Bokelskere.no

Jeg har begynt på del 3 Flintsten og gravsten og forstår vel mindre og mindre av boken. Kanskje har jeg lest for fort. Historien er underholdende og artig skrevet, jeg har fått et bedre bilde av hvordan det var i Gdansk før og etter andre verdenskrig. Men spørsmålet er hva er greia med å bestemme seg for å slutte eller fortsette å vokse, og å spille tromme fremfor å snakke, å se ned på så og si alle andre uten å ha en positiv side selv? Hva er det som gjør at forfatteren velger å gjøre teksten så vanskelig å tolke?
Jeg har mange spørsmål, men ingen svar. Noen ganger tenker jeg at forfatterne har så lite å formidle at de luller det inn i uforståeligheter for å gjøre seg selv mer interessante. Jeg tar selvfølgelig feil! For å slutte å irritere meg og snu oppmerksomheten mot andre ting googler jeg steder, gater og annet. Blant annet leste jeg meg opp på kunsthonning. Jeg har tidligere lest om erstatningskaffe, margarin av sildeolje, krisekrem og barkebrød, men kunsthonning var ukjent. Her er oppskriften.

Jeg har også forbundet plassen under stakken med trygghet, et godt sted å være. Ellers er jeg enig i at boken er vanskelig å tolke. Først trodde jeg at Oskar ville forbli liten pga av ondskapen han så rundt seg, men så er han jo ondskapen selv der han hygger seg med å ødelegge vinduer, friste folk til å bli tyver etc. Hva er poenget da?

De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)

Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.

Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:

Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.

Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.

Jeg bruker lydbøker når jeg går tur eller driver med kjedelige sysler f.eks. arbeid i hus og hage. På den måten føler jeg ikke at jeg kaster bort verdifull lesetid på langtekkelige bøker. Andre bøker må jeg lese for å nyte setningene. Er med på felleslesing av Blikktrommen nå og den er et godt eksempel på den type bøker som får meg til å stoppe opp og lese om igjen fordi det er så godt formulert.

Jeg er enig i at Tatt av vinden var en pine å komme seg gjennom og må dessverre si det samme om Ulysses. Jeg har More than complete hichhikers guide i hylla, men har ventet fordi jeg liker filmen så godt. Den bør kanskje få stå i fred noen år til..

Godt at du tar initiativ til å gjøre siden vår mer interessant! Jeg har ikke avbrutt så mange kjente bøker, mest pga av trass. Jeg har bestemt meg for å lese dem, men du verden så mange jeg har hatt lyst til å slenge i veggen underveis. Når jeg har avbrutt bøker vil jeg tro at jeg valgte feil tidspunkt å lese dem på. Det er noe med å være i rett modus. Jeg har også med vilje valgt lydbøker, når jeg tror innholdet kan blir litt langtekkelig (Min kamp 1-6 Karl Ove Knausgård).

• Absalom, Absalom av William Faulkner Mener å huske at setningene var så lange at jeg ikke klarte å få mening i dem.
• Ukjent soldat av Väinö Linna Her ble det bare skog og personer jeg aldri fikk noe forhold til.
• Relativitetsteorien - en populærfremstilling av Albert Einstein Jeg hang med et godt stykke på veien, men så ble det ikke så lettfattelig allikevel.
• Foucaults pendel av Umberto Eco Så vidt jeg husker litt for mye geometri og litt for lite handling i starten.

Både Relativitetsteorien og Foucault pendel er på min "skal lese" liste. Jeg har ikke gitt opp. Jeg skal også gi Erlend Loe en sjanse til. Har forsøkt et par ganger og blitt like irritert. En dag er forhåpentlig hodet stilt inn på rett kanal.
Tilfeldigvis snakket jeg med søsteren min om bøker vi ikke hadde lest ferdig i forrige uke og hun nevnte Ulysses og Don Quijote. Catch 22 hadde hun lest både på engelsk og norsk uten å fatte poenget :)

Leser første bok, har lest ferdig "Glass, glass, glasskår".


Supert med lenger leseperiode. Jeg har nettopp startet på boken og setter pris på å ikke måtte skynde meg gjennom teksten, den er for velskrevet til det.
Jeg gleder meg over de humoristiske innslagene og ikke minst forfatteren evne til å lage bilder i mitt hode; jeg ser tydelig mormor med 4 stakker foran bålet gumlende på en brent potet og scenen i bursdagsfesten etter at lyset har gått. Man får jo lyst til å tegne dem og kanskje har Grass gjort nettopp det? Jeg har lett litt, men fant mest fisk og fossiler blant hans arbeider.

Som Harald K hang jeg meg opp i stedsnavnene og måtte google for å finne ut hvilket område som ble beskrevet. Jeg ble overrasket over de polske navnene, da jeg var overbevist om at vi skulle befinne oss i Tyskland. Det var ikke så mange av navnene jeg fant igjen, så de har kanskje skiftet navn eller er beskrivende dersom man kan språket. Polsk er ikke min sterkeste side..

Det jeg kanskje har hengt meg mest opp i er hvordan noen kan holde ut med en unge som enten slår på blikktromme eller hyler så glasset spruter. Selv blir jeg irritert hvis noen slurper eller lager relativt lave lyder. Det er vel trommen, stemmen, viljestyrt vekst og superintelligens som gjør dette til en fabel?

Disse brukerne er ærlig talt ikke spesielt vanskelige å gjennomskue, men det krever litt mer innsats på Bokelskere enn på Goodreads f.eks. På Goodreads står det hvem som har gitt hvilke terningkast ved siden av terningkastene, mens her må man enkeltvis gå innpå profilene som har lagt til en bok og så søke opp boka i boksamlingen deres for å finne ut om vedkommende har gitt den et terningkast. Men når man først finner disse som kun har gitt én bok godt terningkast eller ræva, kanskje har lagt til tolv andre bøker bare for å framstå litt mer "ekte", men har en aktivitet som begrenser seg til én enkelt dag, da blir det veldig påfallende. Og er veldig leit. Er ikke terningkastene her koblet opp mot en eller annen bokhandel også?

Tror jeg har fått samme bok som deg. Jeg ser ganske dårlig, så det kan bli utfordrende. Litt koselig med gammel bibliotek bok da, 23 registrerte lån fra 1961 til 1985, forhåpentlig noen etter dette også. At de fortsatt har den betyr vel at den er verdt å bruke tid på :)

Ja, det blir mye mat. Det kan virke som om hovedpersonene alltid lager god og sunn mat.