Jeg likte denne godt. Livet på slutten av 1600-tallet skildres i alt sitt slit og menneskenes fordommer, overtro og fokus på seg selv, kommer godt fram. Men det er også mye humor, mot og varme her, og hvem kan klandre noen for å slåss for seg og sitt i en såpass hard verden? Jeg liker at den unge hovedpersonen ikke bare er smart og vennlig, men også uhøflig og høy på seg selv innimellom, det gjør ham mer troverdig.
ritaoline siterer Etter Ruth av Nicola Rayner (side 156)
18:06, 25. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg får av og til følelsen av at de samme tingene skjer igjen og igjen:at alt er variasjoner av noe som allerede har skjedd, og at livet beveger seg som vann,i strømmer, noen ting trukket vekk fra oss, mens andre kommer tilbake.
ritaoline siterer Etter Ruth av Nicola Rayner (side 113)
18:01, 25. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er et punkt,hun holder opp en finger som hun framfører en monolog på en scene, hvor noe slutter å være en kilde til glede og blir en kilde til smerte.
Denne serien blir bare bedre og bedre! Bok tre framstår som skremmende aktuell når den tar opp både smittsom sykdom og karantene og politisk splittelse i befolkningen.
Hvis du kan tenke deg å lese en «Markens grøde»-aktig serie, kan jeg virkelig anbefale denne trilogien: A Horseman riding by. Den kretser hele tiden rundt respekten for jorden og naturen, som skjenker oss både skjønnhet og mat.
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 101)
05:26, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg stritter imot
som en villlaks
virrende mellom to valg
å ende i den store håven
eller svømme videre
med din krok gnangende inni meg
for resten av livet
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 77)
05:24, 22. oktober 2020 2 har det som favoritt.
Når du oppdager
at du er så slepphendt
at du klarer å miste
noe du aldri har hatt
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 76)
05:23, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Har du noen gang
(midt i bekmørket)
mistet et håp i gulvet
hørt lyden av det
når det knuser
i en million skarpe små korn
du tar ikke feil av den lyden vet du
det er ikke noen vits i å prøve
å samle bitene
men etter en stund så må du liksom stikke hånda ned
og kjenne
og så ligger det der
like helt
i et stykke
du tror vel ikke på det da
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 41)
05:16, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Er du klar over
hvor mange lærere det er
som går rundt og tror
de er helt vanlig folk hele livet sitt
som ikke vet hvor mange
barneskoleverdener
eller ungdomsskoleverdener
eller vidergåendeskoleverdener
de har reddet
viktig at de ikke får vite noe
før de blir pensjonister
for så mange superhelter
klarer vi ikke å dekke
over offentlige budsjetter
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 30)
05:11, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Moria
Dette er vel ikke noe sted
for et barn
dette er vel ikke noe sted
i det hele tatt
for hvis jeg kniper øynene igjen
så blir alt dette helt borte
så forsvinner flammen av seg selv
da har det ingenting å si
at de ikke er barn lenger heller
for de der
de har sluknet
slik som bare voksne kan
dette er ikke noe sted
for et håp
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 12)
05:07, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Mamma
jeg står her nå
rett opp og ned
fordi du lærte meg
å finne ut av det sjøl
ikke krabbe rundt
på alle fire og se verden
nedenfra og opp
men å reise meg
på nytt og på nytt
det er alltid din stemme
jeg hører
når jeg trenger at noen sier
sånn ja opp igjen.
På tide å repetere denne, denne gangen som hørespill. Fungerer utmerket når ulike skuespillere leser de forskjellige brevene og dagboksnotatene!
Underholdende, opplysende og passe alvorlig om døden og alt rundt. Mikkel er en fin hovedpersjon som er mer opptatt av zombier og spøkelser enn dødens realiteter, men når mamma blir syk, må han ta innover seg det kjipe også. Fin avslutning der Mikkel ikke gidder høre mer om at døden kan komme når som helst, han leker ute med mamma.
Men den delen der Mikkel møter to døde, bestefar og et barn, blir bare surr. Først snakker han med bestefar, lærer om hjerteinfarkt, og så dør bestefar en gang til, og da kan de ikke snakke sammen mer, for en kan ikke snakke med de døde. Som han nettopp har gjort. Og jenta er ikke død, bare i koma. Dette skjønte jeg ikke noe av.
Liker miljøet og karakterene, særlig hovedpersonen. Løsningen var kanskje ikke heeelt troverdig.
Litt søkt løsning, men jeg kjøper’n. God spenning gjennom hele, og befriende at de voksne fungerer og ikke bare er teite.
Historisk krim av den makabre sorten, men det er miljø- og personskildringene som setter seg. En kan si mye om verden av i dag, men vi som lever i Skandinavia nå, har hatt flaks med både tid og sted!
ritaoline siterer Sjakk matt av Ellinor Rafaelsen (side 201)
01:11, 29. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Gråten løsnet ofte på alle de vonde knutene som strammet så hardt til innvendig.
ritaoline siterer Sjakk matt av Ellinor Rafaelsen (side 158)
01:08, 29. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Du vekket alle de følelsene hos meg som jeg ikke ville skulle våkne.
Mari Nordø Lommelun om Rules of Prey (Lucas Davenport Mysteries) av John Sandford:
14:27, 7. september 2020
Grei nok intrige, men den machokule stilen trekkes så langt at det blir voldsomt teit.
Herlig! Om å være seg selv, selv om det kanskje ikke er så spennende. De andre er ofte ikke så kule som de later som de heller. Vampyrtematikken tar en helt ny vending her, og det er nok absolutt en fordel å kjenne til (ikke nødvendigvis like) Twilightbog Buffy. Veldig moro!
Sist sett
