Bokelskere.no

Jeg har selv vokst opp i Groruddalen, og er fortsatt ofte mye rundt i områdene der.
Boka til Halvor Fosli beskriver veldig godt virkeligheten for mange. Det er ikke lett å kjenne seg igjen eller føle seg hjemme mange steder i Groruddalen lenger.
Så jeg forstår meget godt at mange føler seg Fremmed i eget land.
Mange av historiene i boka til Halvor Fosli kan jeg kjenne meg igjen i, og jeg kjenner mange andre som også gjør det.
Dessverre.
Dette er et opptak for noen år siden, men forholdene er nok dessverre (igjen) ikke blitt noe bedre siden den gangen:
Nrk besøker Groruddalen

Du har fremdeles ikke lest boka hennes?
Boka inneholder selvsagt mye mer enn "et slags ekstrakt" av et hovedbudskap, som selvsagt kommer mye bedre fram hvis man leser alt sammen.
Flere og flere forstår at det er nødvendig å lese den ...

Hvem som har det mest med å angripe "mannen og ikke ballen" her skal ikke jeg begynne å gå nærmere inn på.
Jeg regner med at den som kan lese og tenke finner ut av sånt selv.

Her er siste innlegg fra Hege Stohaug:
Svar på Stanghelles verdikort
Det er meget prisverdig at Harald Stanghelle nå viser verdikortene sine opp mot islam. Endelig får vi anledning til tydelig å få frem skillene i vår tids viktigste verdidebatt.
Lovreligionen islam har seilt opp som en maktfaktor og en verdiutfordring vi antagelig ikke har sett maken til siden 30-tallet. Det er min klare erkjennelse i boken Islam. Den 11. landeplage.
Dette har fått lov til å skje fordi toneangivende aktører innen politikk, mediene og akademia ikke har vært tilstrekkelig på vakt. Så skal jeg innrømme at å skrive denne boken var en belastning, rett og slett fordi det er tungt som enkeltindivid å bringe et dystert budskap til torgs.
Stanghelle sier følgende (23. januar): «Som aktivist er hun jo uovertruffen, som menneske modig, og som maktutøver kraftfull. For selv om kanskje Storhaug selv vil stille seg undrende til at hun er et maktmenneske, så er det ikke vanskelig for oss andre å se den dagsordensettende definisjonsmakt hun til fulle behersker.»

Jeg er ikke den fødte strateg
Han har helt rett: Jeg stiller meg undrende til beskrivelsen. Min agenda har alltid vært å stå opp mot undertrykking og urett mot sårbare enkeltindivider, og å videreføre et fritt demokrati til neste generasjoner. Intet annet. Men jeg vil prøve å ta Stanghelles bemerkning positivt med meg videre. Jeg er nemlig fullt klar over at jeg ikke er den fødte strateg.Som jeg sa i fjor til Aftenposten, kan det stå «et lite strategisk dødsfall» på gravstøtten min. (Ja, jeg er forklart den doble klangbunnen.)
Stanghelle er dog ikke helt presis når han karakteriserer meg som «sint». Jeg har et engasjement antagelig over gjennomsnittet. Men det er jo enkelt å karakterisere en kvinnelig varsler som sint? Som Sissel Benneche Osvold i sin tid (1992) sa det til meg: «Dess tøffere budskap du har som kvinne, jo høyere hæler bør du ha på deg.» Der burde jeg ha skjerpet innkjøpene mine. Så til påstanden om at jeg opplever meg kneblet. Det har jeg i 20 års debatt aldri ytret, så vidt jeg husker.

Skillelinjene mellom Aftenposten og meg
La oss heller se på de viktige skillelinjene mellom Aftenpostens og mitt budskap. På lederplass har avisen tatt til orde for dialog med totalitære krefter, konkret Islam Net, i myndighetenes kamp mot det samme. Avisen mente også at «de konservative» muslimene er «aller viktigst å trekke med og få i tale», knyttet til demonstrasjonen mot Den islamske staten i Oslo august 2014.
Hva er konservativ i denne sammenhengen? Jo, det er de kreftene (salafister og Brorskapet) jeg definerer innunder Muhammeds velmaktsdager i Medina, som har et langsiktig mål om å innføre en totalitær stat. Den samme holdningen utviste avisen da den kåret Mohammad Usman Ranas kronikk i 2008, «Den sekulære ekstremismen», med førsteplass.
Men Rana støtter aktivt oppunder det samme tankesettet som salafistene og Brorskapet, som når han hyller brevet til IS-lederen Baghdadi. Der slås det fast at shariaens barbariske straffemetoder «står fast» («are fixed») i Koranen. Det samme gjelder islams doktriner om kvinner, jøder og «vantro» som mindreverdige.

