I alle disse årene har vi gang på gang bedt til Gud, men Gud har ikke svart oss, svarer ikke nå og kommer aldri til å gjøre det!
I særlig konfliktfylte perioder fant også tvangskonverteringer sted. I 1896 konverterte for eksempel 15000 kristne i Erzerum til islam. Alternativet var å bli massakrert. 328 kirker ble omgjort til moskeer. I realiteten var det slik at religiøse minoriteter i det osmanske riket ble behandlet som annenrangs borgere.
Det osmanske riket var, med noen få periodevise unntak, et segregert samfunn hvor sosial og kulturell identitet og status ble avgjort ut fra religiøs tilhørighet. Sharialovene var det autoritative lovverket, og ikke-muslimer hadde liten eller ingen rettssikkerhet. For eksempel var det ikke dødsstraff for en muslim som drepte en kristen, mens en kristen som drepte en muslim, måtte bøte med livet. Kristne kvinner ble bortført, tvangskonvertert og solgt som sexslaver til harem. Barn fra kristne familier, særlig gutter, ble kidnappet og tvangskonvertert før de ble gitt videre til sønneløse muslimske familier.
Overgriperen selv, som kunne ha kastet lys over sine motiver og sin atferd, hadde unndratt seg forklaringen gjennom selvmord. Det er jeg som bærer hele byrden av hans ubegripelige forbrytelse på mine skuldre. På flere måter. Jeg lever med konsekvensene, og noen av dem er mer absurde enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg. Jeg er nødt til å forklare meg når jeg ikke har noen forklaring, jeg er nødt til å rettferdiggjøre meg når det ikke er noe å rettferdiggjøre, jeg må spille en rolle jeg ikke har lyst til å spille.
Frihetsberøvelse og å holde noen innesperret er jo i seg selv en form for mishandling. Overgriperen stjal av min levetid, og han tok fra meg muligheten til å leve et normalt liv.
Selv om hun ellers i livet pleide å handle etter mottoet: Hjelp deg selv, ellers er det ingen som hjelper deg, forklarte hun meg at det eksisterer en slags kjedeeffekt. Noen som aldri har opplevd kjærlighet og trygghet, men mye vold, kommer sannsynligvis til å sende det videre til neste generasjon.
Jeg vil ha eierskap til min historie, som var begynt å leve sitt eget liv og stadig ble utlagt og vurdert på nye måter. For meg var boka et slags beskyttende skjold: Hvis jeg stadig ble spurt om de samme tingene, kunne jeg bare vise til at alle svarene var å finne mellom bokpermene, mer var det ikke å si om det.
Twenty-five years and my life is still
Trying to get up that great big hill of hope
For a destination
I realized quickly when I knew I should
That the world was made up of this brotherhood of man
For whatever that means
(...)
And I try, oh my god do I try
I try all the time
In this institution
(...)
And so I wake in the morning
And I step outside
And I take a deep breath and I get real high
And I scream from the top of my lungs
What's going on?
Fortiden, eller det vi opplever i livet, kommer alltid til å være en del av oss. Noen ganger står den veldig i forgrunnen, andre ganger mindre, men som regel har den ingen direkte innvirkning på livet vårt her og nå.
Forestillingen om at alle Guds bud og regler er urokkelige, slik de er nedfelt i Bibelen eller forstått av de troende eller uttrykt i kirkelige dogmer og påbud, er noe av det mest problematiske ved kirkens moralske univers. Fordi de fleste religionene vil representere en eviggyldig sannhet, utformer de også en-gang-for-alltid-regler. Gudegitte og derfor uforanderlige. Dermed blir religionene firkantete og reaksjonære. Blinde for virkeligheten.
Det handler om å rive ned overgriperen fra hans opphøyde posisjon som umenneskelig monster. Gi ham noe av menneskeligheten tilbake. Det var det jeg prøvde på i mange år. Ved å se på ham som et menneske, med en svært mørk, men også en litt lysere side, klarte jeg selv å forbli et menneske. Jeg kunne og måtte tilgi ham for det han gjorde mot meg, ellers ville jeg blitt spist opp av hat og sinne.
Barn kan venne seg til de tøffeste forhold. De er avhengige og trengende og alltid villig til å godta, finne unnskyldninger og se det gode i selv den mest grusomme tilknytningspersonen, uansett hvor lite det måtte være.
Et byttedyr blir først et byttedyr når rovdyrene jager og feller det. Det er da det blir et offer, et objekt. Og når et byttedyr blir såret under jakten, stopper det ikke opp midt i flukten for å slikke sine sår. Det venter til det er tilbake i sitt trygge hi.
Hadde de sveket meg?
Hun, kanskje, men ikke han. Han hadde jo gitt meg all den kjærligheten som var å få.
Han, kanskje, men ikke hun. Hun hadde jo faktisk vært der hele tiden.
Pappa var opprømt da vi gikk. Kjerringhelvetet var jo egentlig ei helvetes fin kjerring. Men hun var kraftig bygd, dama! Gud må ha ledd seg ihjel da han skapte det akterspeilet.
Når pappa drakk, ble ikke verden vakker og mennesker tiltrekkende. Tilværelsen ble styggere, og idiotene mangedoblet seg. Eneste måten å få bukt med elendigheten på, var å drikke enda mer.
Den kommunismen pappa snakket om, hadde visse likheter med forestillingene han hadde om Cuba. Han tenkte at under kommunismen ville folk ordne det slik at vinteren ikke var en årstid lenger. Kommunisme betydde cubansk sol og varme, ikke snø, kulde og drivis.
Sentimentale tanker som at livet her på jorda bare er et forspill, at vi en gang i framtida skal få det så mye bedre, at himmelen vil bli en eneste stor syttende mai-fest eller en eviglang julefeiring, er et svik mot livet. Det er det jeg mener. Livet er alt - selv om dette livet kan være et helvete (og er det, for millioner av mennesker). Det nytter ikke å gjemme seg i skjørtene til en eller annen guddom. Livet er alt vi har.
Fromhet og ydmykhet var to sider av samme sak! Underkastelsen var en dyd! Lider du her i verden, skal du få din belønning i den neste.
Deres hovedmål legger de ikke skjul på: Å etablere en islamsk stat, senere et kalifat for alle muslimer, inkludert i Europa, hvor sharia skal være loven. De har en total visjon for samfunnet, som samtidig er en total negasjon av det vestlige demokratiet.