Har fortsatt 3 kasser med bøker til salgs, mye fantasy. Har ingen annonser ute for tiden så alle ligger i Til salgs - Bytte hylla mi. Får tilskudd fortløpende av leste ikke-bibliotek bøker (unntatt de få jeg beholder).

Jeg tror at russiske klassikere hadde en del år med dårlige oversettelser (allefall til norsk) og derfor ble oppfattet som tunge. Min utgave er fra 2001 og er passe lettlest og elegant skrevet.

Når det gjelder fyrsten, så ble vel han først brukt som alibi for å unngå en pinlig samtale, deretter blir han underholdning for overklassedamene og vips! så har han jobb og husvære. Han er jo lett å like, som et barn.

Jeg ble også litt forundret over hvor dramatisk oppførsel karakterene har. Synes del I nesten var bygd opp som et skuespill hvor mye skjedde på kort tid, hemmeligheter ble gradvis avdekket og inntrykket av noen av personene forandret seg gradvis ettersom "avsløringene" kom. Det var fascinerende å se hvordan spenningen ble bygget opp fram mot selskapet hos Nastasia.
Og hvis fyrsten virkelig er så åpen og rett fram (som et barn?) som det kan se ut til, så er det kanskje ikke så rart at han viser så tydelig sin begeistring for henne?

I likhet med deg trodde jeg ikke at dette skulle være noen page-turner, men boka er overraskende lettlest og engasjerende!

Der minte du meg på en bok til jeg har lest, den av Vera Henriksen! Legger den til samlingen min nå.

Jeg er enig med Kent og oppfattet uhøfligheten til Ragosjin som et utslag av klasseskille, men han blir jo også irritert fordi Kontoristen blander seg inn i samtalen av nysgjerrighet.

Det har seg slik at jeg kjenner en nålevende kontorist personlig, han har tilnavnet 1881 og det han ikke vet om folk er ikke verdt å vite. Det er faktisk ganske guffent å måtte forholde seg til mennesker som regner sin rikdom i hvor mye sladder de sitter inne med om andre. Hvis min 1881 tilfeldigvis hadde stått i billettkø ved siden av en kjendis, ville han i ettertid fått det til å høres ut som om de hadde dratt på konsert sammen. Dostojevskijs kontorist oppfører seg også slik og prater om andre som om de var i den nærmeste omgangskrets, til tross for at han aldri har truffet dem. Jeg har derfor litt sympati med Ragosjin og kunne ønske det fantes noen nålevende eksemplarer av ham også, som kunne sette på plass min 1881.

Jeg hørte radioteaterets versjon for en stund siden og husker den ikke så godt. Det som sitter igjen er atmosfæren og tiden, ikke så mye handlingen og dialogene. Jeg kjenner jo igjen samtalene etterhvert som de dukker opp, men mye er tatt bort i hørespillversjonen. Radiohørespillet er 2 timer 41 minutter, lydboka er 28 timer og 36 minutter. Du får tak i begge på biblioteket. Jeg ville iallefall ha lest boken først og hørt hørespillet etterpå. Jeg leser nå boka, når jeg er ferdig med del 1, har jeg tenkt å høre på del 1 på lydbok. Når jeg har kommet meg gjennom hele Idioten på denne måten, kanskje jeg hører hørespillet på nytt, med "nye ører".

Takk, gøy å få tilbakemelding!! Fint at du fant noe du kunne like.

Om dyp, dyp sorg

Josefine Klougart (f. 1985) er en dansk forfatter og poet som sin unge alder til tross har opplevd å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger; første gang for romanen "Stigninger og fald" i 2011 og andre gang for "En av oss sover" i 2013. Det er ikke mange dagene til vi får vite hvem av de nominerte som stikker av med prisen. Hele fem bøker har Klougart utgitt fra debuten i 2010. (Kilde: Wikipedia)

"Det er aldri ett menneske som forlater et annet; man forlater hverandre, tenker jeg. Det skjer, er én bevegelse; man har blitt én kropp, og denne kroppen faller fra hverandre. Det er ingen skyld å plassere, det er en hel masse regnskaper å gjøre opp, og ingen å sende regningen til. Alt jeg har, er ditt. Den følelsen." (side 124)

Romanen "En av oss sover" handler om å bli forlatt og å miste etter at man trodde at man hadde funnet den store og altoppslukende kjærligheten som skulle vare livet ut. Bokas hovedperson - en kvinne - reiser hjem etter at bruddet med mannen hun har levd sammen med i åtte år er over, og hun omtaler ham konsekvent som sin avdøde mann. For det er slik hun føler det. Kjærligheten er død. Ergo er mannen hun elsket også død - i alle fall for henne. Kun slik kan hun makte å forholde seg til sorgen sin på. I et nesten hudløst og gjennomsiktig språk skildres sorgen, og jeg kan ikke forstå annet enn at den må være selvopplevd fra forfatterens side. For slik er det ikke mulig å skrive uten å ha kjent følelsene på egen kropp ... I et poetisk språk skildres en sorg så dyp at det nesten er vanskelig å fatte at det er mulig å komme levende fra det.

