Bokelskere.no

Det var helt enkelt svårt att veta hur jag skulle reagera på en så kärleksfull pojkvän. När han gav mig en komplimang viftade jag bara bort den - så främmande var det att någon sa fina saker. Jag hade inget självförtroende och avskydde allt som hade med mig själv att göra eftersom jag blivit så trampad på av alla karlar under årens lopp. Om Kelly hoppades att jag skulle svara honom med samma romantiska mynt hade han en lång uppförsbacke framför sig.

Han sa at menn og kvinner ikke lenger fikk lov til å være i samme lærerværelse og at alle kvinnelige lærere måtte ha hijab, hvis ikke ville de miste jobben. Tre kvinner mistet jobben fordi de bare hadde skjerf og ikke hijab.
Samtidig husker jeg godt den siste dagen jeg syklet med min lille sykkel. Mamma sa til meg at jeg var en voksen jente nå, og at det var en skam at jeg syklet i gata. Det var første gang mamma snakket sånn. Etter dette fikk jeg ikke lov til å bruke sykkelen, men brødrene mine kunne fortsatt sykle. Jeg ble sint og kranglet med mamma. Jeg spurte henne hvorfor, men hun kunne ikke gi noen forklaring. Ikke lenge etter sa mamma til min storesøster at vi måtte ha hijab når vi skulle gå ut. Jeg husker at mamma var nervøs, for det var kvinner som ble pisket fordi de ikke fulgte regelen om hijab. Mamma var redd for at vi skulle bli hentet av en militærbil for å piskes, det ville vært en vanære.
Etter hvert som vi vokste opp, opplevde vi at de personene som tidligere hadde oppmuntret oss til å være aktive og delta i samfunnet, hadde forandret seg. Mamma, pappa, lærerne, hele samfunnet hadde forandret seg. Alle presset oss til å skjule at vi var jenter. Det ble bare fokusert på hijab og klesdrakt, og ikke lenger snakk om læring eller utvikling eller å ha det morsomt.

Hijab ble et symbol som viste at det islamske systemet ble sterkere og sterkere for hver dag.
Et viktig poeng i denne raske og brutale samfunnsomveltningen under revolusjonen var at Iran forandret seg til et stort fengsel for alle kvinner. Bruken av hijab viste, for utenverdenen, at kvinnene levde under et diktatorisk og fundamentalistisk system. De kunne heretter ikke reise uten tillatelse av pappa, mann eller bror. Utenlandske kvinner kunne heller ikke komme inn i landet uten hijab. Utenlandsk TV og video ble forbudt fordi det var synd å se på kvinner uten hijab. Musikk var heller ikke bra, og mange musikere og skuespillere flyktet.

På den tiden var det mange som ikke fikk gjennomført høyere utdanning fordi de ble giftet bort. Gjennomsnittsalderen for ekteskap sank stadig lavere. Den lovlige alderen for å inngå ekteskap sank fra atten år helt ned til fylte femten år (men mullaene tillot å gifte jenter bort fra fylte ni år). Etter at hijab ble obligatorisk, ble grensene for folks privatliv knust, også for mannen. Da jeg var nygift, ble jeg og mannen min stoppet av soldater fordi de trodde at vi ikke var gift. Vi måtte vise legitimasjon og bevis på at vi var et ektepar. Hvis man ble stoppet og ikke kunne vise at man var i følge med far, bror eller ektemann, ble man ført til en spesialkomitè som straffet med pisking.

Etter noen år ble hijab en normal del av tilværelsen, og fra 1987, da krigen mellom Iran og Irak gikk mot slutten, hadde myndighetene fullstendig makt. Det ble en del av familiens ære å tvinge kvinnene til å bære hijab. Utenfor hjemmet så alle kvinner helt like ut. Massemediene presenterte hijab som noe viktig. Dette var den viktigste strategien under fundamentalistregimet. Men selv om kvinnene skjulte seg hver dag under disse klærne, opplevde de mindre og mindre respekt fra menn. Voldtekter ble mer og mer vanlig. Det var alltid den mannen som gjorde overgrepet, som hadde rett. Etter hvert gikk vi sjeldnere ut. Og selv om vi gikk ut med hijab, følte vi oss angrepet av mennenes blikk og kommentarer og klyp i baken, men mannen hadde fortsatt rett. Aktiviteten utenfor hjemmet ble automatisk begrenset på grunn av dette.

Etter hvert som jeg så tilbake på min fortid, forsto jeg at hijab ikke bare var et plagg på hodet, men et middel til å begrense oss som mennesker. For i det fundamentalistiske systemet kan en som bærer hijab, ikke bestemme over seg selv.

