Ja, ikke sant. Fant det i boka "Politi og anarki" av Bjørneboe som jeg snart skal lese.

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden.

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva har du fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham ryktet gjelder!)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert.

Følg dristig med i kamp mot troll,-
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid;
- en time forut for din tid:

Jens Bjørneboe 1963

Beklager, jeg var nok litt for ivrig, men har rettet opp feilen.

Det er fremdels sterk kulde, og frosten har bite seg fast over landskapet.
Da Kiempen var død og skulle føres ut av huset i mørket ble det saget hull i veggen i huset på Kiempeplassen. An-Magrit hjalp selv med å tømre det igjen.
På side 193 blir det spurt: "Fantes det noen mening skapt i å føre en død mann ut gjennom et utsaget hull i veggen?"
Dette er nok en gammel skikk som ble gjennomført flere steder i landet.
I mitt barndomshjem fant de i fjor tydelige spor av utsaget hull i tømra bak kledningen i 2 etg. da ytterveggen ble renovert.
Det var nok en fornufting ting å gjøre, for jeg har aldri merket at noen har "gått igjen" der, så takk til mine forfedre :).

Mesterlig kjærlighetsdrama fra en av Spanias største nålevende forfattere!

Forfatteren Javier Marías (f. 1951) anses som en av Spanias største nålevende forfattere, kan jeg lese på bokas vaskeseddel. Hele 15 bøker har han utgitt i årene 1971 og frem til dags dato, hvorav 14 er oversatt til engelsk og så vidt jeg har klart å finne ut - kun fire til norsk. "Forelskelsene" er den siste - "Ond natur, eller med Elvis i Mexico" er den første. I tillegg kommer "I morgen under slaget tenk på meg" og "Det feige hjerte". Forfatteren har de siste årene opplevd et internasjonalt gjennombrudd i følge forlaget, og bøkene hans er oversatt til nærmere førti språk.

Kanskje ikke til å undres over at jeg aldri hadde hørt om forfatteren før jeg snublet over en begeistret omtale av "Forelskelsene" hos bokbloggeren Janicke bak bloggen "Jeg leser" tidligere i høst? Da hun beskrev denne boka som noe av det beste hun hadde lest, ble jeg nemlig svært, svært nysgjerrig! Noen dager etter mottok jeg boka i gave, og det meste av det jeg hadde liggende på vent i lesebunken ble skjøvet til side til fordel for denne boka.

I "Forelskelsene" møter vi bokas jeg-person Maria, en kvinne som er ansatt i et forlag, og som hver morgen spiser frokost på en bestemt café før hun går på jobb. Ved et av nabobordene sitter det et par som hun foreløpig ikke kjenner navnene til. Etter hvert skal hun imidlertid få vite at mannen heter Miguel Desvern og at kvinnen, hans kone, heter Luise. Maria anser dem som det perfekte par, intenst lykkelige som de alltid ser ut, oppmerksomme og vennlige mot hverandre, vakre og vellykkede. Dette paret blir nærmest hennes forbilde, og hun gleder seg hver dag til å se dem igjen, betrakte dem på avstand, nyte det de har sammen - kanskje i håp om at noe av lykken skal smitte over på henne selv? Da paret en dag ikke dukker opp, heller ikke neste dag eller i dagene som følger, blir hun helt ute av seg. Hva har skjedd?

Som leser ble jeg fanget fra første stund med denne innledningen:

"Siste gang jeg så Miguel Desvern eller Desverne, var også siste gang hans kone, Luise, så ham, hvilket i grunnen var besyndelig og kanskje urettferdig, tatt i betraktning at hun jo var nettopp det, hans kone, mens jeg, derimot, var en fremmed kvinne som aldri hadde vekslet et ord med ham. Jeg visste ikke engang hva han het, det fikk jeg først vite da det allerede var for sent og han hadde vært avbildet i avisen, knivstukket og halvt skjorteløs og på nippet til å bli en død mann, hvis han da ikke allerede var blitt det i sin egen fraværende bevissthet, som aldri skulle vende tilbake: Det siste han må ha forstått var at han var stukket ned ved en feiltakelse og uten grunn, det vil si helt meningsløst, og dessuten igjen og igjen, redningsløst, snarere enn én enkelt gang for å utslette ham fra verden der og da og fordrive ham fra jorden med øyeblikkelig virkning. For sent til hva, må jeg spørre meg. Sannheten er at jeg ikke vet det." (side 9)

Miguel blir drept av en parkeringsvakt og det hele er en ren misforståelse. Parkeringsvakten er nemlig overbevist om at Miguel står bak det forhold at begge hans døtre har havnet i prostitusjonsmiljøet. Luise er helt knust på grunn av drapet på hennes høyt elskede ektemann, og mens hun sørger sliter hun med å finne et nytt fotfeste i livet for seg selv og barna. Ved et tilfelle blir Maria invitert hjem til henne, og med en usedvanlig åpenhet betror Luise seg til henne. Men hun er på besøk, dukker Javier Diaz-Varela opp. Han er en venn av Luises familie, og stiller opp i sorgen ...

