Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 340)
18:18, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg var en hjelpemann som trengte hjelp. Verre blir det imidlertid når engstelsen, som i bunn og grunn er triviell og noen ganger komisk, går over i angst. Da røyner det på. Det er opprustning. Våpnene blir farligere. Angsten har ingen formildende omstendigheter. Angsten er vanedannende som religion, men det er ingen å be til. Det eneste som hjalp, var å høre på Beatles-plater.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 340)
18:17, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
Barndom er oppskrytt. Jeg hadde selv nesten slitt meg ut på den, og kan med hånden på hjertet si at det var en plagsom periode. Jeg har sannsynligvis ennå ikke helt kommet over den.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 340)
18:14, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
Hva husker man når man glemmer seg selv? De andre.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 312)
18:04, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
På bordet lå barnet, svøpt i et håndkle. Jeg kunne ikke se forskjell på døde og levende lenger. Visste jeg ikke bedre, ville jeg trodd at hun sov. Jeg visste heller ikke hva vi kunne gjort annerledes. Jeg visste bare at kjærligheten ikke var nok, likevel var kjærligheten det eneste.
Spennende, men helt grusom! Utrolig trist. Det er en dystopi, men beskrivelsene av barn på flukt er veldig realistiske. De kunne like godt være på flykt fra krig. Jeg ble bare veldig trist av å lese denne boka.
Nok en gang har Gina Witt har laget sensasjons-TV for NRK. Denne gangen om overgrep. Nettet flommer over av hat og sinne. Kort tid etter blir hun funnet drept. Hvem har gått fra ord til handling? Eller finnes det en annen sammenheng?
Den tidligere advokaten Rivers har ikke hatt kontakt med familien etter han har sonet 8 år for drap. Nå som Gina er drept er han redd familien kan være i fare.
En mørk thriller som skifter synsvinkel mellom flere karakterer, og alle har noe å skjule. Handlingen skrur seg til mot slutten, og man holdes på pinebenken til siste side.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Eit nytt namn av Jon Fosse (side 260)
16:52, 16. januar 2023 Ingen har det som favoritt.
og eg tenkjer at det er få av dei som trur seg vera innanfor som er det, men mange av dei som er utanfor, dei er innanfor
Hva med Murakami 1Q84-trilogi? Den er ganske handlingsdrevet, mer så enn mange av hans andre
Av norske forfattere foreslår jeg Tore Renberg og Simon Stranger
Marte som svar til Martin :
21:06, 7. januar 2023 Diskusjon: Marte om Amatøren av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Om hva? Om min mening? Er ikke det poenget med denne nettsiden da? Å dele meninger og tanker om.bøkene vi leser
?
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 38)
23:26, 27. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Når Kai Våler våkner, noe som viser at han sovnet likevel, har han ikke bare glemt Gud, han har glemt seg selv også. Ingenting er herligere enn det. Et øyeblikk er han fullstendig fri mellom mørket og nulte time. Men så tenner han nattbordlampen og ser dødningsansiktet til Lyle Bettger på baksiden av Vill Vest, og med ett husker Kai hvem han er. Han er tyven. Det er som å få et slag i brystet. Han faller bakover i sengen igjen. Det gjør vondt i hele ham, i tankene hans også. Uansett hvor han vender seg, gjør det vondt. Det er snakk om sjelens mageknip. Han får lyst til å skrike, men lar være. I stedet blir han liggende helt stille. Han hører de vante lydene, skrittene, vannet som renner, komfyren, kjøleskapet, og ikke minst knitringen fra matpapiret. Vanligvis fyller disse lydene ham med ro, men nå gjør de bare vondt verre. Han er fredløs. Det er forutsigbarheten Kai Våler har ødelagt en gang for alle.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 29)
14:28, 26. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Det jeg imidlertid la mest merke til, var øynene, eller rettere sagt blikket, det var nemlig blikket hans jeg festet meg ved, det samlete inntrykk av Kai Våler, så å si, og det lovet ikke godt. Blikket hans var fylt til randen av en uro som kunne skremme fanden på flatmark, i det minste resepsjonisten på Hotell Løv, og samtidig var det akkurat som om det stod stille. La meg beskrive Kai Vålers blikk, eller la oss si hans personlighet, slik: et hjul som spant og spant på stedet hvil.