"Så er det altså det man gjør. Etter åtte år. Etter åtte år reiser man seg fra senga og går helt fattet, men samtidig alt annet enn fattet, helt uten form, gjennom et rom, et annet, låser seg inne på et bad, og faller sammen der. Smeltet menneske som sitter sånn, helt stiv; og slår hodet mot en dør. Det er kanskje det eneste som er å gjøre. Åtte år, telle opp dagene, og langsomt begynne den samtalen som starter som en hvisking gjennom en dør. Så er det kanskje det som skal til, så er det kanskje sånn det starter. Den slags øyeblikk som har all tid skrevet inn i seg, det som har vært, det som skal komme, det som aldri blir og, ja, det som aldri var." (side 92)

Mens jeg leste meg gjennom boka, sluttet jeg aldri å tenke på at forfatteren bak ordene ikke en gang er 30 år. Likevel opererer hun med en dyp psykologisk innsikt og har språket i sin makt. Hun beskriver følelser i bilder og på den måten gjør hun dem svært konkrete - og det uten å falle for fristelsen til å bevege seg inn i det banale. Helhetsinntrykket er at hun gir et meget sterkt bilde av hva det vil si å være i dyp, dyp sorg etter å ha mistet den man satset alt på ... Boka er tilsynelatende svært lettlest, men jeg vil på det sterkeste advare mot å "feie" gjennom den i full fart. For å få fullt utbytte av den, mener jeg at man bør gi seg tid til å dvele ved det man leser - for å finne frem til den mollstemte stemningen som ligger mellom linjene. I motsatt fall kan man nemlig risikere å føle at det hele blir for lett. Og kanskje må man også ha opplevd noe lignende selv for å forstå alt som ligger bak ordene ...

Jeg er i tvil om jeg skal gi boka terningkast fem eller seks, men ender med en sterk fem´er. Boka er nok blant dem som vil vokse ved andre og tredje gangs lesning. Og så blir det spennende å se om Josefine Klougart stikker av med prisen når årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris skal kåres!

Så bra, som jeg skrev til May så håper jeg på et lite referat så vi får vite hva vi gikk glipp av.

Jeg satser på å lese ferdig Svenska traditioner, lese litt på The Bloody North - Infamous Ulster Murder Cases og starte på Made in Britain - The best of Quintessentially British Companies og Konspirasjonsteorier - 50 grunner til å være paranoid innimellom sporten da jeg ikke er like interesert i alt.

Var en handletur til Strömstad med gode vennene Bjørn og Torill igår, og var da innom en kjapp tur på biblioteket samtidig. Skulle bare låne 1 bok, men gikk derifra med 6! Kun den første av disse var planlagt å låne på forhånd: Medeltida borgar - maktens hus i Norden, Eleonore av Akvitanien, Satans raseri - en sannfärdig berättelse om det stora häxoväsendet i Sverige och omgivande länder, Kleopatra, Drakar i öst och väst og Folk i fest - traditioner i Norden.

Jeg fortsetter med Tana Frenchs Flukt til tross for elendig oversettelse. Neste gang må jeg huske å lese "henne" på engelsk. Heldigvis tar min kjære seg av sporten her i huset og med sesongstart både i fotball og Formel-1 i tillegg til vinteridrettene, får jeg mange timer til lesing. Det blir vel litt kjøkkentjeneste også -med lydbok, koser meg storlig med Snorre Sturlusons Kongesoger på øret.

Den er også som nedladbar MP3 på AdLibris til kr 84, cd-boka koster kr 121 og på dansk i pocket kr 62 men den er midlertigig utsolgt. Noen ganger kommer de inn, andre ikke. Det er bare å sette den på overvåkning og håpe på det beste. Det står på cd-boka at den er spesialskrevet for Bonnier Audio.

Vakkert. På en måte har han jo skapt en ny bok her, en helt ny opplevelse - vil bli vanskelig å gjøre noe sånt med en Kindle ...

Så hyggelig! Jeg er nokså misunnelig og tar gjerne en stemningsrapport i etterkant.