I det iranske samfunnet var kjønn det som bestemte hvordan man skulle gå kledd, og hvordan man skulle bevege seg. I det hele tatt, hvordan en kvinne skulle leve.

Allahs budbringer kom til vårt hus. Min mor kom til meg mens jeg ble dyttet i en huske mellom to greiner. Barnepiken Jumaymah vasket fjeset mitt med vann og begynte å leie meg bortover. Da jeg var ved døren, stanset hun slik at jeg kunne hente inn pusten min. Jeg ble da brakt inn mens Allahs budbringer satt på en seng i vårt hus. Min mor fikk meg til å sitte på hans fang og sa til meg at de som satt rundt, var mine slektninger, og at Allah måtte velsigne dem med meg og jeg med dem. Deretter reiste folk seg og forlot rommet. Allahs budbringer fullbyrdet ekteskapet med meg i mitt hjem da jeg var ni år gammel. Verken noen kamel eller sau ble slaktet for min skyld.

Vid tretton års alder trodde jag att sex var vad killar ville ha, och att de skulle ta for sig även om man inte ville ge det till dem. Så i min lilla omogna hjärna kom jag fram till att jag måste ge Rob sex för att få mer uppmärksamhet och kärlek från honom. Nu känns det verkligen sorgligt att jag suktade så förtvivlat efter någon som älskade mig, men jag var så ung och traumatiserad att jag inte visste bättre.

Mina föreldrar hade ingen aning om att jag rökt vanliga cigaretter, än mindre något starkare. Till sist kom mamma på att jag börjat röka när hon hittade ett paket cigaretter i ett litet badrumsskåp.
"Vicky, vill du hålla saker hemliga så göm dem inte på ställen där jag brukar titta", sa hon och drämde dem i köksbordet.

Jag förstod att livet kunde bli lite mer avslappnat om jag hade tillgång till en joint, och det var början på ett långvarigt beroende.

Det kunde förbli min egen smärtsamma hemlighet. Om jag inget sa skulle ingen få veta. Men i det, precis som i så mycket annat, hade jag helt fel.

Alla möjliga tankar snurrade runt i huvudet på mig. Det var liksom enklare att hålla sig undan och låtsas att det aldrig hänt. På sätt och vis kändes det som om jag skyddade mina föräldrar - det blev lindrigare för dem om jag inget sa. Jag älskade dem så mycket, det här skulle förstöra allt och splittra familjen. Jag hade inte en enda vän utanfor familjen, ingen annan som brydde sig om mig. Fast mitt liv förstörts stod jag inte ut med tanken på att också förstöra alla andras genom att skvallra. Jag var bara tolv år och kunde helt enkelt inte ta in vad som hänt.

Sjøen smilte under sola tak og anna; så gråna han til att. Så bevra lyse i småbåra all veg utetter. I dag som ein anna dag ja.

Historien viser at umenneskeliggjøring er en forutsetning når man skal gjøre noe vondt mot andre. Da europeerne koloniserte Amerika, ble indianerne framstilt som primitive dyr som var i veien for sivilisasjonen. I den tyske propagandaen på 1930-tallet ble jødene referert til som skadedyr som måtte utryddes. Jeg tenkte på filmen om hotellverten i Rwanda som reddet flere tutsier under massakrene på begynnelsen av 1990-tallet. Hutu-militsen omtalte tutsiene konsekvent som kakerlakker. I Gaza var merkelappen «terrorist» eller «Hamas-barn».

Både Fatah og Hamas springer ut fra Det muslimske brorskap, motstandsbevegelsen mot britisk kolonialisme som ble etablert i Egypt i 1928. På 1930-tallet ble det etablert en palestinsk gren av organisasjonen, som sloss mot det engelske mandatstyret i Palestina og protesterte mot den økende sionistiske koloniseringen. Den første lederen var Izz ad-Din al-Qassam, og Hamas' væpnede gren, Qassam-brigaden, er oppkalt etter ham.
Yasir Arafat deltok i styrkene som Det muslimske brorskap i Egypt mobiliserte, og som kjempet mot den sionistiske terrororganisasjonen Haganah i Sør-Palestina. Arafat ble arrestert for første gang i 1954, sammen med medlemmer og sympatisører av Det muslimske brorskap. Det var etter at brorskapet hadde gjort et attentatforsøk mot den egyptiske presidenten, Gamal Abdel Nasser. Khalil al-Wasir, også kjent som Abu Jihad (far til Jihad), og flere av de andre grunnleggerne av Fatah, hadde en fortid i Det muslimske brorskap.