Ingen dialog med islamfascister
Også tidligere debatt- og kulturredaktør i avisen, Knut Olav Åmås, har utvist den samme apologien for ekstreme krefter. Han ga full støtte til den niqabkledte Aisha Shezadi Kausars turné i norske skoler for å avmystifisere dette plagget, det til tross for at det var kjent at Kausar støttet Taliban. I dag lever hun i Den islamske staten.
Det er her jeg mener Aftenposten «bøyer nakken for en totalitær ideologi». Hvor mye og hvor raskt islamfascisme skal innføres, strides det om. Målsettingen om islam som totalt samfunnssystem er dog den samme. Jeg mener slikt tankesett ikke skal være gjenstand for dialog/forhandling – i alle fall ikke fra politisk hold. Ei heller må krefter som dette prøves fremstilt i medier som «fredsæle, konservative demokrater».

Camerons oppgjør
Storbritannias statsminister David Cameron har tatt innover seg den nye verdifaren, som vi så i nytalen i Birmingham i fjor. Cameron tok et kulturradikalt oppgjør med ikke-voldelige Medina-muslimer og den demokratiske faren deres ideologi representerer.
For Cameron er det å «motvirke denne ideologien en nøkkelstrategi». «Dette betyr konfrontasjon av grupper og organisasjoner som ikke trenger å fremme vold – men som promoterer andre deler av det ekstreme narrativet. Vi må vise at hvis du sier «ja, jeg fordømmer terror – men vantro er mindreverdig», eller «vold i London kan ikke rettferdiggjøres, men selvmordsbomber i Israel er en annen sak», da er du også en del av problemet».

Akutt fare for å miste vår frihet
Det er her forskjellen mellom Stanghelle og meg viser seg: Jeg mener Aftenpostens strategi med ikke å konfrontere disse kreftene er feil, og at «nøkkelstrategien» nå til den britiske statsministeren er livsviktig for demokratiet vårt og den unge generasjonen. Enhver generasjon må nemlig oppdras i demokratibygging og frihetsverdier. Hvis ikke står vi i akutt fare for å miste friheten om få år. Dette tidsperspektivet er kortet ned grunnet asyl- og migrantstrømmen inn i Europa dominert av unge muslimske menn, mange av dem «sinte», som Hadia Tajik formulerte seg i fjor.
Stanghelle påpeker helt korrekt at jeg brukte hans uttalelse i 2006 i min forrige bestselger som bokens «motto»: «Det finnes øyeblikk i historien da konfrontasjon er en nødvendig forutsetning for en ærlig dialog.»

Verdiene som avskys i den islam som nå har makt
Det er så riktig tenkt av Stanghelle, og dette burde vært gjort forlengst overfor eksempelvis krefter i moskeer og Islamsk Råd. Da kunne vi verdimessig vært et langt sunnere samfunn i dag. For felles verdier for Stanghelle og meg er likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet – alle verdier som avskys i den islam som nå har makt.
Hvis det å frykte denne islam fører til at «profetien blir selvoppfyllende», da er debatten torpedert. Men det er nå den starter. 2016 ligger an til å bli året da paradigmeskiftet i islamdebatten slår inn for fullt. Benektelsenes tid er passé.

Jeg svarte deg lenger opp, men du har kanskje oversett det?

Jeg svarte følgende:

Siterer deg: "Når det gjelder kvinnelige politikere som dekker seg til på besøk hos andre. Hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvis du mener at de som kommer til vårt land skal tilpasse seg oss, hvorfor skal ikke vi tilpasse oss når vi besøker deres land?"
Ja, det gjør vi, tilpasser oss andre land. Det er en selvfølge når vi reiser andre steder.

Men så tilpasser vi oss dem når de kommer til oss: Tildekker statuer, slik som Mohammed Rah skrev:
"Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser."

Er det riktig å gjøre dette?

Yes, there are tyrants.
And the muslims are the victims of the violent ideology islam.
Islam creates terrorists.

Å tilpasse oss religiøse krav fra mennesker som kommer for å bo i landet vårt, mener jeg bestemt at vi ikke skal gjøre.

Salman Rushdie er blant dem som man bør lytte til i så måte. Han er også blant dem som vet hva de snakker om.