Etter som handlingen i boka skrider frem, trekkes Maria inn i noe hun ikke aner rekkevidden av, og som det reneste kriminalroman bygges det opp en spenning som gjør boka åndeløst spennende og ikke til å legge fra seg. Innimellom med digresjoner til annen litteratur og kjente personligheter som f.eks. den berømte Milady i De tre musketerer - kvinnen som ble avslørt med en innbrent lilje i skulderen, hengt av sin ektemann, for deretter å gjenoppstå fra de døde og anta nye skikkelser i de påfølgende bøkene. Og oppi alt dette filosoferer forfatterens alter-ego, bokas jeg-person, rundt de evige spørsmål som kjærligheten generelt og forelskelser spesielt. Fører forelskelser noe godt med seg når det kommer til stykket, eller er det kun tale om destruktive krefter som kan få mennesker til å gjøre de utroligste ting i den tro at kjærligheten helliger alt?

Denne boka er rett og slett et litterært mesterverk! Det går lang tid mellom hver gang jeg leser en bok som på alle tenkelige vis er mesterlig - både hva gjelder det rent språklige, dypden i personskildringene, plottet, dramaturgien ... kort sagt alt! I den forbindelse er det også på sin plass å trekke frem oversetteren - Kristina Solum - som nødvendigvis må ha gjort en fabelaktig oversetterjobb. Og slutten - den er så finurlig og overraskende at jeg nesten ikke klarte å puste mens jeg leste de siste 5-6 sidene. Her blir det terningkast seks! Og så er det å håpe på at flere av Javier Marías bøker blir oversatt - fort!

Jeg må bare si, du har mye fint å se frem til.

Det har den gjort siden tidenes morgen, og sånn er det framdeles dessverre.

Jeg er inne i en slags lyrikkfase for tiden, og bestemte meg for at det var på tide å fete opp diktseksjonen i bokhylla, så i det siste har jeg skaffet meg:

Simon Armitage - Homer's Odyssey
Christopher Logue - War Music
Ted Hughes - New Selected Poems 1957-1994
W. H. Auden - Selected Poems
T. S. Eliot - Selected Poems
W. B. Yeats - Selected Poems
Lord Byron - The Major Works
Percy Bysshe Shelley - The Major Works

Whispers of Immortality

Webster was much possessed by death
And saw the skull beneath the skin;
And breastless creatures under ground
Leaned backward with a lipless grin.

Daffodil bulbs instead of balls
Stared from the sockets of the eyes!
He knew that thought clings round dead limbs
Tightening its lusts and luxuries.

Donne, I suppose, was such another
Who found no substitute for sense;
To seize and clutch and penetrate,
Expert beyond experience,

He knew the anguish of the marrow
The ague of the skeleton;
No contact possible to flesh
Allayed the fever of the bone.

Grishkin is nice: her
Russian eye is underlined for emphasis;
Uncorseted, her friendly bust
Gives promise of pneumatic bliss.

The couched Brazilian jaguar
Compels the scampering marmoset
With subtle effluence of cat;
Grishkin has a maisonette;

The sleek Brazilian jaguar
Does not in its arboreal gloom
Distil so rank a feline smell
As Grishkin in a drawing-room.

And even the Abstract Entities
Circumambulate her charm;
But our lot crawls between dry ribs
To keep our metaphysics warm.

T. S. Eliot

I 2010 debuterte Asle Skredderberget med kriminalromanen Metallmyk. Debuten er mer enn vellykket, den sitter som et skudd. Metallmyk er spennende krim som gir leseren et innblikk i den mørke siden av det norske finansmiljøet og den norske våpenindustrien.

Aksjemegleren Håvard Gabrielsen blir skutt og drept i lokalene til Optima Finans på Aker Brygge. Politiet har behov for assistanse fra noen som har god kunnskap til det norske finansmiljøet og får med seg Økokrim-etterforsker Milo(Emil) Cavalli på laget.

Skremmende
Asle Skredderberget skriver om både et miljø og temaer han har god kunnskap om. Skredderberget har gjort god research når det gjelder norsk våpeneksport og det er skremmende å lese om koblinger mellom det tradisjonelle kriminelle og finansmiljøet. Historien er selvsagt fri fantasi, men den er inspirert av virkelige hendelser og harde fakta.

