Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..
"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."
Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.
Ikke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.
De lå side om side som felte trær.
"Du sier", sa han langsomt, "at det faktisk er flere kvinner som ønsker å drive med forskning." Øynene hennes ble store. "Selvsagt ønsker vi det, Forskning, medisin, næringsliv, musikk, matematikk. Bare velg et område." Så stoppet hun, fordi sannheten var at hun bare hadde kjent en håndfull kvinner som ønsket å drive med forskning eller noe annet område, for den saks skyld. De fleste kvinnene hun hadde møtt på college, hevdet at de bare var der for å finne en mann. Det var nedverdigende, som om alle hadde drukket noe som hadde gjort dem midlertidig sinnsyke.
Jeg er veldig glad i å lese gode bøker om igjen! Man kan selv ha forandret seg og erfart mye siden forrige gang, men det kan også hjelpe til forståelsen av boken når man ved gjenlesing kan oppdage hvor viktige små detaljer underveis kan være. For tiden leser jeg Cora Sandels trilogi om Alberte, - det er femti år siden sist, - og jeg tror faktisk jeg synes den er enda bedre nå, og det sier ikke lite!
Det hender jeg leser bøker om igjen, men ikke ofte.
I går startet jeg på Leksjoner i god kjemi, av Bonnie Garmus. Leste den ut i dag. En fantastisk bok med mye humor, alvor, og en drivende historie. Anbefales!
Nå skal jeg lese Uglens dag, av Leonardo Sciascia. Dette er en kort, italiensk krim. Boken er beskrevet som en romanklassiker om mafiaen på Sicilia - verdens første mafiaroman.
Jeg har god tid til å lese på ferie, og koser meg i 25+ varmegrader og sol denne helgen. Ønsker alle en fin helg videre!
En helt fantastisk bok, på alle måter. Denne må du lese!
Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.
Spennende fra kostskolemiljø i England
Sjimpanser, gorillaer og orangutanger er eksempler på noen av våre nærmeste nålevende slektninger. Det er sjimpansene som står oss nærmest. For bare 6 millioner år siden fikk en hunnape to døtre. Den ene ble opphavet til alle sjimpansene. Den andre ble formoderen vår.
Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.
Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!
Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)
Umoralsk vise
Det er herligt at lyve - med store blaa Øjne
at fable om Bedrifter, man intet kender til,
at faa Folk til at tro paa de vildeste Løgne
og at finde paa nye, saa ofte man vil.
Det er pragtfuldt at stjæle i store Butikker,
hvor Lagrene bugner i østerlandsk Pragt,
og Varene langs hen ad Diskene ligger
og skriger imod os, at Penge er Magt.
Og at være letsindig - hvor sødt at forarge;
at elske og svigte, og elske igen,
hver Time at leve, at vælge og vrage,
og ejes af hele Kaskader af Mænd……
Men ak, jeg maa tøjle de syndige Lyster
for Paradistanken er alt for fatal,
- saa jeg lytter ikke til farlige Røster,
- ak nej, jeg er noget saa fuld af Moral.
Tove Ditlevsen (1918-1976)
Muntre vers fra flere alvorlige land, utvalgt av André Bjerke
Den Norske Bokklubben, 1974
Det er evnen til å snakke om fiksjon som er det mest unike trekket ved sapiens-språket.