Engelske Andy Jones debuterte som romanforfatter med boka "The two of us" tidligere i år. Papirutgaven av boka kommer ut på norsk 3. august og den har fått tittelen "Sammen". Av forfatterens nettside fremgår det at han tidligere har utgitt novellesamlingen "Untogether Lives" samt et par barnebøker. Til daglig jobber Andy Jones i et reklamebyrå, og for å få tid til å skrive må han ta grytidlige morgener og helgene til hjelp. "Sammen" er under utgivelse i åtte land.
"Folk spør: Hvor lenge har dere vært sammen? Hvordan møttes dere?
Dere sitter ved et bord og syder av forelskelse, brisker dere demonstrativt med ny kjærlighet (kan det kalles det? Er det kjærlighet allerede?), ler altfor høyt og kysser mer energisk enn det sømmer seg på en landsens pub, og noen sier: Slutt å tafse på henne! Skaff dere et rom! For et søtt par dere er, eller en variasjon over temaet." (side 5)
Fisher og Ivy føler at de har noe helt spesielt, som det er svært få forunt å oppleve. Siden de traff hverandre for 19 dager siden, har de knapt vært ute av senga. Fullstendig oppslukt av hverandre, knapt i stand til å være fra hverandre.
Fisher tenker at Ivy er kvinnen i hans liv, og bestemmer seg for å ta henne med hjem til familien sin. Selv om faren og søsteren er noe spesielle ... Han har aldri hatt med en jente hjem, men velkomsten de får - dvs. det er vel egentlig Ivy som får den, selv blir han temmelig oversett - er overveldende. Hun har så vidt kommet over dørstokken før gamle familiealbum blir dratt frem, slik at alle kan le av de rare frisyrene og klærne han har hatt opp gjennom tidene. Ja, for ikke å snakke om den bare rumpa hans da han var liten ... Og mens faren bombarderer Ivy med spørsmål, går det opp for ham hvor lite han egentlig vet om sin utkårede ... De har rett og slett ikke hatt tid til å fortelle hverandre historiene sine, opptatt som de har vært av helt andre ting. Og da kvelden ender med at faren tilbyr dem sin seng, er det som om all tidligere romantikk er blitt borte.
Tilbake i London er ingenting det samme lenger, og det er som om Ivy holder seg lengst mulig unna ham. Er hun i ferd med å dumpe ham, kanskje? Ble familien hans for mæget for henne? Snart skal det vise seg at det er noe helt annet som er årsaken. Ivy er nemlig gravid, og dermed er det slutt på den "lettbeinte", nytelsesorienterte forelskelsen ...
"Ivy spyr på badet mitt, lyden bærer like klart som fuglesang på en åpen eng en stille sommerdag. "Helvete," sier hun, og stemmen skaper ekko og gjenklang fra innsiden av doskåla og siver ut på badet og inn på soverommet som damp. Hun spytter, spyr, spytt,. spytt, spytter. Og spyler ned. Ivy har en utagerende og produktiv måte å spy på, og før jeg går på jobb, må jeg tørke vekk oppkast fra undersiden av setet, fra badegulvet og alle andre steder det har sprutet på. Og det er helt greit for meg; hun tar morgenkvalmen, jeg tar Jif-flaska - det er bare rettferdig." (side 45)
Når Fisher ikke er sammen med kjæresten, er han hos vennene El og samboeren Phil. El lider av en forferdelig sykdom som gir ham ukontrollerte rykninger og krampetrekninger i kroppen. Koordinasjon, balanse, empati og taleevne svekkes gradvis, og El har for lengst havnet i rullestol. Dette vennskapet betyr mye for Fisher, som har kjent El så lenge han kan huske. Å være vitne til vennens fysiske forfall er ikke enkelt, selv om relasjonen også inneholder mye galgenhumor.
Er det noe som nettopp preger denne boka, så er det humor! Men ikke tro at dette er en lettbeint roman av den grunn! Jeg opplevde at "Sammen" har mange lag, og at den er langt dypere enn man først skulle tro. Blant annet skildrer den nydelig hva kjærlighet egentlig er. De små tingene som gjør at noen par holder sammen også etter at den første forelskelsen har avtatt i styrke, mens andre forhold ender med brudd ... Det udefinerbare som man kanskje ikke tenker så mye på, men som er helt avgjørende når det røyner på med ytre påkjenninger ...
Romanens styrke er kombinasjonen av et godt språk, mye humor og mange situasjoner som jeg vil tro er nokså gjenkjennelige for de fleste. Samtidig som jeg humret og lo mye underveis i lesingen, opplevde jeg også et stort alvor i historien. Det er ikke småtterier dette paret utsettes for!
