Bokelskere.no

Det hørtes ut som et stort prosjekt, Readinggirl30. Hva handler boka om?
Jeg leser i Søsterklokkene, av Lars Mytting, Lesesirkelens siste felleslesing. Interesserte kan lese mer om boka der. Ønsker alle en god helg videre.

God helg til deg også Readninggirl30!
Min yndlingsforfatter kom med ny bok i år som kom på norsk nå nylig. Forfatteren er Patrick Modiano og boka er «Danserinnen». Den er på kun 91 sider men umiskjennelig Modiano’sk, det er noe med stemningen han skaper som er mesterlig! Blir nok ferdig med opplevelsen i kveld så neste bok er Nguyen Phan Que Mai: «Fjellene synger» med handling fra Vietnam som står for tur.
Ellers har jeg begynt å lese H. C. Andersens samlede eventyr hvor tanken er å lese ett eventyr daglig…180 tror jeg til sammen.
Klokken skal visst stilles denne natten og da får man en time lenger på puta i morgen eller ekstra lesetid ;)

Mytting viser stor fortellerevne i denne historiske romanen fra Gudbrandsdalen. Tittelen viser til historien om to mektige kirkeklokker som i sin tid blir gitt i gave til den lokale stavkirken i fra 1170, mens handlingen i romanen er lagt til 1880-årene, til en tid med sorg, slit og trange kår. Utover i boken kan man ane et snev av magisk realisme i en norsk roman, interessant 😁og spennende.

Intet er forberedt til julemåneden, bortsett fra å ha kjøpt en lakriskalender :)
Nei, man blir ikke for voksen for julehistorier. Erfaringsmessig har jeg for store ambisjoner i forhold til hva jeg rekker å lese av julebøker i desember. Årets Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør, prøver jeg alltid å få lest. Det er mulig jeg også plukker fram Stargate eller Snøprinsessen og leser en av dem på nytt. Ellers liker jeg godt å plukke fram de julebøkene jeg har og la de ligge fremme. Mye lettere å lese litt, eller bla i dem da.

Har lest tom s. 90, kapittelet Da Guds finger pekte på Norge.
Denne gangen har jeg tjuvstartet med lesingen. Dvs. jeg hører på lydbok, lest av forfatteren selv. I starten syntes jeg det var slitsomt å høre på dialekt, men nå synes jeg det flyter lett og fint. Stemningen i boka begynner å krype under huden på meg, og det blir spennende å se hva som skjer videre. Det er interessant å lese om Norge fra denne tiden, og også interessant å se hvordan stavkirkene våre ble sett på i utlandet kontra i Norge. Aner vi en spirende kjærlighetshistorie her også?

Liker denne klubben godt ☺️ men hvordan vet du bok nr 3? De er jo bare så vidt igang med Heroin chic nå?

Lettlest og underholdene filosofi som setter spor

Ny diskusjonstråd:

Da håper jeg at mange har fått tak boken og er i gang med lesingen av "Søsterklokkene"
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen.

Leseperioden begynner i dag fredag 25.oktober 2024
og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

På nyåret avsluttes som nevnte lesesirkelen i nåværende format.
Tanken er å gå over til POP-UP-lesesirkler - se egen tråd om dette under hovedtråden

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

God lesing!

Ny tråd i Lesesirkelen: Diskusjonstråd til felleslesing av Søsterklokkene" av Lars Mytting

Tusen takk for flott innsats, Torill!
Jeg er godt i gang med å lese søsterklokkene nå, så jeg ser fram til at vi kan utveksle noe omkring den etterhvert.

Flott roman, subtil og direkte på en gang - anbefales!

Takk skal du ha, Harald - jeg ble nokså oppslukt da jeg holdt på med det "prosjektet" - har fortsatt enormt med materiale liggende - men det er så mye annet som må prioriteres.

Tusen takk for innsatsen, Torill. Og takk til alle som har vært med i lesesirkelen, det har vært mange interessante kommentarer.

Innrømmer at jeg ikke fant tonen med denne

Tankevekkende og underholdende - anbefales!

Da takker jeg for følget og inspirasjonen i årene som har gått. Søsterklokkene har jeg lest ganske nylig og holder nå på med Skråpånatta. Så jeg følger med litt fra sidelinjen.

Jeg ble så begeistret for den første boken om Lucy Barton nettopp fordi den var så lett, - den fanget opp og formidlet skjebner med få, antydende setninger. Her får vi en grundigere utdyping av livet til og miljøet rundt dem vi møtte der, og boken mister derfor den lettheten jeg var så begeistret for i første bind.
På mange måter minner denne boken meg om den utrolig gode og den gang, i 1994, banebrytende filmen Short Cuts av Robert Altman, - den fortalte historien til forskjellige mennesker som alle hadde en fjern forbindelse. Sånn er det her også, og det er godt og interessant gjort, - vi får særlig et innblikk i barndomsopplevelsene til dem på de laveste sosiale trinnene i Midtvesten, og konsekvensene av disse. Dessuten kommer Strout igjen inn på noe av hovedpoenget i første bok, - hvordan menneskene alltid finner måter å føle seg overlegne andre på, noen vi kan se ned på, - den nedrigste delen av det vi er!

Av og til får jeg purring fra biblioteket, også på bøker som ligger helt stille i stabelen med uleste bøker. Apropos uleste bøker, jeg tok med meg "Vegetarianeren" på hytta og der ligger den ennå, så jeg har ikke lest Nobelprisvinneren ennå. "Melkemannen" av Anna Burns skal være "ondskapsfullt morsomt fra konflikten i Nord-Irland". Den har også vunnet Bookerprisen i 2018, så noe må det være her, tenkte jeg. Og det er det. Foreløpig er jeg bare på side 19, men kan si at det finnes personligheter her. På nattbordet ligger en bok av Alice Elliott Dark, som "gir oss et dypdykk inn i det tjuende århundrets Amerika, grunnlaget for det USA vi ser i dag." Og jeg vil si at det er både hyggelig og artig å lese "Livet på Fellowship Point." Her er kvekere, idealisme, byggeplanlegging, naturvern og bekymring for det som kommer etterpå, når de ikke lenger er der for å beskytte området de har vært hver eneste sommer hele livet. Antakelig blir det mørkere lenger ut i historien. Så lytter jeg til "Harbor Lights" av James Lee Burke. Han skriver også om eldre mennesker, som har en sterk integritet og kommer i konflikt med de som er litt for pragmatiske. James Lee Burke skriver alltid om folk i sørstatene, så pragmatisme blir noe annet enn det vi vanligvis ser for oss. Det som har gjort størst inntrykk denne uka, er imidlertid en artikkel i New York Times, lest av en AI-robot (?), som handlet om Hamas-lederen som ble drept denne uka, og jakten på ham som gjemte seg i tunneler under jorda og aldri brukte telefonen. De hadde DNA fra den tiden han satt i fengsel i Israel, så de fant ham gjennom en imponerende jakt. Det er allikevel bare trist, alt sammen.