Det er pride-måned og i den forbindelse leser jeg litt "skeiv" -litteratur, og Tonje F Garviks bok er noe av det aller beste jeg har lest i år uansett sjanger. Med klokskap,innsikt, nærhet og klokskap forteller hun sin egen historie om hvordan det er å være lesbisk. Jeg vil påstå at den er så god at den burde være pensum på skolen.
Les gjerne omtalen min her.
Dette er Louise Glücks trettende diktsamling og den aller første hun har skrevet etter at hun fikk nobelprisen i litteratur i 2020 og det er ingenting som tyder på at forfatterskapet har tapt seg etter hun mottok prisen for dette var veldig bra.
Nydelige og vare dikt som handler om en kvinne som møter alderdommen og hennes vei inn i glemselen når hun blir dement. Tapet av en søster og det som har vært og som ikke lenger er...
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, en nydelig samling som tok sin tid å komme gjennom selv om det er en forholdvis kort samling. Tilsynelatende enkeltstående dikt som står fint alene men som likevel hører sammen med andre dikt i samlingen for en mer helhet.
Les gjerne hele omtalen min her.
En tankevekkende roman om en heller mørk fremtid skal vi tro på forfatterens spådommer. Dette er en roman som er delt inn i flere sekvenser og vi får ta del i et alternativt USA på slutten av 18 00-tallet hvor ekteskap mellom likekjønnede er akseptert og grunnlovsfestet. Deretter går turen til 1993 hvor aids-epidemien herjer for å avslutte med en dystopisk sekvens hvor man i 2093 opplever at verdens undergang er nær.
Utrolig velskrevet om enn noe langdryg til tider.
Les gjerne hele omtalen min her.
Det er første gang et utvalg av Robert Frost poesi har kommet i norsk språkdrakt og dette gav virkelig mersmak. Amerikanske Robert Frost leste blant annet opp et av diktene sine i innsettelsessermonien til president John F Kennedy i 1961.
Les gjerne omtalen min her.
Forfatter Hege Woxen har i denne boken gjendiktet 42 dikt av de over 400 diktene Sylvia Plath skrev i løpet av sitt korte liv. Diktene er hentet fra de ulike fasene av Plaths forfatterskap og viser oss bredden i poesien hennes. Sånn sett må denne boken være et helt ypperlig sted å begynne om man har ønske om å stifte bekjentskap med Plaths forfatterskap. Fødsel og død er aldri langt unna hverandre i disse diktene og selv de som handler om naturen skimtes hennes plagede sinn gjennom.
Les gjerne hele omtalen min her.
Beathe Solberg om Det finnes ingen grenser for gult av Tyra Teodora Tronstad:
16:49, 7. mars 2022* Kommentarer: 1
Det finnes ingen grenser for gult er en helt grei bok om vennskapet mellom Sigrid og den eldre kvinnen Marika. Sistnevnte er kunstner mens Sigrid jobber på et kontor,men har egentlig mest lyst til å skrive dikt. Eller har hun egentlig det? For meg virker det mer som en flukt fra hverdagen enn et genuint ønske om faktisk å skrive.
Vi får underveis et lite glimt av hvordan eldreomsorgen fungerer her i Norge,eller kanskje hvordan den ikke gjør det.
Fra før av har forfatteren skrevet bøker for barn og ungdom, noe som skinner gjennom teksten for den fremstår noe barnslig til tider. En grei "her og nå" bok som ikke kommer til å sitte i så veldig lenge, men skriver forfatteren en ny bok for voksne gir jeg det gjerne en sjanse.
Etter å ha lest flere romaner og novellesamlinger av Nors som tidlig seilte opp som en av mine danske favoritter når det gjelder forfattere var det fint å lese en essaysamling ført i hennes penn. Denne gangen tar hun leseren med på en reise gjennom Danmarks vestkyst som strekker seg fra Skagen og helt ned til Den Helder i Holland. Det ble en aldeles nydelig og eksistensiell reise for her byr Nors rikt på dansk historie, sin egen families historie, dansk kvinnehistorie for å nevne noe av det denne essaysamlingen byr på.
Hele bokomtalen kan leses her.
En fantastisk roman om det å bli helt alene i verden som muligens har gått under. Spennende selv om den ytre handlingen er repeterende og beskriver hovedpersonens fysiske utfordringer når hun må drive gården alene og ha ansvaret for noen dyr. De sekvensene som berører meg mest er de som tar for seg hovedpersonens indre liv.
Vi befinner oss et sted i alpene og en usynlig vegg,nærmest som en glasskuppel, står mellom hovedpersonen og resten av verden.
En godt skrevet roman om hvordan det påvirker et menneske å være alene over lengre tid.
Boken kom ut i 1963 og har flere ganger vært utgitt i Norge. Jeg har lest den nyeste utgaven som kom ut i år.
En roman jeg anbefaler på det aller sterkeste!
Les gjerne hele omtalen min her.