I teorien trenger jeg ikke å like hovedpersonene for å like boka, men det er jo ingen ulempe heller. Ja, jeg falt både for Ivo og Fisher, selv om min sympati definitivt gikk i Fishers favør i de fleste tilfellene. Jeg vil for øvrig understreke at personskildringen av hovedpersonene er svært nyanserte, slik at de rommer både gode og dårlige egenskaper. Her er ingen stereotyper, og jeg vil også hevde at klisjéene er fraværende. Dette er en bok å bli glad i, rett og slett! En perfekt sommerbok etter min smak!
Jeg anbefaler boka varmt!
Døren er et godt valg, synes jeg. Et spennende puslespill om forholdet mellom to svært ulike kvinner, og ei bok som retter søkelyset på mange viktige etiske dilemmaer. Kos deg videre med siste halvdel (ja, koselig er vel kanskje ikke rette ordet...).
Ser Jostein har gitt deg en god oversikt over hva som er skrevet her inne. Selv har jeg kommentert under "diskusjoner" på Alf Prøysen forteller - Trost i taklampa og andre fortellinger som du finner på denne lenka. Ellers har jeg lagt ut noen sitater fra denne: Alf Prøysen, idylliker eller opprører?. Jeg synes mange av novellene hans er svært gode.
Det har blitt lite lesing denne helga siden vi har vært på hytta for å åpne den for sommeren. Med smågnager-år i fjor, var det noen overraskelser fra ubudne gjester innendørs som tok litt tid å fikse. Når vannet må bæres og varmes i kjele, blir det noen ekstra runder... Heldigvis har det vært fint vær til å hive ut møbler og tepper for risting og banking :))
Og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Alt i bokhyllene ble tatt fram og inspisert (de frekke dyrene hadde spist en snei av permen på Piet Heins "Gruk"!), og da dukket Bill Brysons En kort historie om nesten alt/ opp, så innimellom slagene fikk jeg lest et par kapitler i den. Ei bok jeg nok ikke kommer til å lese i ett, men ta små stykker av innimellom andre bøker.
Ett gult löv är ännu en dyrbarhet
Jeg har slitt med denne forkjølelsen siden April, så jeg håper jeg snart blir kvitt den. Skal antagelig også starte på The Oxford of Inspector Morse denne helga. Har endelig kommet igang med å se på dvd'ene mine etter minst et år. Har bare lest og sett på TV. Har 3 episoder igjen av Ace of Cakes sesong 3 ( a 21 m) og etter de går jeg løs på Inspector Morse, har alle episodene på DVD. Jeg liker Lewis bedre enn Morse, men når jeg hadde sjangsen til å få tak i alle boxene (8 stk) fra hvor jeg fast kjøper bøker på eBay bestemte jeg meg for å slå til. Har 4 av 8 sesonger av Lewis så langt og 6 boxer a 10 episoder av Midsomer Murders, så det går i engelsk krim for tiden. Så episode 102 Murder by Magic på svensk TV tidligere i uken, og ikveld viser de episode 104 A Vintage Murder, siste episode så langt på TV2.
Jeg går på penicillinkur for sår hals, hadde tenkt å kjøpe drikkeyoghurt til å svelge ned pillene med, den typen jeg tar kan deles (Apocillin) siden jeg aldri har klart å svelge piller, men det var dårlig utvalg. Tror jeg kjøpte i Sverige forrige gang. Det ble til at jeg kjøpte Kefir isteden.
Denne helga leser jeg Anything for a Vote - Dirty Tricks, Cheap Shots, and October Surprises in U.S. Presidental Campaigns og Storsmuglerne på Frøya - en illegal historie om brennevin, oppfinnsomhet og overlevelse.
Hei på deg. Leser alltid trådene dine, det er liksom ikke helg uten:-) Denne gangen har jeg også lyst til å fortelle at jeg begynte på Miraklenes by av Eduardo Mendoza i går og det virker lovende. Gleder meg til fredagsettermiddagen på verandaen med noe godt i glasset, beste som finnes, riktig god heg til deg Vibeke og alle bokelskere:-)
Har ikke vært så begeistra for Lier Horst tidligere, men dette var utrolig bra. Den ble lest ut på en dag i sola og det var en skikkelig bra historie og han klarte å holde spenninga i hele boka. Får revurdere den godeste Lier Horst:-)
'Ikke undervurder landsbygda. Betlehem var heller ingen metropol.'
Jeg har lenge tenkt at jeg skal lese disse på nytt snart - tror absolutt at de tåler en gjenlesing. Vet ikke om det blir nå i sommer, men en diskusjonstråd vil kanskje presse dem framover i lesebunken :D
Perspektiv av Ingvar Moe
Du skal skaffa deg frø
før moldjordo fryse
Du skal ulma og glø
mens du ennå lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Du ska dansa kvar dans
mens tonane strøyme.
