Bokelskere.no

Det er verdt turen for det er vakkert i gruva. Det gir inntrykk. Har selv ikke lest Bergskatt, men jeg har lyst. Har lest forferdelig lite lokalhistorie. Jeg bor ikke på Løkken (bor mellom Orkanger og Trondheim, nærmere Orkanger enn Trondheim), men kan vel kalle det lokalhistorie likevel?

I gruva på Løkken har jeg vært fem - seks ganger. Bor ikke langt unna, (noen få mil unna) og var der gjennom skolesammenheng. Veldig fint i den gruva og glad jeg ikke har klaustrofobi:)

Jeg elsker Japan selv om jeg aldri har vært der. Greia med meg og Japan er at de har så mange flotte vandrehistorier som jeg er helt hekta på. Og jeg har også hørt om Suicide Forest. Så det som dokumentar på youtube som jeg kom over en gang. Det jobber også en skogvokter der som ser over stedet om noen prøver å ta selvmord og hvis han kommer over noen som forbereder seg på å ta livet sitt der, prøver han å overtale dem til å ikke gjøre det. Har lyst til å lese den boka du leser i nå. For jeg liker mørke saker.

Selv skal jeg begynne på en ny bok i kveld (ble ferdig med Alex av Pierre Lamaitre i går). Boka jeg skal begynne på i kveld er Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr (historisk roman) og om natten leser jeg: Den hjemsøkta trappa av Jonathan Stroud (skrekk for ungdom). Før helga er over og hvis jeg har energi til overs skal jeg begynne på Sovende hunder av Roar Ræstad.(krim)

God helg og håper på en liten tilbakemelding fra deg angående boka Suicide Forest. Jeg elsker jo skrekk:)

God helg til dere også.

Jeg har nylig blitt testleser hos Liv Forlag. Jeg fikk det første manuset på mail i går, og jeg gleder meg til å begynne på det i helgen. Det eneste jeg foreløpig vet er at det er en krimbok. Det blir spennende å lese og vurdere en bok før den går i trykken.

På lydboken hører jeg på Menneskefluene av Hans Olav Lahlum. Saken begynner å nærme seg en oppklaring nå og det er vanskelig å legge fra seg mobilen. Jeg synes det er genialt å høre lydbok på mobilen når jeg går til og fra jobb. Jeg skaffet meg abonnement hos Storytel for noen måneder siden og det er helt supert.

Jeg har hatt abonnement hos Storytel i et par måneder nå, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd. Jeg vet at mange sier at utvalget av bøker er ganske begrenset, men jeg har da i alle fall funnet flere bøker jeg ønsker å høre. Det fine er jo også at mange av bøkene er tilgjengelige både som lydbøker og e-bøker, så man kan velge om man vil høre på boken eller lese den selv, eventuelt om man ønsker å gjøre litt av begge deler. Prisen er kr 169 pr måned, og jeg synes ikke det er så ille å betale 5-6 kroner pr dag. Jeg synes det er perfekt å ha en bok på øret når jeg går til og fra jobb. Det er også supert med lydbok når man er ute på reise, jeg kan ofte bli litt bilsyk hvis jeg leser på bussen eller på toget, men med lydbok er ikke det noe problem :)
Du kan prøve Storytel gratis i 14 dager, så anbefaler at du i alle fall prøver det. Jeg har ikke angret.

Jeg leser: Alex av Pierre Lemaitre (Syns den er litt oppskrytt), og som nattlektyre leser jeg: Den hjemsøkte trappa av Jonathan Stroud.

Grøssere skal da ikke være kjedelig ...