Italiensk-amerikanske Claudia Durastanti betegnes som en arvtaker til forfattere som Joan Didion,Vivian Gornick og Annie Ernaux med sin selvbiografiske og essayistiske stil, og etter å ha lest "Fremmede jeg kjenner" kan jeg si meg enig i den beskrivelsen.
Durastanti tegner frem et sårt protrett av en heller dysfunksjonell familie, hvor begge foreldrene er døve men velger å ikke lære barna tegnspråk, og kommunikasjonen i denne familien blir preget av både feil og misforståelser. Hvordan er det å vokse opp i en slik familie og hvordan vil et manglende språk kunne påvirke en i voksen alder. Dette er noen av spørsmålene som blir stilt og besvart i denne selvbiografiske romanen. Anbefales!
Les gjerne hele omtalen her.
Mesterlig av Helle Helle og hun leker seg med språket i denne nye romanen også. BOB er en løselig oppfølger av den forrige romanen de, og vi møter igjen den unge jenten fra sist. Men det er ikke hun som er hovedperson denne gangen, det er det Bob som er men hans historie får vi fortalt gjennom hennes øyne og som lesere kan vi bare stole på at hun gir oss et "riktig" bilde av hvordan Bob er som person. Godt pakket inn i trivielle hverdagslige scener gir Helle oss et bilde av en ung mann som ikke har det så bra.
Boken anbefales på det sterkeste!
Les gjerne omtalen min her.
Sterk og medrivende roman om hvordan det å leve med en psykisk syk mor i barndommen kan påvirke hvordan du lever livet ditt som voksen.
Forfatter Marianne Teie har fra før av skrevet to diktsamlinger før hun bestemte seg for å skrive en roman, det gjorde hun rett i for denne var veldig bra.
Boken anbefales på det sterkeste!
Les gjerne hele omtalen min her.
Jeg har kommet i gang med "Nathalie Sarraute-prosjektet" mitt og har lest debutboken hennes som inneholder 24 kortprosatekster hvor det utspiller seg mye dramatikk men også mye hverdagsrealisme.
I omtalen min skriver jeg blant annet dette:
"For hun var ikke så opptatt av å skrive frem en ytre handling slik de fleste av oss er vant med når vi leser skjønnlitteratur men i stedet fokuserte hun på hvordan «karakterene» reagerte på en eller annen form for ytre påvirkning. Det sies at hun var påvirket av den såkalte stream of consciousness og det var hun nok men jeg har nesten lyst til å si at hun tok stream of consciousness til et helt nytt nivå når hun gjennom hele sitt forfatterskap jaktet på tropismebevegelsene som vi alle mennsker har i oss. Disse ørsmå sinnsbevegelsene som blir utløst av en ytre stimuli, det kan være en lyd, en lukt, eller en annen person som plutselig befinner seg i vårt nærvær. Disse nærmest udefinerbare bevegelser som glir ved grensen til bevissheten vår og er opphavet til ordene, handlingene og følelsene våre. Og alt dette utgjør den usynlige veven i alt mellommenneskelig samspill for å stjele litt av bokens baksidetekst."
Tropismer er uten tvil en meget spesiell bok skrevet av en forfatter som uten tvil hadde en særegen stemme.
Jeg anbefaler boken på det sterkeste!
Les gjerne hele omtalen min her.
Dette var en fin samling noveller hvor alle personene på en eller annen måte følte seg ensomme og som ønsket å være en del av et fellesskap og strakk seg etter dette. Noen av novellene var såre mens andre igjen ikke gjorde så veldig inntrykk, så sånn sett en noe ujevn samling dette. De har alle det til felles at de foregår i Minnesota,USA.
I dag har jeg skrevet litt om "Dikt og songar i utval" av Robert Burns. Han regnes som Skottlands nasjonalpoet og er mannen bak den kjente visen "Auld lang syne". Boken gir et godt innblikk i forfatterskapet og Burns selv. Boken anbefales!
Les gjerne hele omtalen min her
Med "Storm i et vannglass-nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" får man en god og grundig innføring til noen av verkene til denne franske forfatteren som jeg ikke hadde hørt om før jeg tidligere i høst nærmest snublet over en av romanene hennes. Hun er en av frankrikes mest særegne stemmer i det 20.århundre og er en av de fremste representantene for den franske nyromanen.
Et "must" for alle som ikke er vel bevandret i Sarrautes forfatterskap.
Les gjerne hele omtalen min her.
Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.
Les gjerne hele omtalen min her
Med et nydelig språk og en litt underfundig måte å formidle på har Olga Tokarczuk skrevet en fascinerende roman om mennesker og det som omgir oss.
Hun har mange gode og filosofiske betraktninger.
Boken anbefales varmt.
Les gjerne hele omtalen her.
En nydelig diktsamling om hvor skjørt og vanskelig livet kan være når man velger å leve isolert.
En gruppe mennesker bestemmer seg for å bryte med samfunnet og bosette seg på en øde øy og danne et nytt samfunn. Vi følger jeg-et som er en 13 år gammel jente som viser seg å ha legende krefter. Det skal vise seg at det ikke bare er en gave...
Les gjerne hele omtalen min her.
Sist sett
