Bokelskere.no

Veldig mange bøker interesserer meg på et intellektuelt plan, men historiene til Roberto Bolaño har en tendens til å - uten at jeg helt kan forklare hvorfor - angripe sansene. Amulett er ikke noe unntak. Den er til tider svevende, men på en måte som får meg til å fascineres over hvor lite jeg ønsker en logisk forklaring. Bildene han maler frem er så levende at jeg jeg fanges inn i dem og blir der lenge etter at boken er ferdig.
Mange bøker er med deg mens du leser dem, Roberto Bolaños henger med - i hvert fall meg - mye lenger etterpå.

Interessant som tankeeksperiment selv om jeg opplever den som noe ensporet. Forventningene blir innfridd, noe som i dette tilfellet tar vekk intensiteten den sakte men sikkert bygger opp.

At det går an å få så mye historie, spenning og intensitet inn i en så kort fortelling!

Kanskje var det alle de høye terningkastene som gjorde fallhøyden stor, men denne traff meg dessverre ikke.

Lovende start, men utover i boken blir det mer og mer tydelig at det er et ufullstendig verk.

Morsom, sår og varm. Aldeles nydelig!

Det er fantastisk når en fortelling får deg til å lure på hvor grensen mellom sannhet og virkelighet går. I denne er det så mye faglig snakk at jeg ikke aner hvor forfatteren går over til fantasi, men moro er det! Gleder meg til oppfølgeren.

En bok som kan ta fra deg motet om du er i bransjen, men som også bygger deg opp etter å ha brutt deg ned. Mange gode observasjoner og tips til hvordan å skape en historie.

Om noen har lest "Story" av Robert McKee vil de kjenne igjen mye. Denne opplevdes nærmest som en oppdatert, litt kortere versjon med noen nye tanker og tips.

Begynner å miste taket på denne serien. Det dukker alltid opp flere spørsmål enn svar og i dette tilfellet så blir jeg mer irritert enn nysgjerrig. Noen som vet om det tar seg kraftig opp?

God start og en spennende avslutning, men for lang og for min del oppleves handlingen som for konstruert av karakterer som enten er gode eller onde.

En bok som gir mest til de med et forhold til Peter Brook og hans arbeid med The Mahabharata

Der Gert Nygårdshaug tidligere var en forfatter som vekket interesse ved å stille spennende spørsmål har han med sine to siste bøker bare blitt en moraliserende pekefinger som forteller oss at dette er rett og dette er galt. Det blir det ikke god litteratur av.

Episk. Mektig. Storslagent.

For mange navn! Mange slurvefeil i korrekturen. Tidvis veldig spennende og engasjerende, men for lang.

En liten, morsom og merkelig reise!

Helt gjennomsnittlig spenning, hverken mer eller mindre. En firer som heller nærmere tre enn fem og som delvis reddes av en mer interessant slutt enn oppbygging og hoveddel. Tror jeg er ferdig med Coben nå. Det har vært en morsom reise, men jeg syns det er lenge siden han har kommet opp med virkelig gode spenningsbøker.

Godt gjort å gjøre handlingen så uforutsigbar når premisset er repetisjon!

På et tidspunkt irriterte jeg meg veldig over forholdet mellom den mannlige og den kvinnelige hovedpersonen. Det hele virket veldig gammeldags og overfladisk. Som en drivende faktor i handlingen fremsto den som veldig lite troverdig. Heldigvis ble dette snudd på hodet mot slutten! Et fascinerende tankeeksperiment med mange «hva om». Nydelig fabulering om fremtiden.

Jeg lo så høyt at morgenpendlerne på toget begynte å sende stygge blikk!