Siterer deg: "Når det gjelder kvinnelige politikere som dekker seg til på besøk hos andre. Hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvis du mener at de som kommer til vårt land skal tilpasse seg oss, hvorfor skal ikke vi tilpasse oss når vi besøker deres land?"
Ja, det gjør vi, tilpasser oss andre land. Det er en selvfølge når vi reiser andre steder.

Men så tilpasser vi oss dem når de kommer til oss: Tildekker statuer, slik som Mohammed Rah skrev:
"Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser."

Er det riktig å gjøre dette?

Salman Rushdie, som forøvrig fikk en døds-fatwa over seg av Ayatollah Khomeini i Iran
for å ha skrevet Sataniske vers, har sagt så mye bra:
“What is freedom of expression? Without the freedom to offend, it ceases to exist.”

og denne:
“faith without doubt is addiction”
― Salman Rushdie

Hvorfor er det mange eksmuslimer som ikke tør å stå fram?

Her er et eksempel, fra Zubin Madon, Engineer, Atheist, 22.01.2016:
As an ex-Muslim, I cannot begin to express the number of ways in which our voices are silenced. We are cast out of conversations about our own communities and lives, we are refused platforms in mainstream media to avoid offending Muslim sentiments, and more recently we are viciously targeted on social media. Where enough complaints against content can not only have it removed for no real reason, but also have our social media accounts suspended entirely; it leaves us abruptly cut off from the only place we've safely managed to tell our stories and form an outspoken community.
My Facebook account has been removed twice, I've lost contact with many who depended on me to help provide resources and support. My recent joint venture podcast ironically titled "Polite Conversations" has been targeted twice and removed from YouTube almost as quickly as it was uploaded -- and we've only produced one episode so far. Will each episode come with built-in censorship and uphill battles, I wonder...
There is an organised, systemic effort to silence the voices of those who critique Islam from within. It only serves to demonstrate how much weight our voices carry in such a political climate. Meanwhile, Neo-Nazi videos, clerics promoting wife beating and actual anti-Muslim bigotry are allowed to exist without issues. Policies like Facebook's Real Name Policy continue to further endanger those who are already marginalised -- those who risk their lives to oppose a violent ideology.
Why Does Everyone Want To Silence Ex-Muslims?

Islam er ikke "bare" en religion. Den gjennomsyrer hele livet til de som underkaster seg dette systemet. Den er både religion, ideologi, politikk og levevis, med regler for alle områder i livet.
Og de tillater ikke kritiske spørsmål eller at man skal tvile på noe som helst som har med ideologien å gjøre.
En ekte muslim følger koranen og hadithene, og shariareglene.
En ekte muslim ser på alle som ikke gjør dette, som frafalne og vantro.
Koranen kan ikke forandres på. Den inneholder svaret på alt en muslim trenger i livet. Derfor kan den heller ikke reformeres, ikke for en ekte muslim.

Holder ikke Norge på å tilpasse seg islamske lover?
Bare for å nevne noen få eksempler:
Moskeer er blitt bygget og opprettet over hele landet. Egne innganger og rom for kvinner.
Forslag om imam-opplæring på universiteter.
Svømmehaller innfører kjønnsdelte badetider.
Muslimer dusjer og bader med klær på, selv om reglene i svømmehallene er at man skal dusje og vaske seg uten klær.
Muslimer forlanger (og har fått) egne bønnerom på arbeidsstedet. Bønnepauser i arbeidstiden.
Hijab og niqab-problematikken. Skal vi godta all denne tildekkingen av kvinner?
Skal vi godta at muslimer ikke tåler å se at vi i Norge kler av oss på stranda om sommeren?
Halal-mat, halal-slakting.
Egne islamske helligdager?
Osv. osv. osv.

Til slutt en kommentar og et spørsmål fra Mohammed Rah, eksmuslim:

Kulturforståelse eller flaut over egne kulturelle verdier.
Når kvinnelige vestlige politikere drar til Iran og andre islamist styrte land, må de dekke seg til. Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser.
Er det en politisk strategi, politisk korrekthet eller rett og slett at man er flaue over sine kulturelle verdier?

Kristendommen og islam kommer fra den samme kilden, den samme ørkenguden.

Men nå er det jo slik at kristendommen har gjennomgått reformasjonen og opplysningstiden, og har greid å tilpasse seg våre demokratier og mer moderne tider. Vi har heldigvis religionsfrihet i Norge. Vi har også frihet til IKKE å bekjenne oss til noen tro.

For min del må man gjerne ta vekk all dogmatisk religion og overtro. Vi lever i en opplyst tid, der irrasjonell overtro burde være helt unødvendig, og godt kan sidestilles med eventyr, myter og andre oppdiktede historier.

