Bokelskere.no

Når jeg hørte Fosses Andvake lest høyt på NRK radio virket gjentakelsene som et musikalsk refreng som gav teksten en suggerende rytme.

En overraskende rik samling av japanske samurairustninger utstilles på Historisk museum i Oslo i sommer. Rustningene fra 1800-tallet ser flotte og samtidig litt skremmende ut. Katalogen har svært klare fotografier med en opplysende, grundig tekst.

Nye tyske favoritter 2023
Her er noen forfattere - eldre og yngre - som har gitt meg leseglede i løpet av de siste årene:

• Adelbert von Chamisso: Peter Schlemils forunderlige historie om en
  ung mann som selger skyggen sin. En klassiker fra 1814 i norsk nyoversettelse 1979.

• Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz om kriminelle og andre i
  Berlin. Norsk utgave 2004.

• Robert Musil: Tre kvinner, samling som omfatter tre langnoveller med vel og
  merke mannlige hovedpersoner.

• Johannn Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser om det fullstendige
  følelelsemennensket. Ny norsk utgave 2010.

• Gregor von Rezzori: The memoirs of an anti-Semite.
  Selvbiografisk roman fra Øst-Europa. Utgave på engelsk 1981.

• Christa Wolf: Om Christa T, en nøktern sosialrealistisk roman fra
  DDR. Norsk utgave 1970.

• Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden om å flykte fra
  diktatorens Romania. Norsk utgave 1990.

• Max Frisch: Kall meg Gantenbein - en fragmentert «postmoderne»
  roman med en mannlig hovedperson. Sveitsisk forfatter. Ugitt på tysk
  1964.

• Franz Kafka: Fortellinger og annen prosa med mange korte, men også
  lengre fortelleilinger som «En sultekuntner». Norsk utgave fra 1995.

• Ferdinand von Schirach: Collini-saken. Velskrevet og engasjerende
  kriminalroman. Utgitt på norsk 2013.

Mitt forslag denne gangen er hentet fra Ukrania og dermed så aktuelt som vel mulig. Det finnes mange bøker med utgangspunkt i dette landet, men av bøker utgitt i Norge, er Mesopotamia av Serhij Zjadan blant de få som faktisk er oversatt fra ukrainsk. Handlingen er lagt til Kharkiv noen år før det siste krigsutbruddet. Romanen har fått en god mottakelse internasjonalt.

Radetzkymarsjen.
Jeg tok en snarvei om en engelskspråklig utgave av Joseph Roths roman når jeg telte antall sider. Du har rett i skepsisen din til eldre norske oversettelser. For meg ser det ut til at Bokklubben rett og slett har brukt den gamle oversettelsen fra 1930-tallet med enkelte rettelser og modernisering av språket. Ellers takk for forslaget ditt om å inkludere flere titler blant Bokelskeres tyske favoritter. Det skal jeg få lov til å komme tilbake til.

Tyske favorittter.
Det store geografiske - og ofte kulturelle - nedslagsfeltet utgør etter min mening ofte styrken ved tysksprålige bøker. Joseph Roth er kanskje den som viser dette best i sine bøker, også den som sist ble oversatt til norsk Den falske vekten (2020) hvor den dramatiske, men også underfundige handlingen er lagt til en i sin tid multietnisk landsby i Østerrike-Ungarn, men i dag i Polen.

Likevel er det familiesagaen Radetzkymarsjen som står igjen som hovedverket. Med sine over 300 sider er det også Roths fyldigste og finnes i flere utgaver på norsk. Den er en fabelaktig roman om en families vekst og fall parallelt med oppløsningen av Østerrike-Ungarn som kulminerte i 1918. Det finnes også en rekke memoarverker og andre romaner som berører samme tema, som for eksempel Stefan Zweigs Verden av i går og Sjakknovelle. I egen kategori står Memoiren eines Antisemiten (1979) av tyskmoldaveren Gregor von Rezzori, utgitt på engelsk med tittelen Memoirs of an anti-Semite (1981). Her skal en ikke la seg lure av tittelen, det er en glimrende skrevet bok av en anerkjent forfatter med røtter i Bukovina (Moldavia), Romania, Østerrike og Italia!

Blant tyskspråklige forfattere som jeg eller liker tilhører blant annet Max Frisch (Sveits), Herta Müller (Romania) og Christa Wolf (eks-DDR).

Akkurat nå leser jeg Hemingways For Whom the Bells Toll (norsk utgave: Klokkene ringer for deg). Her bruker forfatteren stadig vekk ordet "obscenity" eller "unprintable" for banneord og andre unevnlige ting som leseren bare kan kan gjette seg til, men som siden 1940 er blitt helt vanlige i moderne litteratur.

