Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 55)
21:56, 2. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Mormor sier alltid at man må kjenne sine fiender bedre enn seg selv.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 31)
21:54, 2. mars 2014 2 har det som favoritt.
Det er noe spesielt med huset til en mormor. Man husker alltid hvordan det lukter.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 147)
18:04, 2. mars 2014* 2 har det som favoritt.
Usannsynlige katastrofer får fram usannsynlige ting i mennesker, usannsynlig sorg, usannsynlig heltemot.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 101)
18:03, 2. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Bare annerleder mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 91)
18:01, 2. mars 2014 2 har det som favoritt.
Man kan være glad i mormoren sin i mange år uten egentlig å vite noe om henne.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 248)
17:45, 2. mars 2014 3 har det som favoritt.
Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 248)
17:40, 2. mars 2014* 3 har det som favoritt.
Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.
Fredrik Backman er et geni. Jeg startet og lese denne boken for noen dager siden og har siden første side kun tenkt at jeg ønsker å lese mer. Uavhenig av hvor jeg har vært så har jeg egentlig bare ville gått min vei, for å lese mer om Else sin jakt på brevene fra mormor.
For hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.
Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).
Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
Jepp, blandet drops er kjekt noen ganger selv om mørkt litteratur er min favorittsjanger, men samtidig så liker jeg å lese mye variert. Utforske sjangre litt nærmere for man vet jo aldri hva man kan komme over:)
Har ikke kommet så langt i Til Jacobs forsvar ennå, men de få sidene jeg har lest er spennende:) Så tror kanskje du vil like den? Det tok mange år før jeg godtok Min kamp bøkene jeg også, og selv om jeg trodde at det kanskje ikke var noe for meg er jeg likevel kjempeglad for at jeg tok sjansen. Elsker hans skrivemåte, spesielt observasjonsevnene hans. Det er nesten som om han forteller historiene direkte til deg.
Før jeg brenner ned av Heivoll er jeg ikke helt overbegeistret for selv om den har fått mye ros. Det er en ok bok, men føler meg ikke direkte fascinert eller tatt av spenning. Så er spent på sluttresultatet.
Jobbkontrakten min gikk ut den andre januar og prøver å koble ut med at jeg "egentlig ikke er arbeidsledig, bare langtidssykmeldt", men det funker bare ikke. Disse to kombinasjonene er ingen real blanding og nå for tiden føles livet ut som en bitter suppe. Man vet ikke hvor man skal begynne eller hvor lang tid det tar. Det er det som er det verste. Livet føles ut som en eneste stor venteværelse og det er kvelende ...
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 30)
20:58, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Alle sjuåringer fortjener superhelter. Alle sjuåringer fortjener superhelter som har som en av sine superkrefter at de ikke kan få kreft.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 25)
20:56, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Til å være så smart som du er, kan du virkelig være sykt usmart noen ganger.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 17)
20:55, 28. februar 2014 2 har det som favoritt.
Å endre minner er en fin superkraft.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 10)
20:53, 28. februar 2014 2 har det som favoritt.
Å være spesiell er den beste måten å være annerledes på.
Sol Skipnes om Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman:
20:52, 28. februar 2014 Kommentarer: 8
Denne har jeg akkurat kjøpt og jeg gleder meg veldig til å lese den. Jeg fikk tilfeldigvis "en mann ved navn Ove" fra bokklubben jeg er med i og den ble raskt en av favorittene mine. Satser på at denne er like god som den forrige :)
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 7)
20:52, 28. februar 2014 2 har det som favoritt.
Alle superhelter er annerledes. Og hvis superkrefter var normale, ville alle hatt det.
Sol Skipnes siterer Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman (side 7)
20:51, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Alle sjuåringer fortjener superhelter. Det er bare sånn det er. Og den som ikke er enig i det, er faktisk helt dum i huet.
Etter en liten nedtur med leselysten i to uker så har den i denne uka kommet så smått tilbake... Og godt er det for jeg blir så apatisk når leselysten forsvinner. Det er en av de få hobbyene jeg har. Så det er godt å lese litt igjen i stedet for å bare se på bøkene.
Så langt denne uka har jeg lest De 500 av Matthew Quirk. En skuffende thriller som var litt for tam for min smak. Og jeg er godt i gang med Kjærlighetens galskap av Matthew Quick. Den underligste boka jeg har lest på lenge og ikke minst den underligste hovedpersonen jeg noen gang har lest om. Tipper jeg blir ferdig med den i kveld.
Og jeg skal fortsette i Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll og ennå holder meg på med Min kamp 6 av Knausgård. Grunnen til at den siste boka i den serien tar så lang tid er fordi at den er på 1120(!) sider så derfor tar det litt tid før jeg blir ferdig med den. Samtidig vil jeg at den skal vare for det blir så vemodig å avslutte Min kamp - serien. Tror ikke jeg blir ferdig med den i helga, men har ingen hastverk heller. Bøker skal nytes:)
Og hvis jeg har tid til overs i helga, noe jeg har jeg som er langtiddsykmeldt og arbeidsledig (en forferdelig kombinasjon) kommer jeg nok til å begynne på Til Jacobs forsvar av William Landay.
Så her er det litt roman og thrillere. Blandet drops. Må jo lese litt variert selv om mørk litteratur er min favoritt.
Ellers er jeg meget glad for at OL er over og at det er mer å finne å se på tv-skjermen og at februar snart er over, og det er ennå ikke slik. Håper det holder seg sånn:)
Ellers sliter jeg med humøret, men det skjer jo når man gror fast hjemme uten å ha noe fornuftig å ta seg til:)
God helg til deg også:)
ritaoline siterer Røsten av Arnaldur Indriðason (side 240)
17:42, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Vet du hvordan det føles å aldri bli favorisert? sa hun i stedet. Hvordan det føles å alltid være midt på treet og aldri få spesiell oppmerksomhet? det er nesten som man ikke eksisterer. Du blir tatt for gitt. Blir aldri det naturlige midtpunktet, ingen gjør stas på deg. Og hele tiden blir en person som i ens egne øyne er jevnbyrdig - skjemt bort som om han skulle vært den utvalgte, født for å glede sine foreldre og menneskeheten i evig tid. Man står på sidelinjen og betrakter dette dag dag etter dag, uke etter uke, år etter år, og det gir seg aldri, beundringen vokser derimot , og med årene blir det nesten... nesten som en dyrkelse.
ritaoline siterer Røsten av Arnaldur Indriðason (side 186)
17:33, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Å være lei av seg selv. Denne skapningen som er deg selv og som man ikke får ut av hodet. En klarer å få skapningen ut av hodet i perioder, men den kommer alltid tilbake og begynner på den samme gamle historien.
ritaoline siterer Røsten av Arnaldur Indriðason (side 159)
17:28, 28. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Hun sa at mobbingen hadde vært verst, den hadde fått henne til å føle seg som taper. Tilslutt får man nesten det samme synet på seg selv som mobberne har.
Sist sett