Islam har aldri gått gjennom opplysningstiden eller noen reformasjon.
Det er bare å se på hva som foregår i de statene der man har islam som fundament og statsreligion.
Det har aldri vært fred i islam. De har slåss og kriget både seg imellom og mot andre helt siden Muhammeds tid. I 1400 år har de ikke fornyet seg eller gått igjennom noen opplysningstid.

I Norge har vi ikke noen problemer å snakke om hverken når det gjelder hinduer, buddhister, bahaiere eller andre innførte trosretninger. Vi har mange innvandrere som har tilpasset seg godt i samfunnet vårt, som jobber og betaler skatt og har funnet seg godt til rette her. Det gjelder også mange muslimer. Men det er de muslimene som ikke skriker og bærer seg og krever stor plass og alle slags særrettigheter. Det er de muslimene som ikke er så spesielt ivrige på å gå i moskeene.
Det er bare islam som krever så stor plass og oppmerksomhet og egne regler, og i sin ytterste konsekvens fører med seg vold og opprør, og til og med skaper terrorister, - som slåss for Allah, hellig krig, jihad.

Blir det riktig at Norge skal tilpasse seg islam og islams alle lover og regler?
- Eller skal de som tar med seg islam til Norge tilpasse seg våre lover og regler?

Og hvorfor tror du det er slik at mange eksmuslimer ikke tør å stå fram offentlig og si at de ikke lenger er troende muslimer?

Jeg har nevnt akkurat det samme her.
Det er nettopp med bekymring for hva framtida vil bringe for våre barn, barnebarn og andre etterkommere,
- hvis denne fanatiske troen får regjere i Norge og Europa, som bør få folk til å reagere.
Skal vi virkelig importere og bøye oss for en irrasjonell tro på en ondskapsfull ørkengud, som sier at hvis du ikke tror på ham, så skal du ende i et evig brennende helvete?

Ja, det er klart at krigstraumer alltid er ille.
War is always ugly,
som blant annet Mosab Hassan Yousef har sagt mange ganger. Og han vet hva han snakker om. Han vokste opp i Palestina; hans far var en av lederne i Hamas.

Men hellig krig, jihad, er det verste av alt. Å slåss for (og å tro på) en ondskapsfull ørkengud, som forteller deg at hvis du ikke tror på ham, så skal du ende i et evig brennende helvete,
det vil jeg si er temmelig meningsløst.

Jeg tror vi trenger mange forskjellige synspunkter på hva som skjer i samfunnet hele tida. Saker og ting og hendelser kan alltid ses fra mange forskjellige perspektiver.
Det er en del av ytringsfriheten vår.
Så om du dømmer DKA nedenom og hjem og kaller den brun,
så vil jeg fremdeles påstå at de også har livets rett. Like mye som alle andre som bruker sin ytringsfrihet.
Du må gjerne mene det du mener.
Jeg forsvarer alles rett til å mene noe, ut fra egne forutsetninger og erfaringer.
Men:
Skal man kneble folk som ikke er like "politisk korrekte" som de som dominerer i samfunnet til enhver tid?
Da har man ikke lenger ytringsfrihet og demokrati .. ..

Enig.
Innholdet er tankevekkende, og bør gi noen og enhver noe å tenke på, enten man er for eller imot, eller ennå ikke har tenkt så nøye igjennom hva man egentlig tenker og mener om islam.
Absolutt ei bok å anbefale for å få et innblikk i hva islam handler om.

Det er mange henvisninger og statistikker å vise til i boka til Hege Storhaug.
HVIS man tar seg bryet med å lese den, da.

Nå har en person i Norge nylig kjøpt opp 4000 eksemplarer av boka, for å gi bort til politikere og journalister som gave:
Hemmelig investor kjøper 4.000 Storhaug-bøker

Alle bøkene og innleggene jeg har lest over lengre tid, utfyller og støtter opp om hverandre. Boka til Hege Storhaug har masse faktalitteratur å vise til. Ingenting er tatt rett ut av lufta. Boka er full av faktainformasjon.
Som for eksempel alle bøkene til Ayyan Hirsi Ali,
Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef,
bøkene til Amal Aden,
Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel,
Fremmed i eget land av Halvor Fosli,
Islamisten av Ed Husain,
Hvorfor jeg ikke er muslim av Ibn Warraq,
Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi,
Koranen (viktig å lese koranen selv for å se hva den handler om),
Trusselen fra IS av Mah-Rukh Ali.

