Nesten halvveis i boken og er usikker på om jeg orker hele. Alt er så dystert. Jeg har nettopp avsluttet Herman av Lars Saabye Christensen som også er om et barn som møter motgang. Det er heller ikke lenge siden jeg avsluttet triologien til Karin Smirnoff som omhandler en grusom oppvekst. Begge disse falt mer i smak hos meg.
Jeg hører Kveldens ubehag på lydbok. Kanskje har oppleseren noe av skylden for at jeg ikke liker boken bedre. Kan hende er det bare timingen som er feil. Avbrøt også lesing av Ibsens Kjærlighetens komedie.
Engasjementet varierte fra høyt oppe til heller labert, men verdt å få med seg hans "gamle" tanker, når en har lest litt av hans "nye"
Jeg får ikke opp e-bokhylla di, men har du lest noe av Lars Mytting, f.eks. «Vårofferet»?
Det er helt klart en bok som gjør sterkt inntrykk.
Vårt språk kan bare utsi noe meningsfullt innenfor rommet og innenfor tiden. Guds eksistens lar seg like lite bevise som det motsatte. Disse grensene beroliger meg.
Harry måtte le, men heller ikke dette forvirret gutten, som fornøyd lo med. Han grep bamsen. «Hva hetel den?»
«Den har ikke noe navn enda, så det må du gi den.»
«Da skal den hete ... hva hetel du?»
«Harry.»
«Hallik.»
«Nei. Eh ...»
«Jo, da skal den hete Hallik.»
Harry snudde seg og så Katrine stå med korslagte armer i døråpningen og betrakte dem.
Takk for pene ord, og hyggelig å høre at du var enig i at den var god! Og jeg noterte dessverre ikke underveis, så det er meget mulig hun var gift fire ganger, - det gikk litt i surr for meg! Men slik du nevner dem, høres det jo riktig ut!
Jeg leser "Vokterne" av John Grisham, og den er mer spennende enn han pleier å være. I sommer skulle jeg lese mer, og det har jeg gjort, og sett mindre på skjermen, den store, og litt mindre på den lille også. Litt fornøyd med meg selv. Det er interessant med jus, men alt med måte, og denne boka av Grisham er strammere enn den forrige. Da måtte jeg virkelig holde meg besluttsom. Med valp er det sannelig ikke lett å få ro, men vi har strammet inn på kosestunder og oppmerksomhet for at han skal sove mer. Den forrige hunden var ikke fullt så tilgjengelig hele tiden. Så det vil bli mer lesing. Så forresten at den gamle spalten "På nattbordet" kommer tilbake og er åpen for alle lesere. Jeg har alltid vært glad i den, selv om jeg leste den nokså uregelmessig fordi resten av avisen stort sett var uinteressant. Altså Dagens næringsliv.
Å dikte
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.
Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978
Folkevise på kyrkjegarden
I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.
I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.
I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.
I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.
I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.
Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.
Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.
Tusen takk for din gode omtale, som fikk meg til å lese denne boken. Dette var interessant og lærerikt. Jeg er imponert over hvordan Ringvej tolker kildene, vekter dem opp mot hverandre og finner mulige svar både i det som står, og det som ikke står. Aldri bombastisk, men troverdig og levende. En kunnskapsrik og pennefør, til tider humoristisk, forfatter.
Ringvej bringer kvinnene inn i historien og gir oss et nytt syn på deres roller og betydning. Spennende er også hennes innfallsvinkel til Sverre Sigurdsson, Mannen fra Utskjæret (Færøyene), fra nærmest en helt til en sjarlatan. Dette sier også noe om ordets makt. Om hvordan den velskrevne «Sverres saga» har formet hans ettermæle. Litt lokalpatriotisk savnet jeg det store slaget på Ilevoldene, der Sverre, som på Kalvskinnet, knuste Magnus Erlingsson. (Men det er en annen historie.)
Jeg synes du gir et godt og dekkende bilde av boken, Ellen. Bare en liten ting, var ikke Ingerid Ragnvaldsdatter gift fire ganger: 1) Harald Skadelår (barnebrud), 2) Harald Gille, 3) Ottar Birting og 4) Arne Ivarsson/Kongsmåg. Persongalleriet var så stort at jeg måtte notere litt underveis. Enig med deg - kunne vi ikke ha fått en oversikt over slektsbåndene, i hvert fall de mest sentrale.
Uansett, toppscore fra meg.
Sovjetistan var den første boka jeg leste av Erika Fatland. Den er utrolig bra!
Jeg har en tendens til å akkurat ha avsluttet lesing av en bok når denne tråden kommer i helgen :) Jeg bruker krimbøker som "pause-" eller avslappende lesing innimellom bøker fra andre sjangre. Nå leste jeg akkurat Glassvinge, av Katrine Engberg. Bok tre i i serien om politietterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner og den påståelige snushanen Esther de Laurenti. Veldig bra krim. Jeg har bestilt meg de to siste bøkene også, og gleder meg til de kommer.
Nå har jeg plukket fram 2-3 bøker som jeg skal lese de neste par ukene eller så. Jeg starter med Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom.
Ønsker alle en fin helg videre!
Kommet ca. halvveis i boken. Så vidt jeg skjønner, har forfatteren virkelig klart å formidle et barns opplevelser og (vrang)forestillinger. Føler vi ser verden innefra tiåringens hode. Veldig god bok.
Det jeg leter etter i alle forhold er en intuitiv og følelsesmessig kontakt på et ikke-verbalt plan; altså telepatisk kontakt.
Konversasjonene var et mareritt av platthet, som en neve snakkende terninger kastet ut over stålrørskrakkene, en menneskemølje i ferd med å oppløses av kosmisk likegyldighet; tilfeldige hendelser i et døende univers der alt er nøyaktig det det ser ut til å være, og eneste mulige relasjon er sammenligning,