ritaoline siterer Den italienske jenta av Lucinda Riley (side 322)
02:00, 4. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Det er et hårfint skille mellom kjærlighet og hat.
ritaoline siterer Den italienske jenta av Lucinda Riley (side 236)
03:55, 3. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Det hender at det skjer ting som forandrer oss[..]
ritaoline siterer Den italienske jenta av Lucinda Riley (side 200)
03:52, 3. januar 2015 1 har det som favoritt.
Tenk om hun kunne holde dette øyeblikket, kapsle det inn for alltid.
ritaoline siterer Den italienske jenta av Lucinda Riley (side 186)
03:50, 3. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Mødre forstår tilgir mer enn noen andre, og spesielt når det gjelder barna sine.
ritaoline siterer Den italienske jenta av Lucinda Riley (side 170)
03:40, 3. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Livet er dessverre fullt av uforutsette farer og uventede ulykker, Roberto.
Godt nytt år! Jeg håper du fortsetter med lesehelg-innleggene i hele 2015 også :)
Denne helgen skal jeg lese Hulemannen av Jørn Lier Horst. På nettbrettet har jeg Hypnotisøren av Lars Kepler, regner med at jeg leser noen sider i den også.
Gamle konflikter har lett for å blusse opp ...
Vi går litt tilbake i tid. Til en tid da jeg ikke en gang var født, nemlig 70 - tallet. Det er på den tiden boka kretser rundt. Byen Famagusta i Kypros er på sitt beste. Der er det liv og folk går med store drømmer. Hotellet Sunrise åpnes, som skal være Kypros største og det mest eksklusive hotellet i området, og ting kan ikke gå bedre. Men en dag forlater alle innbyggerne og turistene stedet i panikk da en gammel konflikt mellom den greske og tyrkiske delen rippes opp igjen. Kommer byen og resten av landet til å bli som før, eller blir konflikten denne gang evigvarende? Bare to familier blir igjen i byen Famagust; familiene Georgiou og Özkan. Mens andre flykter i all hast blir de to familiene igjen og prøver å overleve med det de har, men er det nok og kan de stole på hverandre?
Har aldri lest noe av Victoria Hislop før, men har hørt veldig mye om bøkene hennes. Grunnen til at jeg har styrt unna bøkene hennes er fordi jeg har vært redd for at dette er damelitteratur, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen og prøvd en av bøkene hennes, viste det seg at jeg hadde rett. Bøkene hennes blir litt for damete for meg. Med damete når det gjelder bøker så mener jeg at språket er for damete, klisjeene kommer etter tur, det dreier seg litt om forbudt kjærlighet og håpløse drømmer. Med dette forbinder jeg med damelitteratur og jeg fikk til min store skrekk alt dette i en og samme bok. Interessant å lese om krigskonflikten, men skulle gjerne ha lest mer om den i en annen språkdrakt. Alt annet enn i damelitteratur.
Syns språket også ble for kjedelig, og karakterene for platte. Det var ingen som skilte seg noe særlig ut og det var lett å gjennomskue dem. Syns omtrent hele boka ble for forutsigbart. Jeg oppfattet ting lenge før karakterene selv gjorde det og det irriterer meg, at de av og til kan være så utrolig trege i oppfatningen i enkelte situasjoner. Da får jeg nesten lyst til å slenge boka inn i veggen (men gjorde det selvfølgelig ikke, må jo behandle enhver bok pent).
Interessant krigskonflikt fra virkeligheten som jeg fikk lyst til å vite mer om, og bortsett fra det brydde jeg meg egentlig ikke noe om hva som hendte med karakterene, hvordan handlingen urtatet seg, og hva som ville skje med det berømte hotellet i boka. På den måten var jeg glad boka var kort og ikke var på en bok på over 500 sider. Da måtte forfatteren ha brukt andre emner enn bare forbudt kjærlighet og familieintriger. Det blir ikke nok, men heldigvis var boka kort sådan.
Soloppgang hadde forsåvidt et godt utgangspunkt, men som dessverre ble litt ødelagt i damelitteraturdrakt. Det blir for mange tåpelige intriger og klisjeer som vi har lest mye av før i samme sjanger og Victoria Hislop kom ikke med noe nyskapende. Fin bok å bli underholdt med i noen timer, men bortsett fra det blir boka dessverre fort glemt og synd at man blir lettet over å bli ferdig med en bok. Glad for at jeg leste den på grunn av krigskonflikten som jeg ble interessert i, men dessverre ble alt sammen druknet i klisjé etter klisjé ...