Bare for å ta noen få eksempler ...
Det er mange flere islamkritiske bøker der ute.

Så har vi alle eksmuslimene i Norge, de av dem som tør å stå fram og snakke mot islams lære, som stadig skriver innlegg mot islam,
som for eksempel modige, flotte Lily Bandehy:

Lily Bandehy
17 January at 21:02 ·
Tidløs kronikk.
Det var verdt det, men hva nå?
Etter snart 26 år i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verdt alt tapet? Vi mistet familien, naboene, hjemmet, landet, luktene, folket, språket. Vi mistet alt generasjoner hadde bygget opp. Vi kappet røttene og kastet grener på ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk
Hadde jeg vært bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn ”jeg elsker deg” på persisk uten at barnet så på meg med skrekkslagne øyner og trakk seg bort. Jeg ville vært den gamle bestemoren som familien hadde slått ring rundt og rådført seg med. Jeg tenker nå oftere og oftere på alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i mål med drømmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen på Kino Victoria med en kald pils i hånden for å se ”The Wolf of Wall Street”. Like etter satte Kronprinsparet seg på raden foran meg, med Farris i hver sin hånd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi å spore, ei heller sikkerhetsvakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt på benkeraden foran meg, det var to individer.
Gleden tok jeg med meg i hjertet på vei hjem etter filmen. Jeg hadde fått svaret: Flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsens betydning sank dypt ned i mitt indre: Jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker øverst. Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan gå på kino alene, med eller uten en pils, for ikke å snakke om uten at en mann i familien min skal fotfølge meg som min såkalte ”beskytter”. Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulære lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og mine barnebarn har slått røtter i et fritt land. De kan nyte den selvfølgelige friheten til å ta personlige valg, de kan være seg selv, si sine meninger – høyt og tydelig – de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt- og kulturredaktør i Aftensposten en gang formulerte det, i Norge har vi ”liberale rettigheter” for ”individet, ikke for kollektivet”.
Så brast gleden.
Ubaydullah Hussein, tidligere leder av de voldsforherligende shariaforkjemperne i Profetens Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for å ta til orde for steining av homofile. Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religiøs plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1. Steiningen var ikke ment utført i Norge, men i et land styrt av sharia. Altså aksepterer Oslo tingrett steining av homofile – i andre land? 2. Hussain henviser til ”hellige tekster”. Altså aksepterer norsk juss trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke på en Koranen eller hadith (hva islams grunnlegger Muhammed skal ha sagt eller gjort). Skal norsk juss virkelig definerer disse oppfordringene som ”hellige”? Kan overhodet Koranen eller hadith anses for å være ”hellige” når det tas til orde for å drepe mennesker? Og: Skal norsk domstol opptre som en religiøs fortolker?

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, det vil si dens grunnpilarer er verneverdig. Og både det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religiøse tekster formulert for over 1 400 år siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.
Norsk juss skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller haram, forbudt etter islamsk lov sharia. Ekstremistenes mål er nettopp å bruke hatefulle ytringer og vold for å skremme oss til å skjule vår identitet, legge lokk på våre meninger, til å leve på deres premisser .
Vi så den første gang på norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, når journalisters penn er blitt forsøkt truet til nedleggelse: avslørende og sannhetssøkende journalistikk oppleves av de ekstreme som en trussel mot deres virke. Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljøene og kreftene vokser seg større? For er det ikke dette som har skjedd?
For ti år siden var det ”kun” attentatet mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid.
I år er det ti år siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skåret over fordi han satte fokus på islams kvinneundertrykking. For langt kortere tid siden, ble Kurt Westergaard forsøkt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for at ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirker oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller en gruppes legning. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en ”hellig ytring”. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette må bekjempes med den røde boken. Hvis ikke vil vi våkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt ”hellige” tekster.

Lily Bandehy

Og dette innlegget hennes er noe av det beste hun har skrevet etter min mening:
Problemet: Menneskesynet i islam

Fremmed i eget land

Der kom ABB-kortet, ja ...

Så derfor skal islamkritikken knebles?
Derfor skal vi la islam få spre seg til alle kriker og kroker?

Husk på at islam er en fundamentalistisk undertrykkende ideologi og lære, som er grunnleggende voldelig og intolerant.
For sikkerhets skyld, før man også kommer med rasistkortet her:
Islam er IKKE en rase.

Jeg skrev i en annen tråd følgende:
Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Og dette innlegget av Lily Bandehy, som er perser, er vel temmelig klar tale, og støtter opp om blant annet både Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel, - og islam – den 11.landeplage av Hege Storhaug:
Problemet: Menneskesynet I islam

Hvor lenge skal muslimer få lov til å skyylde alt på USA og Vesten? Spør Lily bandehy. Det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet, fastslår hun.

