Det kan virke som forfatteren vil tilføre kompleksitet og spenning ved å koble nåtidens hendelser med barndomsminner og tidligere hendelser (noe det til dels gjør). Men mer enn det skapes et hakkete handlingsforløp som bruker fryktelig lang tid på å komme videre. Boken virket nesten uvirkelig lang.
En bok som gir god innsikt og oversikt over den tragiske hendelsen som rammet Norge.
Litterært og innholdsmessig vil jeg ikke vurdere denne på lik linje med andre bøker, det klarer jeg rett og slett ikkke, men det som i lydbokfomatet kan irritere er at Lippestad selv ikke er en spesielt god innleser. Jeg forstår at dette gir en nærhet til det som er skrevet, men dårlig artikulasjon, brudd i setningsoppbygging og dårlig valg av hovedord, samt vanskelighet ved å skille kapitteloverskrifter fra resten av teksten gjør at irritasjon iblant tar over for det viktige innholdet.
Kompleksitet i alle ledd og selv om det (faktisk) bare er i siste tredjedelen av boka man ikke vet hva historien fører til, så er den så godt drevet framover av indre spenninger og ytre omstendigheter at jeg aldri kjedet meg!
'Death is the mother of beauty,' said Henry.
'And what is beauty?'
'Terror.'
'Well said,' said Julian. 'Beauty is rearely soft or consolatory. Quite the contrary. Genuine beauty is always quite alarming.'
Det herlige med denne boken er blandingen av britisk sjarme og nærmest dyriske, morderiske impulser.
Gleder meg stort til filmatiseringen!
Ideen og det moralske spørsmålet som blir stilt i bokens avslutning er spennende. De siste femti sidene er spennende; levende også, men alt i alt redder ikke det de 400 overfladiske sidene i forveien. Handlingen går på sparebluss selv om den yrer av action og "hardarka" (les: overfladiske) karakterer. Kenzie/Gennaro-serien kan desverre ikke måle seg med forfatterens enkeltståenee bøker pga mangelen på menneskelige karakterer som det går an å (om ikke identifisere seg med så i det minste) forstå.
Mulig jeg har hatt for store mellomrom i lyttingen, men denne ble i lengste laget. Fortiden henger ikke godt nok med ettersom handlingen utvikler seg og da kjennes det ofte som om historien må restartes. Den mangler en sterk motor til å drive handlingen framover.
Historien blir overfladisk og uengasjerende i motsetning til mange andre av Lehanes bøker.
Har skaffet meg "Karla-trilogien" i et stort bind (http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6785475). om Smiley, men siden den første boken er Muldvarpen lurer jeg på om man bør lese de fire første bøkene om Smiley først. vet også de som er imellom hver av de tre.
Burde man lese Dexters bøker om Morse i rekkefølge?
Magisk på sitt beste og litt mye på sitt svakeste. En bok som vil treffe mange, men på svært forskjellig måte.
Kjedelig korrekt krim med uinteressante karakterer.
Troende eller ikke troende, Gjerstad skriver om verdier og tanker som gjelder for alle.
En spennende historie fra virkelighete med litt for mye amerikansk patriotisme mot slutten.
Dennis Lehanes persongalleri er ikke alltid like troverdig (i hvertfall ikke i de to første bøkene om Kenzie og Gennnaro, bedre i de frittstående Shutter Island og Mystic River), men plutselig toucher han innom vanskelige temaer med en voldsomhet som få andre forfattere får til og da kan det gjøre vondt å være leser - på en god måte.
Noen som vet om bøkene i seien bør leses i rekkefølge?
En bok som aldri rekker å bli kjedelig. Handlingen har et høyt tempo samtidig som jeg også ble nysgjerrig på omgivelsene og omstendighetene under havet. Et spennende univers!
En vanlig årsak til at man ikke får sove, er at man er blitt for høy på pæra.