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 254)
01:38, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Selv om jeg er sint mens jeg skriver dette, klarer jeg aldri å være sint lenge om gangen. Jeg lukker øynene og ser morfar sitte i stua på Sørlandet mens han spiller på sag. Sollyset fyller rommet, og melodien er en rose er utsprungen. Så kort er veien fra det politiske raseriet til den private kjærligheten.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson
01:12, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil ta nærhet til familiehistorien min. Jeg er så uenig med SS -mannen Per Pedersenat jeg blir rasende av det han skriver. Jeg vil ikke frata ham ansvar eller skyld for krigsforbrytelser han må ha vært med på som frontkjemper. Men vi kan ikke klippe det ut, sette fyr på det, legge det i en skuff, late som ikke skjedde: Vi kan ikke klippe ut SS - portrettet fra maleriet av de lykkelig nygifte besteforeldrene mine uten å samtidig kaste ut restenav livet deres.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 171)
00:28, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
I følge Patrick Desbois finnes det to Holocaust - et østlig og et vestlig. Det vestlige var den organiserte, nærmest industrielle utryddelsen vi tenker på når noen sier nazisme. Det østlige begynte som et kaotisk massedrap som lenge var udokumentert og lite snakket om.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 100)
00:08, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke sånn at all religiøs tro eller politisk overbevisning fører til ekstremisme. Jeg tror det tvert imot er slik at dragningen mot det ekstreme fjerner deg fra de fleste av dine potensielle meningsfeller.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 97)
23:43, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Samtidig antar jeg at Breivik foretok den samme virkelighetsfordreiningen da han drepte AUF-ere som SS-mennene gjorde når de drepte jødisk barn: Du tror mer på din egen ideverden enn på det du ser rett foran deg. Og i ideverdenen din er dette riktig å gjøre.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 91)
23:38, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Konspirasjonsteorier vokser seg større og sterkere jo mer du mater dem[...]
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 51)
23:30, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Men minner er skjøre greier: Det er ikke gitt at det du husker og det som skjedde, henger så tett sammen som du tror.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 38)
23:26, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Det viktigste, sier mamma, er å lære seg å tåle det. Å tåle sannheten om hva han gjorde, uten å føle at vi må be om unnskyldning. Uten å slutte å være glad i ham. Denne holdningen er utgangspunktet mitt i denne boken: Å tåle sannheten, uten å forvandle morfar til et monster. Uten å akseptere handlingene eller verdensbildet hans.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 26)
21:18, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Å være etterkommer av den eneste snille nazisten handler ikke bare om å beskytte familien. Det handler om å beskytte identiteten vår. Og de unnskyldningene vi bruker når vi skal beskytte identiteten vår, er forbausende like for alle med nazi - opphav.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 25)
21:15, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Etter at jeg kom ut av SS-etterkommer- skapet, ble jeg kjent med flere andre med tilsvarende familiebakgrunn. Det visste seg at samtlige stammet fra den snille nazisten. Alle de landssvikdømte fedrene, bestefedrene og onklene var misforståtte. De var ofre for manglende forståelse og et unyansert krigsoppgjør. Alle kunne vise til formildende omstendigheter som burde vært tatt hensyn til. Jeg forstår at vi etterkommere klamrer oss til bortforklaringene: Alle vil være stolte av hvor de kommer fra. Alle vil at forfedrene skal være noe romantisk eller imponerende.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 23)
20:14, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg er etterkommer etter en SS - mann og Krigsforbryter. En krigsforbryter jeg fortsatt elsker.
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 20)
20:12, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Men kanskje er det nettopp slik at vi ikke vet at hemmelighetene våre er hemmelighet før noen begynner å snakke om den?
ritaoline siterer Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson (side 13)
20:07, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg slet med to motstridende impulser: På den ene siden ville jeg vite alt. Jeg ville følge historikerne og få klarhet. På den andre siden ville jeg gjerne avskrive alt om morfar og krigen som løgn. Da kunne jeg få Wikipedia artikkelen slettet og være ferdig med de vanskelig spørsmålene en gang for alle.
Sist sett