Et barnløst ektepar flytter inn i et hus som ligger øde til og som har mye historie. Huset tilhører Carlies slekt. Nå er det hennes tur til å overta. Huset fascinerer henne og hun blir øyeblikkelig forelsket i det. Hennes mann, Jon, derimot er mer skeptisk. Han har en følelse av at det er noe galt med huset. Ikke designmessig sett, men selve atmosfæren. Han får en konstant følelse av at noen ser på ham; at noen følger hver deres minste bevegelse og opplever stadig merkelige ting. Han er mer utsatt for dette enn Carlie. Jon merker ikke bare en ubehagelig følelse, men han ser også figurer og at noen bruker usynlig, fysisk makt på ham. Det er ingen tvil om at han vil vekk fra huset, men klarer han å overtale Carlie til å flytte til et annet sted siden hun er blindt forelsket i huset?

Grøss er som kjent min favorittsjanger innen bøker og film. Det er en sjanger jeg aldri blir lei av uansett hvor dumt det blir enkelte ganger, men av og til kommer man da over grøssende perler selv om det er svært sjeldent. Jeg vet ikke om det er alderen eller om det er jeg som har sett mange grøsserfilmer og lest mange grøsserbøker at jeg føler meg kurert, men innerst inne håper jeg at jeg en dag blir skremt igjen. Det er jo lov å håpe, men det er bare synd at det er ingenting som skremmer eller overrasker lenger. Det er et stort savn. Jeg hadde håpet på at Anatomy of a Haunting (The Nightmare on Baxter Road) ville føre til noe nytt, men det gjorde det dessverre ikke. Boka består ikke av annet enn standardelementer i grøssersjangeren. Her er det figurer fra fortiden, mystiske skygger, lyder, folk som blir dyttet av usynlig kraft og mye mer som er typisk innen grøssersjangeren. Det er ikke noe nytt. Det er synd for man blir hverken overrasket eller skremt. Det var som å lese en helt hverdagslig historie.

En annen ting som irriterte meg i boka bortsett fra de typiske elementene en grøssersjanger inneholder, er hovedpersonene Jon og Carlie. De irriterte meg grundig på mange måter. Greit at de står hverandre nære, spesielt siden de ikke har barn og respekterer hverandre høyt og de gjør hva som helst for hverandre. Men det som drev meg til vanvidd var at de alltid stilte dette spørsmålet til hverandre: "Are you okay?" Når en av dem har mareritt. "Are you okay?". Når den ene ser litt syk ut: "Are you okay?". Når en av dem får et rart uttrykk i ansiktet: "Are you okay?". Herregud, omtrent hele boka består av at de stiller hverandre dette spørsmålet: "Are you okay?". Det blir altfor mye pluttipluttiplott for meg. Dikke, dikk. To voksne som duller med hverandre som om de er småbarn. Det blir for latterlig.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Anatomy of a Haunting (The Nightmare on Baxter Road) for det meste er allerede sagt. Boka bydde ikke på noe nytt innen grøssersjangeren, historien var altfor forutsigbar og kjedelig, og karakterene gikk meg for det meste på nervene. Jeg savnet mer mystikk, flere grøssende elementer (som skiller seg ut) og en dypere historie. Dette ble for lettvint og kjedelig. Godt at boka var kort og lettlest. Savner å lese grøsserbøker med intens atmosfære og skremmende faktorer. At boka er såkalt basert på en sann historie, gjorde den ikke mer spennende ...

Ps: Boka inneholder også noen gamle bilder av folk som visstnok skal ha bodd i huset tidligere ...

I løpet av første kapitlet var jeg frista til å legge bort boka, heldigvis gjorde jeg ikke det! Boka var så utrolig fin, og den var slett ikke som forventa. Handlingen var noe annet enn jeg hadde trodd den skulle være, og boka endte med å virkelig røre noe inni meg. Jeg liker denne boka like godt som den forrige jeg leste av samme forfatter, Beth Hoffman. Jeg gleder meg til å lese flere av hennes bøker!

Er man ute etter en feel good-bok så er Sophia Kinsella sine bøker å anbefale, spesielt denne! Den var hysterisk morsom, og ikke minst veldig fin og spesiell. Kjempe fin om du skal på sydenferie, men ta for all del med en bok til, for denne leser du i ett jafs.