Kun nødvendig å lese om man er stor Murakami-fan og vil vite (litt) mer om personen bak bøkerne, eller om man har en spesiell interesse for langdistanseløp. Synes personlig den ble litt pludrete og ganske uinteressant.
Men det at kua valgte meg for å skaffe seg en tang, forandrer alt. Det styrer meg ut i et helt univers av alternative overveielser. Og i de alternative overveielsers univers er hovedproblemet det at alt blir så langtrukkent og innfløkt. Jeg spør kua: "Hva skal du med en tang?" Og kua svarer: "Jeg er så sulten." Så spør jeg: "Hva skal du med en tang hvis du er så sulten?" Kua svarer: "Jeg skal binde det til greinene på ferskentreet." Jeg spør: "Hvorfor et ferskentre?" Og da svarer kua: "Det var jo derfor jeg byttet bort viften min, ikke sant?" Også videre, også bortover. Det blir aldri noen løsning på det, og jeg begynner å bli ergelig på kua, og kua begynner å bli ergelig på meg. Det er et ormeøyes blikk på sitt univers. Den eneste måten å komme ut av det ormeuniverset på, er å drømme en annen symbolsk drøm.
Jeg antar Trondhjem på 90 tallet.
Ja, hvis vi innfører en vervestatestikk, så tror jeg mange av oss gutta lar det gå sport i det og verver nye bokelskere. Og forhåpentlgivis vil vi menn som er her inne verve flere menn.
Jeg har en håndfull bøker på "nattbordet" før jeg tillater megselv å fråtse i litt sci-fi igjen. Men jeg kommer nok til å få lyst på mer Haldeman etterhvert.
Jeg tror det jeg likte mest med denne boka var at det var temmelig usminka, hard s-f, men samtidig ganske gode mennesklige observasjoner og skildringer. Også skriver han intelligent og morsomt, alltid en kombinasjon jeg er svak for.
Godt poeng, en slik funksjon måtte tatt en lokal kopi av bildet.
Nå vil jeg si at Sirkelens ende var en mye bedre bok enn Lucifers evangelium. Det som ødela mest for Lucifers evangelium var jo at han dro inn aliens, det bare skjærer for vondt i mine øyne, selv i "kodekrim".
Det var en leseopplevelse det assa.
Jeg synes først den første gangen han var hjemme og traff moren sin igjen var litt kjedelig. Men det virker som han greide å skildre den fremmedgjøring og... fortapthet som soldater som vender hjem fra krig kan føle.(?) Selvsagt forsterket litt av tiden som hadde gått. Men etterhvert så ventet jeg bare på at han skulle verve seg igjen, for jeg visste jo at det var dit det bar.
Slutten var jo ganske søt da, kanskje litt for søt? Men greit nok.
Helt i orden! ;)
Alle kan blingse litt.
I dag har vi fått besøk av mange mottakere av bokkilden.no's nyhetsbrev, som inneholder en hyggelig hilsen til bokelskere.no.
Velkommen til alle som besøker bokelskere.no for første gang! :-)
Bokelskere.no har vært nede for oppgraderinger i dag fra 12:05 til 13:25.
Det har blitt gjort en hel del endringer under panseret for å få ting til å gå raskere.
På http://bokelskere.no/nytt/ har jeg tatt bort en funksjon som lot deg se en liste over dem som leser bøker du har i din samling.
Det var to problemer med funksjonen; det ene var at den krevde en kostbar spørring til databasen.
I tillegg ble det i praksis liten nytteverdi av lista, fordi den viste ikke når noen nye begynte å lese en av bøkene. Skulle vi gjort dette ville denne spørringen tatt 35 sekunder.
Oppsiden ved dette er at det går langt raskere å laste sida enn før (ca 40% raskere). Funksjonen får kasnkje en annen plass senere.
Måtte jo teste litt etter å ha lest det du skrev om "hvis man er heldig" - betød det at bare de mest kjente, evt. de mest produktive, forfatterne hadde fått wikipedia-lenke?
