Bokelskere.no

Kanskje kan Literary Hub, By Olivia Rutigliano oppklare noe ?

Historienet . no
Hva gjorde H.C. Andersen på reisene sine?
I årene 1831 til 1873 reiste H.C. Andersen til utlandet hele 29 ganger og tilbrakte til sammen 9 år utenfor Danmark.

Hensikten var dels å søke inspirasjon, dels å møte utenlandske forfatterkolleger og kulturpersonligheter.

Blant de kollegene Andersen satte mest pris på, var den engelske forfatteren [Charles Dickens] (https://historienet.dk/kultur/kulturpersonligheder/charles-dickens-reddede-julen-fra-at-doe).

Da de to møttes i et selskap i London i 1847, var Andersen nærmest euforisk.

"Vi tok hverandre i hånden, så hverandre dypt i øynene, snakket og forsto hverandre. Jeg ble så rørt av å se og snakke med den av Englands nålevende diktere som jeg elsket høyest. Jeg fikk tårer i øynene", skrev Andersen senere i memoarboken "Av mitt livs eventyr".

Beundringen var gjensidig, og i årene som fulgte korresponderte de to forfatterne flittig, men da H.C. Andersen takket ja til en invitasjon om å besøke Dickens i hjemmet hans i Gad's Hill Place i Kent, fikk pipen en annen lyd. H.C. Andersen viste seg å være en særdeles irriterende gjest.

Ikke bare ble Andersen værende i fem uker. Han krevde også konstant oppmerksomhet og forlangte å være midtpunktet.

"Hans Andersen sov i dette rommet i fem uker - noe som for familien føltes som flere menneskealdre."
Charles Dickens om H.C. Andersens besøk i 1857.

Irritasjonen ble ikke mindre av at den alltid snakkende dikteren ikke behersket noen av de europeiske hovedspråkene tilfredsstillende.

"Når han snakket fransk eller italiensk, var han som en villmann; på engelsk var han som et helt døvstuminstitutt. Min eldste sønn sverger på at intet menneskelig øre kan gjenkjenne tysken hans, og tolken hans erklærer at han heller ikke snakker dansk", betrodde Dickens en venn.

"Han var radmager og dødsens kjedelig og bare fortsatte å være der", oppsummerte hans kone Catherine situasjonen.

Hvordan jorden ble til

I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.

Gammelt eskimosagn

Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup

Den Norske Bokklubben - 1977

Glede

Kunne jeg bare skaffe litt glede,
Så ble også jeg glad.
Kunne jeg gi noen et smil,
Så ble der straks flere.

Gleden kommer innenfra.
Det ytre er bare et skall vi skal bo i,
Så lenge det varer.

Kjenn etter om gleden er på plass,
Om du har overskudd til å gi.
Da får du dobbelt igjen.

Av ordet kom skapelsen,
Og ordet skaper dine tanker,
Dine bilder lyser tilhørighet.
Og du er med i rommet,
I åndedrettet,
I gjenfødelse

Ukjent

hehe ja, jeg vil si det flommer over av nye/"nygamle bøker". Å velge er særdeles vanskelig av de bøkene man man oppdager selv. Her inne på Bokelskere dukker det stadig opp bøker man ikke har fått med seg på nettet for øvrig. Trenger ikke gå lengre enn denne tråden og eldre "lesehelg" tråder.

Ønsker dere alle Ett Godt Nytt År. Ja, nå skriver vi inn 2025. For hundre år siden var ikke det så mange utgivelser av bøker som vi våre dager. Forfattere måtte holde seg innfor en viss grense når det gjaldt skildringene i bøker.