I essayet «Det tapte slaget om terrorismen» i Aftenposten 17. januar bruker Bushra Ishaq to hele sider av avisen til å forsvare islam. Så mye plass i en stor avis er bare en drøm for oss sekulære eksmuslimer. En drøm som ingen norske aviser vil oppfylle for oss.
Artikkelen er så godt formulert at til og med jeg, som kjenner islam på kroppen, kunne ha blitt lurt.
Etter å ha lest artikkelen tre ganger får jeg med meg at dette ikke er noe nytt.
Ishaq sier det samme som Ali Linstad har skrevet på mindre plass i samme avis, det er det samme som Linda Noor sa i Urix, det samme som Mohammad Usman Rana har skrevet utallige ganger og ikke minst det samme som det iranske regimet sier:
«Det er ikke islam».
Hennes artikkel kan oppsummeres slik.
1. Terrorisme er Vesten og USAs skyld. Det er invasjoner av ulike muslimske land som skaper frustrasjon. De som har kommet til Vesten har ikke fått tilhørighet og arbeid.
2. Alt som skjer skyldes bare Daesh, for «Daesh har en blasfemisk tilnærming».
3. Kjernen i kronikken: «Islam blir så lett årsak til alt det onde».

Religionen tok bort muligheter
Mitt svar til punkt 1: Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? Når skal vi ta ansvaret for det som skjer i våre land?
Krigen mellom ulike grener av islam har vart i 1400 år, mens et land som USA er under 300 år. «Islams hus» begynte å ta fyr allerede i Muhammad sin tid, da en gruppe muslimer skilte seg ut. Muhammad kalte dem khavarej (utenfor), og han utryddet dem. Han begrunnet det med at de skapte uenighet mellom muslimer.
Hvis de muslimske landene hadde vært enig med hverandre, hadde de vært sterke nok sammen til at ingen kunne angripe dem.
Islamsk ideologi, med alle sine begrensninger for individets evne til å tenke og handle, er blitt en bremse for utvikling i den muslimske verden.
De som kom til Vesten, og spesielt de som kom til Norge, har fått alle muligheter til å etablere seg og skaffe seg utdanning, jobb og nye venner. Alle flyktninger og innvandrere har fått den samme mulighet som deg og meg.
Vi klarte oss. Jeg var muslim, alenemor med tre små barn, og du er muslim og jente.
Mange har fått flere muligheter enn etniske nordmenn, men religionen deres, som deler folk inn i troende og vantro, med halal og haram, og med synet på Vesten gjennom en skitten brille, tok mulighetene fra dem.
En annen bremsekloss for denne gruppen er det at de er blitt behandlet med silkehansker.
Hvorfor har somaliske innvandrere klart seg meget bra i USA, men kommet dårligere ut av det i Norge? I USA måtte de klare seg selv, der er det ikke en velferdsstat som gir alt uten å kreve noe tilbake.

Det «mainstream islam» står for
Mitt svar til punkt 2: Vi kan ikke skylde alt på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam».
Det er vanlige unge menn med arabisk og afrikansk bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.
Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen.
De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».
Daesh er islam, og denne islam er ikke veldig langt fra islamistens islam. Bare deres metoder for å oppnå et kalifat, er ulike. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker barnevogner og ord som våpen.
Daesh består ikke bare av dumme folk, mange av deres ledere er godt utdannet, de er flinke til å planlegge og de handler strategisk. De tok Mosel i Irak med bare 800 krigere mot 25.000 irakske soldater. Vi ser at massakren i Paris var godt planlagt.
De er bokstavtro muslimer som har lest Koranen og hadithene godt. De bruker samme metoder som profeten Muhammad. Halshugging, slaveri, konkubiner og vold mot alle som ikke oppfører seg som dem.