For en som ikke kan spesielt mye om finansmiljøet kan Metallmyk sikkert dette høres ut som en tørr og kjedelig krim. Det kunne det vært, hadde det ikke vært for det faktum at Skredderberget er utrolig god på å forklare og gi innblikk i finansmiljøet og våpenindustrien på en enkel og forståelig måte. Dette satte jeg som leser satt stor pris på. Det er ikke negativt å føle seg som en mer opplyst person etter at man har lest en kriminalroman. Selv mener jeg at en god forfatter kan underholde sitt publikum og opplyse dem på samme tid, uten at man føler at det blir for eller for tungt fordøyelig.

Original etterforsker
Det var forfriskende å treffe på en ung etterforsker som drikker mer kaffe enn alkohol i det daglige. Milo er nemlig motstykke til den middelaldrende, skilte, og alkoholiserte politimannen med ett barn. Milos far er norsk og hans mor var italiensk, Milo er minst like mye italiensk som han er norsk og det er interessant å se hvordan de to kulturene blandes sammen i Metallmyk. Det religiøse er ikke uviktig for Milo, han er katolikk og skrifter med ujevne mellomrom. Jeg som leser fikk et lite innblikk i religionen og ikke minst fikk jeg være flua på veggen under noen svært interessante skriftemål.

Lite blod og gørr
Historien er ikke, slik som mange andre kriminalromaner, veldig blodig. Lite blod betyr heldigvis ikke at dette er en blodfattig krim. Som tilskuer satt jeg med en ekkel følelse av at noe kom til å gå veldig galt for mitt nye bekjentskap. Forfatteren har klart å skape en underliggende ekkel stemning som ligger der og lurer i bakgrunnen nesten hele tiden. Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

Hekta
Etter den humoristiske begynnelsen og det uforståelige drapet som kom få sider etterpå forstod jeg fort at her var det bare å sette livet på pause. Det omtrent umulig å legge fra vekk Metallmyk til den dramatiske slutten ble fortært. Jeg leste ut boken på under 24 timer. Det har vel omtrent ikke skjedd siden jeg leste Sirkelen i vinter.

Dette er god krim som jeg helt trygt kan anbefale videre.

Det negative
Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved Skredderbergets debut må det være at jeg godt kunne tenke meg litt mer innblikk i både Milos og bi-karakterenes liv. Litt mer kjøtt der hadde nok gjort seg, men det er egentlig mest for små pirk å regne, historien fremstår som solid og spennende!

Jeg ser frem til å følge Milo i en ny sak og gleden var stor da jeg fant ut av at Skredderberget kommer med oppfølgeren Smertehimmel i mars 2013. Det klør i fingrene, jeg har lyst til å legge inn en forhåndsbestilling allerede nå. I Smertehimmel er det legemiddelbransjen som skal til pers og leserne skal få bli bedre kjent med Cavallis familiebakgrunn.

Visste du forresten at?
Metallmyk var blant de nominerte til Rivertonprisen for 2010.

Smaken er som baken, er det ikke så? Jeg er fanget i Adler-Olsens nett :)

Jeg er nesten halvveis i boka, og her er det så mange sultne og forfrosne mennesker at jeg måtte bevilge meg en god middag og fyr i ovnen i dag.
Håper det kommer noen lyspunkter etterhvert for hittil har det ikke vært mange.

Så hyggelig da, at vi har en aktiv bokelsker som er nominert til Brage-prisen. Gratulerer til deg Linn :)

Eventyrlig!

Som kjent er Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon nylig filmatisert, og filmen med Pål Sverre Hagen i hovedrollen som Heyerdahl går fremdeles på norske kinoer. Etter at filmen hadde premiere, har det oppstått en del støy rundt den fordi slektninger av ett av besetningsmedlemmene (Herman Watzinger) hevder at produsenten har tuklet med historiske fakta rundt ham - angivelig for å gjøre filmen mer severdig. Dermed bidrar man til å svekke ettermælet etter vedkommende, hevder de. Noe av dette har vært med på å bidra til at jeg har ønsket å gjenlese Heyerdahls opprinnelige bok om ekspedisjonen, samt å se hans egen film fra denne, før jeg ønsker å se 2012-filmen.

Jeg leste "Kon-Tiki-ekspedisjonen" første gang mens jeg gikk på videregående skole på begynnelsen av 1980-tallet. Dette førte til en økende interesse for Heyerdahls øvrige ekspedisjoner, og jeg leste en periode alt jeg kom over om og av ham. Noen bøker i boksamlingen min ble det også etter hvert. Ikke alle påstander Heyerdahl har kommet med, har vist seg å holde vann. Viktigst for meg har imidlertid alltid vært det eventyrlige preget ved alt han utforsket, utfordret og leverte i løpet av sitt liv.