Norges litteraturhistorie:
Mellom 1900 og 1940 levde romantiske og realistiske impulser side om side, og et større modernistisk gjennombrudd kan man ikke snakke om før etter andre verdenskrig. Mellomkrigstidens store romanforfattere – Knut Hamsun, Sigrid Undset, Cora Sandel og Olav Duun – var primært psykologiske og sosiale realister. Poeten Olaf Bull skrev med rim og rytme, men diktene er ofte moderne i tone og tematikk. Kristofer Uppdal er den som i sin lyrikk hentet mest inspirasjon fra tysk ekspresjonisme. I 1933 debuterte Rolf Jacobsen, en av etterkrigstidens sentrale lyriske modernister.

Etter krigen var grunnen også i Norge beredt for modernismens kaotiske og angstfylte livsfølelse og formelle eksperimenter. Man visste ikke lenger hva man kunne vente av et dikt eller en roman. Romanpersoner ble mindre sammenhengende, romanintriger mindre viktige, og lyrikken var ikke lenger vakker, melodisk og inderlig. Tarjei Vesaas, Johan Borgen og Aksel Sandemose ble pionerer på prosaens område, og Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge, Paal Brekke og Gunvor Hofmo på poesiens. En mer lekende og upretensiøs modernisme – ofte i dialog med populærkulturens sjablonger – kom til etter 1965. Jan Erik Vold var en representativ stemme, både som lyriker og kritiker.

På 1950-tallet ble forfatter anmeldt for utuktig skildringer i en bok. Tenk det! I våre dager er der forsåvidt ingen restrasjon - men dersom folk ikke liker skildringer / beskrivelser i en bok så er det dårlig butikk for forlag & forfattere.

Litteraturåret 1925 (en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til litteratur i 1925.)

Nå hvilken bok har jeg tenkt å begynne på? For meg er det et luksus (fra latin luxus) problem. Bøkene som ligger tilfeldig fremme er av Margie Orford (Blodroser, Pappas-folk,Til faste tider). Så jeg lar tilfeldigheten bestemme.

Snøsong

det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjartet blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og av jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi

Jon Fosse, «Snøsong» - diktsamlingen Stein til stein / 2013 & Dikt i samling / 2021

Tusen takk for inspirasjon til å lese denne boken, Bjørg, så klok og reflekterende. Håper at ikke bare gamle, men også unge vil lese den.

Takk for tips fra dere begge, og nå har jeg sittet og rotet rundt og trykket, og nå ser det ut som om jeg ihvertfall har fått lagt til bilde på mitt eksemplar. Så nå kan jeg glede meg til å begynne å lese den!

Det er et betalt intervjue. En vegg jeg ikke kommer forbi

Tror du må gå inn på boksiden og klikke på "Last opp et omslagsbilde". Vanligvis pleier innlagt bilde når en eller to eiere vises for alle som er inne på bokens side

Forsåvidt veldig bra og takk skal du ha, - men jeg kan ikke se at det har kommet opp noe bilde!

Jeg sjekket boken og intet bilde/image av boken viste, men så at du hadde lagt til bilde. Bare to eier boken & ingen bilde vises for andre som ikke eier boken. Slikt har jeg ikke vært borti før.

Nok om det. Boken er dansk og jeg lurer på om det er kommet opp mer informasjon som ikke står i de norske biografiene? Har flere biografier selv. Sigrid Undset er en interessant person.

Takk skal dere ha, - begge to!

Bruk Windows Paint. Skjønner at du ikke har brukt Paint før, så jeg har gjort det for deg. Det handler bare om å bli vant til hvordan bruke produktet.

OBS! Noen har allerede gjort det. Leste ikke neste meldingen i tråden. Beklager

Jeg har akkurat lagt til denne boken, men klarer dessverre ikke å legge inn bildet av den:

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/biografier-og-memoarer/jeg-vil-1-9788702394511

Jeg tok et foto av forsiden, men det gikk heller ikke, for bildet ble for stort. Er det noen som kan hjelpe?

