Bokelskere.no

Bevisstheten løper liksom ved siden av meg, som en unge som prøver å holde følge med faren sin.

What kind of idiot tastes freedom and spits it out?

Parenthood was like awakening to find a soap bubble in the cup of your palm, and being told you had to carry it while you parachuted from a dizzying height, climbed a mountain range, battled on the front lines. All you wanted to do was tuck it away, safe from natural disasters and violence and prejudice and sarcasm, but that was not an option. You lived in a daily fear of watching it burst, of breaking it yourself. Somehow you knew that if it disappeared, you would, too.

(...) the words of Leonardo da Vinci: While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die.

Katter har gjort noe som tilsynelatende er umulig: De har integrert seg selv i den moderne, høyteknologiske verden uten å overgi seg. De har fortsatt kontrollen. Det er ingen grunn til å bekymre seg for at et hemmelig meme basert på algoritmer og betalt av en nifs, hemmelig oligark har tatt over katten din. Ingen har tatt over katten din. Ikke du, ingen andre.

Araberne er ulykkelige. Vi føler avmakt og har ikke tro på oss sjøl eller på framtida. Arabere ser bare bakover, på gullalderen da profeten og hans etterkommere levde. Folk lager fantasibilder om den ærefulle fortida. De drømmer seg tilbake istedenfor å se framover. Vi har ingen utvikling, ingen demokratier, bare ineffektive og urettferdige stater uten rettsvern, dårlig helsevesen, dårlige skoler, korrupte politifolk og elendig infrastruktur. For ikke å snakke om det daglige kaoset. Det finnes for eksempel ikke trafikkregler eller kølappsystemer, bare bråk og spetakkel.

Women had been property. Their chastity had always belonged to a man, until abortion and contraception put control of women's sexuality in the women's hands.

Noe av det arabere frykter mest, er misunnelse. Misunnelse kan skape store ulykker, sykdommer, ja til og med død. Det var mange som misunte mamma fordi hun hadde det flotteste huset, de dyreste klærne og de vakreste barna. Derfor brukte de svart magi på mamma, og derfor ble Aisha så syk at hun nesten døde. Men vi hadde også engler som passa på oss. Iraks diktator Saddam Hussein gikk til krig mot Iran, og de slapp bomber over byen vår. Araberne sier om persere at de hilser på deg med et stort smil før de stikker kniven i deg, og smiler like hjertelig dagen etter.

I dramatikken og litteraturen er våre iboende motsigelser selve nerven. Det er derfor klisjeen og karikaturen er så grusom. De er for helstøpte.

Jeg vil ha svar på like mye som alle andre, og jeg hater at folk, som de religiøse, kapitulerer overfor det som er vanskelig å forstå, men jeg tror at anstrengelsen ved det å lete hever verdien på det vi finner. Ja, egentlig er det jo selvsagt.

Mysteriet er alltid større enn mysteriets løsning.

Når alle ser opp, bør man heller se ned eller til siden. Det gjelder å skille seg ut, ikke bare for å gjøre seg merkverdige, men fordi disse menneskene mente at bare den som stiller seg på sidelinjen, oppdager det som samtiden overser. Store begavelser har ikke tid til massepsykoser.

De som er annerledes, tenker gjerne annerledes også.

Ett speciellt frapperande exempel på blindhet är att vänstern inte tycks komma ihåg vad många historiker sedan länge har betonat: att känslan av att tillhöra ett samhälle och en nation inte uppstår av sig själv.

Mange kriminelle kaller fengsel for "ferie". Kanskje det er riktig å tilby dem et nytt og bedre liv, men det er ikke rettferdig. Systemet betyr uflaks for sånne som meg, for alle ofrene. Og det er farlig for samfunnet, for oss alle, når gangstere ikke er redde for å bli tatt, men tvert imot gleder seg til ferien sin.

Har du hørt historien om de første nordmennene? Da isbreene trakk seg nordover og europeerne kunne slappe av i sola med frukt og vin, Hva gjorde de første nordmennene da? Jo, de ropte: Hvor er isen? Og så løp de nordover. De stoppet ikke før de fant isbreens kant, og der slo de seg ned. De første nordmennene var rett og slett stammens tullinger.

Dikterne pleide å beskrive livet som et stormfullt hav. Det fortonte seg ikke slik for ham. For ham var livets hav uten en krusning på overflaten. Stille som en mølledam og gjennomsiktig helt ned til den mørke bunnen.