Der var den, ja! Takk for opplysningen :)

Det er et veldig godt spørsmål du stiller Maiken. Jeg har fundert over det en stund og kommet fram til at dette må gutta svare på selv. Håper noen tør!

Har nettopp lest "Begynnersjel og sjeleleder. Et Victor Hugo-motiv i Johan Falkbergets diktning" av Helge Nordahl. (Tror det var Strindin som gjorde oppmerksom på denne boka i en annen tråd?). Jeg synes det var veldig interessant å lese hvordan Falkberget har utviklet sjele-temaet i sine bøker, og hvilket slektskap han hadde med Victor Hugo. Han la heller ikke skjul på at han beundret Hugo og hans diktning.
Nordahl skriver at An-Magritt har tre "sjeleledere": Kjempen, Johannes og Hedstrøm, mens biskopen ble Jean Valjeans "sjeleleder". Han skriver også:
Grunnskjemaet hos begge diktere er det samme: en sovende sjel vekkes til live ved et møte med det gode og blir en begynnersjel, som senere forfremmes til sjeleleder for en ny liten begynnersjel han eller hun møter i livet. Kan slikt gå godt? Ja, svarer begge diktere, og det er ikke tvil i deres sjeler.

Lånte boka på biblioteket, men skal prøve å få tak i den på bruktmarkedet - kan godt tenke meg å ha den tilgjengelig i egen bokhylle.

Jeg har endelig blitt ferdig med "A Tale Of Two Cities" av Dickens og har rast gjennom Camilla Läckbergs krimfortellinger på lydbok, så nå blir det deilig med Dickens "Little Dorrit" på lydbok. Jeg har kjøkkentjeneste i dag, så jeg rekker nok å komme godt inn i historien. På nattbordet ligger en halvlest "Den Lille Vennen" av Donna Tartt, så det blir vel noen sider i den også.

Gled deg! Jeg har rukket å lese dem 2 ganger, samt å høre dem på lydbok....Jeg er nesten litt misunnelig nå :)

Jeg er svak for Ian McEwan, så denne helgen blir det den drøyt tyve år gamle romanen "Black Dogs" . Her kommer han med noen tanker rundt murens fall i Øst-Tyskland og situasjonen i Europa etter andre verdenskrig, ikke minst om holdinger til kommunismen.
I reserve har jeg noen noen noveller av kjente , amerikanske forfattere.

Skal lese 66 av Wenche Myhre, og begynne på The legend of Sigurd and Gudrun

Ja det er nok mer interessant som et tidsbilde enn som litteratur. Så får vi bare håpe at det ikke dreper leselysten helt hos ungdommene :)

Har nettopp "tvangslest" denne for å hjelpe yngstemann med en norskoppgave. Det ga dessverre ikke mersmak. Nasjonalromantisk og overtydelig. Det beste med historien er at den er relativt kort...

For en forfatter! Nøt hvert ord,hver setning av denne fantastiske boken, Bjørnstad skuffer aldri, men dette var en nytelse fra start til slutt.Denne MÅ du lese! En klar sekser på terningen...

Jeg har kost meg med "A Tale Of Two Cities" lenge og vel. Mine tanker gikk til både "Les Miserables" og "Den Røde Pimpernell" underveis. Jeg har nok også sett for mange parodier på revolusjonens strikkende damer for jeg trakk på smilebåndet når teksten ikke var morsom i det hele tatt. En herlig, grusom historie og vidunderlig kort til å være Dickens.

Leser egentlig lite fantasy og sci-fi, selv om jeg vet at det finnes mye bra der. Det jeg ytterst sjeldent leser er moderne norsk skjønnlitteratur

Herlig feelgood-roman av beste bestselger-merke!

Allegra Goodman (f. 1967) er en amerikansk-jødisk forfatter som tidligere har utgitt fire romaner og to novellesamlinger. "The Cookbook Collector" er hennes femte roman, og er så vidt jeg vet den første og eneste som foreløpig er oversatt til norsk. Jeg har fått boka tilsendt fra forlaget.

I "Kokeboksamleren" møter vi søstrene Emily og Jess. Begge er unge og gifteklare, men der stopper også alle likhet mellom de to, som man knappest skulle tro var i slekt.

Emily er "den vellykkede", den som virkelig har fått til noe og som har suksess og en karriere å slå i bordet med. Hun er leder av et internettselskap og er forlovet med IT-gründeren Jonathan. Penger er aldri noe problem.

Jess er evig (filosofi-)student, er alltid i pengemangel, har deltidsjobb i et antikvariat og er idealist på sin hals. Til Emilys store fortvilelse er hun sammen med drittsekken Leon, en fyr ingen liker noe særlig. Samtidig er vel ikke Emily den som sitter med definisjonsmakten i Jess´ liv, siden søstrene bygger sine liv på så forskjellig verdigrunnlag.

Vi følger Emily og hennes suksess i et selskap som snart skal på børs, parallelt med at Jess etablerer seg som en uunnværlig medarbeider i George´s antikvariat Yorick´s. George er 15 år eldre enn Jess, og han har en hel del damehistorier bak seg som ikke har blitt til noe mer enn knuste hjerter for damenes del. Jess representerer imidlertid noe helt annet, og begge deler de en glødende interesse for bøker. Men der George tenker profitt, der tenker Jess med hjertet for litteraturen. Da de en dag kommer over en helt unik samling av gamle kokebøker helt tilbake til 1700-tallet, krever dette et samarbeid mellom de to, som får dem til for alvor å bli oppmerksom på hverandre. De forelsker seg i hverandre, og dette på tross av at forholdet strengt tatt ikke har livets rett. Eller?

"Kokeboksamleren" er en utrolig søt feelgoodbok av beste bestselger-merke. Jeg må nok medgi at jeg hadde aller mest sansen for den delen som handlet om Jess og antikvariatet Yorick´s, mens min interesse for aksjemarkedet i IT-bransjen er så som så. Det hele begynte meget glitrende, men jeg må innrømme at jeg etter hvert leste veldig fort gjennom de delene som omhandlet kynismen og drømmen om å bli rik i full fart på grunn av gunstige aksekurser. Riktig god ble romanen imidlertid etter hvert som spenningen mellom de to søstrenes liv og deres ulike valg økte, og hvor det skjedde en hel del nokså uventede ting til slutt. Og det forhold at det etter hvert fremkom at jentenes mor opprinnelig var jøde, noe som fikk dem til å interessere seg for sine røtter, tilførte historien en ekstra dybde. For øvrig vil jeg fremheve at boka er virkelig godt skrevet! Man merker at det er en erfaren forfatter som står bak romanen, og jeg tenker også at oversetteren bør få sin del av æren for at boka har blitt så bra. Alt i alt mener jeg at boka fortjener terningkast fem.

Har samme problem som Strindin og Vibeke med å bruke nedtrekksmenyene.

Eg er snart ferdig med fyrste delen, og eg har i alle fall kost meg over satiren over både det instrumentelle kunnskapssynet og klassesamfunnet. Eg har lagt inn illustrerande sitat her.