Jeg har denne gangen valgt å høre en lydbokopplesning, som opprinnelig ble utgitt av Fono Forlag i 2004. Rettighetene til boka er det imidlertid Cappelen Damm som sitter med i dag, og den er gitt ut på nytt i forbindelse med 2012-filmen. Selv har jeg et gammelt eksemplar av boka fra 1971 - antakelig den samme utgaven som forfatteren utga i 1948, året etter at ekspedisjonen fant sted. Mens denne boka ikke akkurat kan sies å være et høyverdig litterært verk, er det åpenbart at lydbokutgaven er forbedret på alle mulige vis - både i detaljrikdommen og hva gjelder språklige kvaliteter.

I løpet av sitt liv utga Thor Heyerdahl (f. 1914 d. 2002) femten bøker i følge Wikipedia. Disse bøkene omhandler bl.a. de i alt åtte ekspedisjonene han gjennomførte i løpet av sitt liv. Kon-Tiki-ekspedisjonen fant sted i 1947, og var den tredje i rekken. Det var nettopp de to foregående ekspedisjonene hans til Polynesia i hhv. 1938-1939 og 1939-1940 som inspirerte ham til å gjennomføre Kon-Tiki-ekspedisjonen. Teorien hans om at Polynesia var befolket av mennesker fra Sør-Amerika og ikke Asia, ble nemlig ikke akseptert av det vitenskapelige miljøet. Nettopp ved å foreta en ekspedisjon fra Peru til Polynesia på en balsaflåte, ønsket Heyerdahl å bevise at det var mulig å forflytte seg over denne havstrekningen. Årsaken til at Heyerdahl var så sterkt overbevist om at menneskene i Polynesia kom fra Sør-Amerika var at det på øyene ikke finnes spor etter at det har funnet sted en utvikling fra et laverestående til et høyerestående samfunn. Han mente dette styrket hans teori om at disse menneskene kom fra et annet sted enn det som hadde vært hevdet - noe han ikke minst har funnet støtte for på sine senere ekspedisjoner - bl.a. til Påskeøya.

I boka forteller han om jakten på økonomisk ryggdekning for turen og arbeidet med å finne de rette folkene til å bemanne flåten. I alt seks menn ble med på turen - alle med sine dedikerte oppgaver for å gjøre det hele mulig. Disse var - i tillegg til Heyerdahl selv - Herman Watzinger, Bengt Danielsson, Erik Hesselberg, Knut Haugland og Torstein Raaby.

Og mulig var det, skulle det vise seg. Reisen tok 101 dager - fra Callao i Peru og til øya Raroia i Tuamoto-arkipelet (stadig i følge Wikipedia).

Selv om man sitter med fasiten (dvs. at de kom frem - alle i levende live), er det like fullt en spennende historie som fortelles i boka, med Frank Tangen som en utmerket oppleser. Etter at besetning var i gang med sin strabasiøse reise over havet, kommer de tett innpå naturen. Fiskearter ingen frem til da hadde sett, dukket opp. Flyvefisk havnet ombord i flåten, men mer mystisk var det f.eks. at de fant blekkspruter på taket og i masten. Hvordan hadde de klart å havne der, om de ikke kunne fly? Underveis ble de også utsatt for kraftig uvær, og mot alle odds klarte de seg likevel. Mest dramatisk var det likevel da ett av medlemmene havnet over bord, og med små marginer ble reddet etter noen kraftanstrengelser og et mot som ikke kan sies å være annet enn meget heroiske. Alt de opplevde ble sirlig notert ned i tillegg til at de laget film underveis, og resultatet ble en bok som ble oversatt til 70 språk og en film som fikk Oscar (den første og eneste i sitt slag helt frem til 2007) som beste dokumentar i 1951.

Alt i alt en svært spennende bok og en interessant innfallsvinkel når jeg senere skal se Heyerdahls dokumentarfilm (som er tilgjengelig i disse dager pga. 2012-filmen). Her blir det terningkast fem!

Jeg ser nå at jeg har skrevet det samme fine sitatet fra boka An-Magrit som du, jeg beklager det, men jeg så det ikke for det lå ikke under "min bok"
Godt du sier i fra for det beste hadde vært om de kunne slåes sammen når en skriver fra samme bok.

Vi har jo samme boka bare i ulik innpakning, da synest jeg det hadde vært greit om diskusjoner, sitater, eiere o. l. kunne vises sammen hvis det lar seg gjøre.

Det er en stund siden vi har hørt noe fra administrator, håper han kan gi oss noen svar snart :)

September

We sit late, watching the dark slowly unfold:
No clock counts this.
When kisses are repeated and the arms hold
There is no telling where time is.

It is midsummer: the leaves hang big and still:
Behind the eye a star,
Under the silk of the wrist a sea, tell
Time is nowhere.

We stand; leaves have not timed the summer.
No clock now needs
Tell we have only what we remember:
Minutes uproaring with our heads

Like an unfortunate King's and his Queen's
When the senseless mob rules;
And quietly the trees casting their crowns
Into the pools.

Ted Hughes