I Kirunas snødekte vintermørke sliter Rebecka med papirarbeid på politistasjonen. En person blir funnet død, og i huset hans finner de også liket av en mann som var savnet for 30 år siden. Rebecka griper sjansen til å jobbe i felten igjen, men saken blir innviklet.
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, blant annet bokseren Börje ström som er sønnen til den savnede. Gjennom tilbakeblikk får vi hans historie, fra faren forsvant, til han ble verdensmester.
Boka ble kåret til årets beste svenske krim i 2021 av Svenska Deckarakademin.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Hässelby av Johan Harstad
21:49, 11. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg la meg tidlig, og om morgenene tvang jeg meg til å sove så lenge jeg klarte, i ren protest mot all travelheten utenfor vinduet mitt. Jeg gjorde de små dagligdagse gjøremålene til omfattende prosjekter, for slik å motvirke trangen til å dra ut i byen og gjøre all verdens sightseeing. En enkel dusj tok for eksempel godt over en time, jeg delte kroppen inn i små felt og vasket meg omhyggelig, nei rengjorde er vel mer riktig, jeg rengjorde hvert felt med arkeologens øye for detaljer og nøyaktighet, før jeg møysommelig flyttet meg videre til neste felt, helt til jeg hadde unnagjort hele kroppen og gikk inn på soverommet og la meg på sengen for å tørke forsiktig. Tannpussen var likedan, tann for tann med børste og vann, og om kveldene satt jeg pal og så på det lille fjernsynet som hang på veggen, uavhengig av hva de sendte. Så lenge bildene beveget seg, var jeg fornøyd.
Klassisk, spennende krim, men kanskje ikke like overveldende vending som jeg hadde forventet gitt bokas status
Denne boka har ikke noen konvensjonell handling, og selv om jeg er sikker på at det er mye å få ut av en nærlesning, fristet det mer å lese den fort og overfladisk for å bli ferdig. Det var fortsatt flere scener som var minneverdige, og det var morsomt å lære at bandet Steely Dan har tatt navnet sitt herfra.
Jeg har noen venner som nylig har sett filmversjonen til Cronenberg og satt pris på den, så den vil jeg vurdere å se. Det var ikke akkurat åpenbart for meg mens jeg leste boka hvordan den kan overføres til lerretet.
En av de mest fengende bøkene jeg har lest på lenge. Min fremste kritikk er at mens forfatteren har gått grundig til verks med astrofysikk, relativitet og biologi, så synes jeg at han har tatt litt lett på lingvistikken, og at visse kommunikasjonsbarrierer var urealistisk lave.
En vittig bok om et helsesystem som er utformet for å brenne ut dem som arbeider i det. Lettlest bok som kan anbefales hvis du liker galgenhumor. Boka er fra Storbritannia, men med vår egen fastlegekrise i bakgrunnen antar jeg at den har en viss overføringsverdi.
Befri deg fra perfeksjonisme og skam. Utvis stort vågemot ved å vise sårbarhet. Sammen gjør vi verden til et bedre sted!
Jeg lånte denne boka etter å ha sett en TED-video av Brené Brown på YouTube. Boken er lettlest, engasjerende og full av levende eksempler fra hennes eget liv og fra intervjuer fra forskningen hennes. Det handler om "aldri nok kulturen", om ekte tilknytning og tilhørighet. Vi kommer inn på en mengde kategorier vi kan kjenne på skam. Utseende, penger, morsrollen, helse osv. Utover i boken kommer det også egene kapitler om skam i utdanningssystemet, arbeidsplassen og i foreldrerollen. Det krever mot å være sårbar. En tankevekkende og inspirerende bok. Anbefales!
"Denne romanen er søppel" skrev Jonas Hansen Meyer på NRK. Og nederst i anmeldelsen; Men det finnes en grevling i oss alle. Dette gjorde meg veldig nysgjerrig, så jeg leste boka. I ett jafs! Og ja, jeg er enig. Dette er både veldig dårlig og veldig bra på en gang! Det er en grusom historie, men jeg MÅ vite hvordan det går! Og tvistene! Utrolig bra! Akkurat som Gone Girl. Det er mørkt, med omsorgssvikt, forfattere med psykopatiske trekk, masse sex, og en veldig usannsynlig historie. Men fy søren så spennende!
Sist sett