Synd og straff
Bushra Ishaq skrev at Daesh definerer hva som er synd, og det er ikke riktig i islam. «Det innebærer at ingen andre enn Gud avgjør hva som er synd.» Men vi har allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen.
Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd i Guds øyne.
Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.
«Verdien av et liv er sentralt og hellig i den islamske troen, koran 5:32, tar du livet av et menneske er det som å ta livet av hele menneskeheten,» står det i samme artikkel. Men hvorfor er det i Koranen 532 vers om vold og drap? Og hvem defineres som menneske i Koranen? Det er de som har underlagt seg islam totalt. Hva med kvinner? De troende, som jøder og kristne, kan være i fred, men de må betale (jazieh) ekstra skatt til islamsk stat og må leve som annnenrangs, men alle andre er definert som vantro og skal utryddes.
Hvis alle var mennesker i islam, uansett kjønn, tro og legning, hvorfor sto Muhammad for så mange kriger og erobringer? Spørsmålet er hvem som blir definert av islam som et menneske? Er homofile som praktiserer sin legning definert som mennesker? Er en utro kvinne et menneske? Er en som konverterer fra islam et menneske, er en som spotter Gud eller profeten et menneske? Hvorfor er alle straffet til døden på grusomme måter i 1400 år?

Menneskesynet er hovedproblemet
Mitt svar til punkt 3: Alle de som stikker hodet i sanden for ikke å se den bitre sannheten, bruker Anders Behring Breivik for å bortforklare det onde som skjer i Europa.
ABB var én person. Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, omsorgssvikt eller adferdsvansker og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.

Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at  den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.
Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».

Mediene har fokusert mye på kvinnesynet i islam, men jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», også.
Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten.

I den islamske ideologien er det ikke plass til den minste tvil. Tvil knyttet til Gud, profeten eller Koranen er synd og skal straffes med døden. Men tvil er det som skaper tenkning og utvikling. Når du er et menneske, så tviler du, tenker, finner nye veier og handler. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.
Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn. En religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.

Først publisert i Aftenposten 24.01.2016

Det blir mer og mer forbløffende merkverdig at så mange deltar og mener en hel masse i diskusjoner om bøker de ikke har lest (og heller ikke har til hensikt å lese?).
Så da får jeg jo bare beklage så mye at man ikke klarer å holde seg unna, selv om man "har ingen behov for å fortsette å samtale" ...

Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Oddbjørn Leirvik kan få mene akkurat det han vil, for min del.
Jeg tror faktisk ikke at denne Oddbjørn Leirvik har mer greie på hva det vil si å leve under islam i et land som Egypt, enn det Mark A. Gabriel har:
Å vokse opp med den læren, memorere koranen, studere islams historie, bli imam og professor i islams lære og islamsk historie på et så prestisjetungt universitet som Al-Azhar i Egypt, selve islams vugge.
Klart du kan mene så mye du vil at det er en grov påstand jeg kommer med, men jeg vet at de som har underskrevet artikkelen overfor, er meget bekymret for at islam skal få for stort fotfeste i Norge. De har alle sammen flyktet fra et terror-regime og fra islam.
Derfor er det ikke så merkelig at de blant annet ser med bekymring på at det bygges moskeer over hele Norge.

Ja, jeg er så frekk at jeg mener at de som har skrevet innlegget, er kritiske til islam. Jeg har lest mye av det de har skrevet.
For eksempel er de bekymret for at man skal åpne opp for imam-opplæring i Norge, og alt som samfunnet vårt legger til rette for i islams navn.
Her følger et av mange innlegg fra en av dem, Mahmoud Farahmand, skrevet 20.januar i år.

Den allmektige imamen
Publisert 20 januar - 473 visningerInnlegg
Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.
Forrige uke raste debatten om den integreringshemmende imamen i Kristiansand, eller bedre sagt det var ingen debatt for alle var enig i at han var på bærtur.
Hans uttalelser kan ses på som bagatellmessige, men dette utspillet er kun en av mange heller spesielle utspill fra diverse imamer.
En imam er egentlig ikke noe annet enn en person som er valgt av menigheten til å lede bønnen. Den eneste kvalifikasjonen vedkommende trenger er å kunne koranen, ha en «god» forståelse av Islam og være en «god» muslim.
Imamens oppgaver er å lede folk i bønn og si noen bevingende ord før bønnen. I praksis kan enhver som er en «god» muslim være imam. I mange muslimske land i verden har imamen også en tilleggsfunksjon som landsbyens kunnskapsperson.
En person folk i lokalsamfunnet går til for å få råd om stort og smått. Dermed får imamen en viktig rolle i lokalsamfunnet. Imamene blir også et verktøy for å utøve sosialkontroll over sin muslimske flokk.
Dette gjøres blant annet gjennom de pålegg og forbud imamen predikerer ut i fra sin «tolkninger» av de religiøse tekstene. Denne sosiale kontrollen anses av enkelte helt nødvendig for å tviholde på utdaterte kulturelle skikker som er lite forenlige med sekulære verdier.
Som et ledd i den sosial kontrollen har vi opp til flere ganger registrert at imamer uttaler seg om forhold som burde være utenfor deres innflytelsessfære. Det siste eksemplet er deltakelse i barnebursdag, tidligere har det vært kjønnsdelt svømming og barnehijab.