Og drikk utan stans
nå’ livet det fløyme
Men rot di kje bort
dei draumar du vrengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Nå’ hu ber deg bli,
så skund deg å svara
D’e dårligt me ti’,
men la di då vara
tå finaste sort
di ordo du slengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Så kom an og lev,
for sjøl om du tøkje
at livet er strev,
så e der så møkje
du aldri får gjort
Og sorgjo, hu sprengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Det er ikke så lenge siden jeg postet dette sist, håper dere tåler en repetisjon!
Er for tiden forkjølet med sår hals, så det blir litt mere TV-titting en lesing. Har nettopp hatt rørlegger på besøk for å få byttet ut klosetet siden det lakk. Det viste seg at det hadde sprukket, og da var det ikke noe rart at badet ble oversvømt når jeg hadde på kaldtvannet. Er nettopp ferdig med den tredje vasken av klær. Fikk ikke gjort noe med det før jeg fikk skattepengene.
For tiden leser jeg bøker av Mats G Larsson, er ca halvveis i Rusernas rike - Nordborna och Rysslands födelse og regner med å bli ferdig med den idag/i morgen, og fortsetter da med Svitjod - Resor till Sveriges ursprung av samme forfatter. Har også tenkt å lese Fakes And Forgeries (Science Spotlight) som jeg fant på gratishylla på Sarpsborg bibliotek samme med 'Stage and Screen' i samme serie.
På fantasicfiction står hun oppført med 2 romaner, "Gone with the Wind" og "Lost Laysen"(skrevet i 1916 men først utgitt i 1996) og 2 brevsamlinger.
Har kjøpt bøker derfra gjennom AbeBooks og eBay.
Da har du to gode bøker i vente. Med livet foran seg har jeg lest to ganger, og anbefaler varmt :))
Kjell Westøs Svik 1938, kanskje? Ei veldig god bok, synes jeg.
Håper du får ei flott feiring og mye godt lesetoff!
Det tok si tid å få tak i El amor en los tiempos del cólerapå originalspråket og enda lengre tid å komme i gang med lesinga. Tidlegare hadde eg lese boka på norsk, men nå ville eg følgje meisteren på morsmålet hans.
Eg har med interesse lese innlegg. Eg trur at det som er sagt om namnesymbolikken, for det meste er rett. Eg har ikkje svar på spørsmålet om korfor Juvenal heiter Juvenal, dessverre, men det er litt rart at eg i hanskerommet i bilen har hatt liggande ei omsetting til norsk av Juvenals satirar (til bruk når eg lyt slå av motoren og vente i bilen) som eg nettopp er ferdig med. Sjølvsagt kan «Florentino» bety «frå Firenze», men ordet har vel her, som det har vorte hevda, mest samanheng med fiore, «blome» (flos på latin). På latin heitte byen «Florentia», «den blømande»
Sjølvsagt har kolera og raseri ein språkleg samanheng, for i antikken trudde folk at hissig sinnelag satt i gallen, som òg hadde samanheng med sjukdommen. Eg trur ingen er heilt sikre på etymologien til kolera. I romanen har eg ikkje funne teikn på at det skulle vere feil i omsettinga til Risvik og Risvik. Koleramotivet blir lansert tidleg i romanen, etter åtte sider, «… cuando volvió de Paris, poco después de la epidemía grande del cólera morbo».
Men så var det kjærleiken. Alt i opninga møter vi den ulykkelege kjærleiken, «el destino de los amores contrariados» – og så dette namnet, da: Jeremiah de Saint-Amour, denne «refugiado antillano». Eg ser forresten at flyktningproblemet i Den dominikanske republikken har vorte trekt inn. Det stemmer, det som har vorte sagt; eg har vore på øya to gonger og har sett både huset til familien Mirabal og ikkje minst flyktningar frå Haïti.
Og hinta til tittelen på boka kjem stadig fram på dei fyrste sidene, som her: "Ella lo había acompañado hasta muy pocas horas antes de la muerte, como lo había acompañado durante media vida con una devoción y una ternura sumisa que se parecían demasiado al amor, y sin que nadie lo supiera en esta soñolienta capital de provincia donde era de dominio público hasta los secretos del Estado." og "Sus amores eran lentos y difíciles, perturbados a menudo por presagios siniestros, y la vida les parecia interminable."
Så ber det vidare.
Har ikke lest den enda, men Dovrefjell i tusen år burde jo passe. Andre forslag:
Hver gang du leser en bok, smiler et tre og tenker at det er et liv etter døden.
Ukjent