Man må ha litt flaks av flere årsaker:
så søkte jeg opp forfatteren John Julius Norwich. Og da skjer det noe uventet:
Ja, du er vitne til et problem som er spesielt aktuelt når det gjelder bokdata. Bøker kan f.eks ofte identifiseres ved hjelp av et isbn-nummer som lar deg skille utgaver med identisk tittel.
Forfattere lar seg ikke så lett identifisere som en spesiell person kun basert på navnet sitt. Forfattere har av og til samme navn som andre forfattere, og opptrer av og til under forskjellig navn.
Den norske bokdatabasen har derfor lagd en egen form for et "person-isbn-nummer", som lar oss knytte "Bernhard Borge" til "André Bjerke" og "Richard Bachman" til "Stephen King".
Når man søker etter et forfatternavn får man returnert en liste over bøker der en av skaperne av boka heter det du søker etter.
Hvis man klikker på et slikt navn får vi opp en liste over de utgaver der en av skaperne har samme "person-isbn-nummer" som den aktøren du klikket på.
Ikke alle aktører er knyttet til rett person, og i slike tilfeller får man opp færre utgivelser enn denne aktøren faktisk har vært med på å lage.
Vi har forøvrig 369.651 forskjellige aktører knyttet til 142.009 forskjellige personer i databasen vår.
Supplerende forslag:Hva med en ny fane kalt FINN FORFATTER
Dette er en god idé. Jeg må legge denne i tenkeboksen inntil videre. :-)
Godt poeng. Noterer meg denne.
Bare fordi jeg er nysgjerrig: Hvorfor er denne diskusjonen under "om bokelskere.no", og ikke under "om litt av hvert", eller "om bøker"?
Vel, hvis du hadde hatt bevis, så hadde det ikke vært nødvendig å tro. ;)
Men hvis denne guden er så sykelig opptatt av å bli trodd på, fremfor våre handlinger ovenfor andre mennesker, så er det en god grunn til ikke å tro synes jeg.
Forfattersider som f.eks http://bokelskere.no/folk/karl-ove-knausgaard/1331058/ viser nå en liste over forfatterens verk i stedet for alle utgavene av alle verkene forfatteren har deltatt på.
Verkene er sortert etter popularitet, og dette gjør det enkelt å se hvilket verk av en forfatter som har flest eiere.
Klarer du for eksempel å gjette hvilken av bøkene til Ernest Hemingway som er mest populære?
Eller hva med Henrik Ibsen?
Det er også lenker som fører til wikipediaartikler til norsk- og engelskspråklikge wikipediaartikler om personen hvis man er heldig.
Hvis du har forsøkt å legge til en bok på http://bokelskere.no/bok/ny/ og du har oppgitt et ISBN-13nummer som ikke er konverterbart til ISBN-10, så har du ikke fått lagt til boka.
Dette er nå fikset.
Det er en hensikt/mål du har bevisst valgt og gitt deg selv. Og jeg synes det er en prisverdig hensikt.
Vi mennesker (og dyr) er nok født med evner til å erfare og lære. Men jeg synes ikke det betinger at vi har en hensikt som går utover det jeg allerde har nevnt, eller en høyere hensikt enn bakterier, eller gråstein, for den del.
Jeg ser ikke nødvendigheten av at mennesker har en hensikt, bare fordi vi er født. Men jeg kan forsåvidt være med på at vi har en hensikt, vi er bærer av våre gener, og et verktøy for å føre dem videre.
Som en alternativ teori til din spirituelle/religiøse teori.
Lenken til wikipedia er den frukten som henger lavest her, det eneste å avgjøre er om man skal lenke til engelske, norske eller begge wikipediasider.
Forfatterinfo er et litt hårete problem å løse av flere årsaker: det krever manuelt arbeid, og må eventuelt løses med en brukerstyrt redigeringsfunksjon.