Denne boken kom ut i 1911 og er en beskrivelse av livet i en bygd på Vestlandet (Førde) i årene 1840-1890, hovedsakelig blant embetsstanden, - de forholdene forfatteren selv vokste opp i. Jeg begynte på den før jul, og kom da i «Tante Pose»-stemning, men denne favner jo mye videre og er et interessant tidsbilde. Den har et stort persongalleri, og i tillegg til person- og naturskildringer får vi også med politiske diskusjoner rundt valg av stortingsmenn og rundt riksrettssaken som førte til parlamentarismen, - med bønder mot embetsmenn. Men den har også en sentral kjærlighetshistorie, og det er interessant å følge utviklingen og folks livsløp gjennom disse femti årene.

Disse bøkene har jeg av Bart D. Ehrman så langt:

• Can we trust the Bible on the historical Jesus? by Bart D. Ehrman
• Jesus, interrupted : revealing the hidden contradictions in the Bible (and why we don't know about them) by Bart D. Ehrman
• Christianities : the battles for scripture and the faiths we never knew by Bart D. Ehrman
• Lost scriptures : books that did not make it into the New Testament by Bart D. Ehrman
• Misquoting Jesus : the story behind who changed the Bible and why by Bart D. Ehrman

pluss
- Judas evangeliet: det fullstendige tapte evangelium by Elaine Pagels Lost / Bart D. Ehrman

Dette er en veldig interessant person. Det han skriver får meg til å reflektere over mye. Liker hans måte å skrive på, ikke noe dill-dall der i gården.

Bart D. Ehrman's blog,

Bart D. Ehrman er James A. Gray Distinguished Professor ved University of North Carolina i Chapel Hill. Han kom til UNC i 1988, etter fire års undervisning ved Rutgers University. At UNC har han fungert som både direktør for Graduate Studies og styreleder for Institutt for Religiøse studier.

Utdannet ved Wheaton College (Illinois), Bart mottok både sin Masters of Divinity og PhD fra Princeton Theological Seminary, hvor doktorgradsavhandlingen hans fra 1985 ble tildelt magna cum laude. Siden den gang har han publisert mye innen Det nye testamente og tidlig kristendom, etter å ha skrevet eller redigert tjueseks bøker, en rekke vitenskapelige artikler og dusinvis av bokanmeldelser.

Blant hans siste bøker er gresk- Engelsk utgave av Apostolic Fathers for Loeb Classical Library (Harvard University Press), en vitenskapelig monografi om bruken av litterær forfalskning i tidlig kristendom (Oxford University Press), og fire New York Times bestselgere: Misquoting Jesus (en oversikt over endringene som finnes i de overlevende kopiene av Det nye testamente og av de skriftlærde som produserte dem), Guds problem (en vurdering av de bibelske synene på lidelse), Jesus Interrupted (en beretning om vitenskapelige syn på Det nye testamente), og Forged (en studie av bøkene i Det nye testamente som faktisk ikke ble skrevet av deres påståtte forfattere) Bøkene hans er oversatt til tjuesju språk

Blant hans felt av vitenskapelig ekspertise er den historiske Jesus, de tidlige kristne apokryfene, de apostoliske fedrene, og manuskripttradisjonen til New Testament.

Bart har fungert som president for Sørøst-regionen i Society of Biblical Literature, leder av New Testament tekstkritikkseksjonen i Society, bokanmeldelsesredaktør for Journal of Biblical Literature, og redaktør for monografiserien. The New Testament in the Greek Fathers (Scholars Press). Han fungerer for tiden som medredaktør av serien New Testament Tools, Studies, and Documents (EJ Brill), medsjefredaktør for tidsskriftet Vigiliae Christianae, og i flere andre redaksjoner for tidsskrifter og monografier på feltet.

Bart foreleser mye over hele landet. Vinner av en rekke universitetspriser og stipender, han er mottaker av 2009 J. W. Pope “Spirit of Inquiry”' Teaching Award, 1993 UNC Undergraduate Student Teaching Award, 1994 Phillip og Ruth Hettleman Prize for Artistic and Scholarly Achievement, og Bowman og Gordon Gray Award for fremragende undervisning.

Lost Christianities, blog