I følge forfatteren er våre overordnede mål

Sitat
at alle mennesker skal ha et lykkelig liv, være friske og leve godt mens vi tar vare på kloden, har økonomisk vekst og hva vet jeg
Sitat

Menneskehetens overordnede mål drøftes ikke inngående, og er selvsagt noe man kan være uenig i. Poenget er at forfatteren avslutningsvis advarer om at utviklernes og forskernes mål kan være mer kortsiktige og profittorientert, og at dette igjen kan bli farlig for mennskeheten når AI-systemene utvikler superintelligens og dersom denne superintelligensens mål er forskjellige fra målene menneskeheten egentlig har.

Urinnvånere i Nordamerika:
Det som finnes av litteratur om amerikanske urinnvånere - nord og sør - før Columbus er gjerne skrevet av arkeologer. Men er du villig til å la Nordamerika omfatte Mellomamerika finnes det en interessant liten diktbok opprinnelig skrevet på mayaspråket: The Destruction of the Jaguar utgitt på engelsk så sent som i 1987.

Hvor er musikken i Kniver i ilden?
Arvola oppgir i et etterord kilden til sangene som nevnes i romanen. Selv har jeg funnet bare én av melodiene hun nevner, nemlig Maailman Kulkija nevnt på side 367. Den finnes med en eldre (parodisk?) innspilling fra 1985 både på YouTube og Spotify. Har andre lesere av boka funnet innspilte versjoner av de andre sangene som nevnes?

Denne odysseen strekker seg i likhet med Homers versjon over flere år. Vi får spesielt en levende beskrivelse av den første strekningen fra Sodankylä i Finland til Neiden i Norge. Deretter synker tempoet med flere lange opphold i Neiden og Bugøynes (Pykeijä). Som Odyssevs møter hovedpersonen Brita Caisa mange karakterer blant Finnmarks allsidige befolkning. Mange av dem blir bare navn i forbifarten, mens enkelte står fram som fullverdige, markante personligheter.

Reisen og oppholdene innebærer også en del skjellsettende vendepunkter for hovedpersonen. Selv om disse hendelsene er sentrale nok som kjærlighetshistorien mellom Brita og Mikko, så synes jeg romanen etterhvert mister mye av drivet som begeistret meg i begynnelsen.

Folkemedisin og varme hender
Alt før en har kommet midtveis i boka, opplever vi at hovedpersonen møter stor tiltro som medisinsk omsorgsperson og fødselshjelper. Arvola får fint fram den glidende overgangen mellom praktisk innsikt hentet fra folkemedisinen, overtro og religiøs overbevisning. Hun setter ikke opp noe motsetningsforhold mellom dem.

Men seinere i romanen virker det som den praktiske innsikten svinner hen og blir erstattet av egen tro på den positive virkningen av varme hender, en egenskap Brita Caisa mener hun har arvet fra sine forfedre. (Boka inngikk i Lesesirkel 2021s felleslesning).

Kniven i ilden.
Denne odysseen strekker seg i likhet med Homers versjon over flere år. Vi får spesielt en levende beskrivelse av den første strekningen fra Sodankylä i Finland til Neiden i Norge. Deretter synker tempoet med flere lange opphold i Neiden og Bugøynes (Pykeijä). Som Odyssevs møter hovedpersonen Brita Caisa mange karakterer blant Finnmarks allsidige befolkning. Mange av dem blir bare navn i forbifarten, mens enkelte står fram som fullverdige, markante personligheter.

Reisen og oppholdene innebærer også en del skjellsettende vendepunkter for hovedpersonen. Selv om disse hendelsene er sentrale nok som kjærlighetshistorien mellom Brita og Mikko, så synes jeg romanen etterhvert mister mye av drivet som begeistret meg i begynnelsen.

Denne praktboka tek for seg illustrasjonskunsten i bladet over eit tidsrom på sytti år. Forfattaren var sjølv i fleire år ansvarleg for valet av teikningar som er med på å gi The New Yorker eit gjennomgåande humoristisk serpreg, men som òg med tida naudsynleg har endra seg i samsvar med nye smaksretningar og skiftande hovudredaktører.

Eit hovudinntrykk eg sit igjen med etter lesinga, er den store vekten på den redaksjonelle innsatsen i utvalet og bearbeiding av idear og utkast til alle illustrasjonane. Lorenz gir godt greie for kor krevjande det var å leie dette arbeidet. Sjølve bladet er ei forunderleg blanding av lokalavis for New York og tidskrift med eit globalt perspektiv.

Takk for tipset! Lista over gode romaner om byråkratier finnes ellers her.