I 2014 anklaget en imam i Skien Høgskolen i Telemark for rasisme på grunn av høgskolens niqab-nekt. Noen år tidligere uttalte en imam i Oslo at nordmenns negative syn på muslimer skyldtes en jødisk konspirasjon.

Imamenes uttalelser sier også noe om deres verdisyn og deres ideologiske orientering. Det er flere imamer som har uttalt at de identifiserer seg med verdiene til det muslimske brorskapet og andre som tar det iranske presteveldet i forsvar.

Man kan stille seg spørsmålet om det er på høy tid å slutte med luftige løfter om norsk imam utdannelse (hva nå enn det skulle innebære), og heller iverksette umiddelbare kontrolltiltak. Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.

Først publisert på Mahmoud Farahmands blogg.

Jeg forstår meget godt at folk syns det er mye hyggeligere å snakke om ufarlige ting, småprate og koseprate og lukke øynene for alle ubehageligheter.

Men bøker er forskjellige og inneholder mye forskjellig. Og noen bøker er slik at de får en til å tenke mer, og bli mer bevisst hva som foregår i samfunnet, og kan gi mer reaksjoner enn andre bøker. Ofte syns jeg at bøker med mer rot i virkeligheten er mer verdt å lese enn rene fantasibøker.
Men jeg må spørre:
Hvor i all verden får du det fra at jeg er vettaskremt for muslimer?
Siterer deg: "Hun er så redd for muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "muslimer er farlig, muslimer er farlig" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust."

Jeg har lest og satt meg ganske mye inn i fenomenet islam, over mange år.
Er det en forbrytelse her på dette nettstedet?
Forsvarer du islam som religion og ideologi?

Og legg nå merke til at jeg snakker om islam, IKKE muslimer.

Islamproblematikken er mer aktuell enn noensinne. Noen påstår at terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Men det har faktisk mye med islam å gjøre. Jeg har lest i koranen. Oppskriften til terrorisme står der. Det lar seg ikke snakke bort eller bortforklare. De som følger det ekte islam, er de som er fundamentalistiske og bokstavtro, - og de følger Muhammeds voldelige liv og sharialovene.
Med sharialovene følger blant annet mer og mindre tildekking av kvinner. Noe vi har sett mer og mer til i mange år. Både her hjemme og andre steder i verden. - Til og med småbarn og babyer blir ofte dekket til med hijab.
Terror og undertrykkelse og diskriminering med røtter i islam foregår hele tiden, overalt i hele verden. Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde være nok til at folk reagerer.
Ja, jeg tar sjansen på å si følgende:
Den fundamentalistiske religionsideologien islam fører stort sett bare bråk, opprør, undertrykkelse, maktkamp, vold og død med seg.
Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde få enhver til å steile, og burde få folk til å motarbeide og eliminere uvesenet med alle midler.
Terroren fra islam forsvinner ikke selv om man later som den ikke er der.

En gripende og sann historie om et seksuelt overgrep som ble begått mens Annett var bare seks år gammel.
Hun fortrengte lenge det som hadde skjedd. Og hun levde i mange år med overgrepet og smertene inni seg. MInnet ble aldri borte. Det gjorde vondt.
Saken ble foreldet.
- Men da hun først tok tak i sin egen historie, og begynte jakten på overgriperen, oppdager hun at det er flere historier å nøste opp i.

Annett er en modig og uredd stemme med en sterk vilje, og hun klarte å få til nye resultater når det gjelder overgrepssaker.

Ja, jeg er helt enig. Religion er ikke bra i det hele tatt.
Det som er så ille med islam, er jo at i ytterste konsekvens produserer den fundamentalistiske ideologien dessverre terrorister.
Jeg vil gå så langt som til å si at vi bør bli kvitt all denne unødvendige overtroen.

Hva mener du med den kommentaren?
At jeg skal beklage at jeg var så dum å lese boka Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?
Eller at jeg (enda dummere) var så dum at jeg skrev en bokomtale om Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?
Eller at jeg skal beklage at jeg i det hele tatt var så dum at jeg våget å starte en diskusjon om Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?

Boka er etter min mening opplysende og informativ.
Den er skrevet av en som har vokst opp med islam, som har studert islam, og undervist i islam, og som vet mye om hva det vil si å leve med islam. Dette er informasjon fra innsiden av islamsk liv og historie.
Flere burde lese den.