Bokelskere.no

Enig, langtekkelige begge to, ferdig med denne forfatteren for min del.

Vi starer med de bøkene jeg ikke kom gjennom i 2021.

Tja, hvis forbud hadde vært det eneste svaret, så ville vel verden sett litt annerledes ut enn den gjør i dag? Det er antakelig litt mer sammensatt enn som så.

I år har jeg gitt terningkast seks til bare ei bok, Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen. Det betyr ikke at det har vært et dårlig leseår, for jeg har uvanlig mange bøker som jeg har gitt terningkast fem, og det er jo ikke dårlig det heller.

Denne helga har jeg lest ferdig Zeshan Shakars Gul bok. Synes ikke den var like god som Tante Ulrikkes vei, men de partiene hvor han beskriver livet i departementet synes jeg fungerte bra. Ellers har jeg såvidt begynt på Røverhistorier, fantastiske og forferdelige fortellinger fra innsida. Den handler om "RøverRadion" hvor innsatte i norske fengsler siden 2014 har laget ukentlige radioprogram. Så langt virker den lovende.

Takk for respons og gode refleksjoner, Randi!

Jeg er litt usikker på om Markel og doktor Glas her vil gjøre sannheten til noe rent subjektivt. Snarere oppfatter jeg det som Markel mener at ikke alle tåler å få servert sannheten til enhver tid, og at noen illusjoner kan det være greit å få ha hvis man skal leve et godt liv. Dette er vel noe som vi i dagliglivet bevisst eller ubevisst prøver å balansere også overfor andre. Så kan det nok diskuteres hvor grensene da går mellom omsorgsfulle hvite løgner, manipulering og - hvis vi ser det i en større skala - sensur. Markel representerer jo her pressen.

Er det løgn hvis du ikke forteller hele sannheten? Det kan kanskje avhenge av hva saken dreier seg om og hva det er du utelater?

Jeg har også tenkt litt på et annet aspekt som du vel har vært inne på i tidligere innlegg, hvor doktoren sier at han bare forteller det han har lyst til å fortelle, men han sier ingenting som ikke er sant. Begrepet sannhet problematiseres senere når han den 28. august sitter sammen med Markel som sier:

... det finnes en hemmelighet med sannheten, som pussig nok er svært lite kjent, selv om jeg synes den burde være klar som dagen – det er at det er med sannheten som med solen, dens verdi for oss er utelukkende avhengig av den riktige avstanden. Hvis tenkerne fikk drive på, ville de styre kloden rett inn i solen og brenne oss alle til aske.
... Vi bladsmørere har til oppgave å opprettholde den riktige og nyttige avstanden til sannheten.

En lignende erkjennelse gjengir doktoren selv i sitt dagboksnotat fra 7. september. Han starter med «Liv, jeg forstår deg ikke.»

... Og det har til slutt begynt å gå opp for meg som en anelse - : det er kanskje ikke meningen at man skal forstå livet. Alt dette raseriet etter å forklare og forstå, all denne sannhetsjakten er kanskje en avvei. Vi velsigner solen fordi vi lever akkurat med den avstanden til den som er gagnlig for oss. Noen millioner mil nærmere eller lenger bort, og vi ville forbrenne eller forfryse. Om det nå er med sannheten som med solen?

Markel framstår vel her nærmest som en doktor Relling i Vildanden som hevder at hvis man tar livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar man lykken fra ham med det samme. Nå vet jeg ikke om Doktor Glas kan betegnes som et gjennomsnittsmenneske akkurat, men han har vel også sine livsløgner som han nå har fått avslørt for seg selv og som gjør det vanskelig å leve? Og dette er jo hans versjon av historien – det hadde vært interessant å se historien fra andres perspektiv også.

Men nå er boka levert tilbake på biblioteket, og neste bok står for tur: «Den tredje løgnen» av Agota Kristof. Det er siste bok i en trilogi som begynner med «Tvillingenes dagbok». De to første bøkene er veldig spesielle og svært gode, så jeg gleder meg til å lese den siste nå i helga. Jeg fikk trilogien anbefalt her inne, jeg tror det var Ava som snakket varmt om den. Det er det som er så flott med dette nettstedet, at man oppdager perler som man ellers kanskje ville gått glipp av!

Enda, enda flere bøker lest i 2021.

Det er kanskje i dagboknotatene fra 10. juli at spørsmålet om barmhjertighetsdrap kommer klarest til uttrykk, etter at han har funnet fram pillene fra den hemmelige skuffen:

Den dagen skal og må komme da retten til å dø blir anerkjent som en langt viktigere og mer umistelig menneskerett enn retten til å legge en seddel i valgurnen. Og når den tiden er moden, skal enhver uhelbredelig syk - og enhver «forbryter» også - ha rett til legens hjelp hvis han vil befrielsen.

Her blir det i alle fall lagt vekt på den sykes egne ønsker - ikke at noen andre ønsker å bli kvitt vedkommende.

… hvorvidt doktoren ikke innerst inne hadde håpet at Helga kunne bli hans.

Jeg tror nok at han på en måte håper det, men innerst inne ikke ønsker det. Jeg lurer på om han er mer opptatt av drømmen om kjærlighet enn å realisere den. Han har vist en viss interesse for frøken Mertens, men da han oppfatter at hun er interessert i ham blir han mer reservert. Da han får en bok og et visittkort fra henne, skriver han bl.a. «Den kvinnen jeg kan blottstille meg for, finnes ikke!» og «Man omfavner en skygge og elsker en drøm.» Så da er det kanskje tryggere å dyrke en avstandsforelskelse til en som han vet allerede elsker en annen? Da kan han jo fortsette å elske drømmen og slippe å forholde seg til nærhet eller hverdagene sammen med et annet menneske.

Historien om Skyggen (5.juli) og vennen Markels utsagn om at doktoren mangler alle anlegg for lykke, får meg også til å tenke i de samme banene.