokbutikkene rundt her jeg bor?

Denne helga har vi null planer, huset ser respektabelt ut til og med. Så jeg har store forhåpninger om å klare å få fullført Solgt i løpet av helga, og forhåpentligvis finne en ny bok å starte på.

Jeg var en liten svipp innom Notabene her om dagen, og så de hadde mange bøker av Paulo Coelho på salg der. Siden jeg er litt nysgjerrig og ønsker å utvide horisonten min litt, så tenkte jeg at jeg kunne se på de og kanskje lese en siden jeg har hørt så mye bra om han. Men uansett hvilken bok jeg leste bakpå, så var det en historie om en eller annen fyr som tok en reise pga familietrøbbel og fant seg selv. Er virkelig alle bøkene hans sånn? Hva er det da som gjør de så fantastiske? For jeg kjenner at det ikke er noe som frister voldsomt, og i hvert fall ikke i bok etter bok. Hvis jeg skulle lest EN bok av han, hvilken ville dere anbefalt da?

Jeg har en hylle som heter Biografi Litteratur med 122 bøker, der kan det tenkes at du finner noen du har lyst til å lese.

Jeg tror vi utvikler oss både som lesere og mennesker. For noen år siden, så tenkte jeg aldri over språket i bøker feks. Men i dag, så kan dårlig språk ødelegge den beste historien.

Ja, hadde vi bare ikke hatt så ulik smak i bøker... Mamma er mer tradisjonell. Liker drama, kjærlighet og fra virkeligheten. Jeg er mer inne i krim og fantasy, mens det andre blir mer krydder i bokhverdagen.

Jeg hadde en lignende hendelse med Harry Potter bøkene faktisk. Jeg prøvde meg på dem da de kom, men de falt ikke i smak i det hele tatt. Noen år senere fikk jeg ikke nok av dem. Nå er er de mer nja-bøker igjen, men det kan like gjerne være fordi jeg har lest de ørten ganger og er lei.

Jeg leste DaVinci koden først, og hadde null problem med å forstå handlingen. Føler egentlig ikke handlingene i de to henger sammen på noe vis, annet enn samme hovedkarakter.

Jeg har funnet ut at å lage meg en liste sånn, fungerer særdeles dårlig for meg. For selv med de beste intensjoner, så ender jeg alltid med å finne en bok her og en bok der jeg bare MÅ lese med en gang, og vips forsvinner det bøker ut fra listen min. Og når året er omme, så har jeg knapt rørt de bøkene jeg skulle lese, men lest en hel haug andre i stedet. Jeg er litt håpløs...

Idas dans. Jeg leste den før jeg ble gravid, og på den tiden gråt jeg aldri av noen ting som helst. På slutten av boka satt jeg og gråt og snufsa noe verre. Hadde jeg lest den i dag, hadde jeg sikkert vært oppløst i tårer fra første side.

Cover og tittel i kombinasjon