Bokelskere.no

Bra avslutning på en spennende trilogy. Mye action og diplomati. Det er en god del "Hurra for Amerika-følelser" i boken, selv om det handler om et opprør mot en korrupt og amerikansk regjering, men ikke mer enn at man tåler det. Forfatteren bruker et enkelt og lettfattelig språk, og han klarer å holde spenningsnivået oppe selv mellom slagene så boken blir aldrig kjedelig. Kan også sterkt anbefale Lost Fleet serien av samme forfatter. Har bestilt JAG in Space serien hans nå, og gleder meg til å lese den.

Man kan ikke stole på hvem som helst...

Etter et rebelskt år blir tenåringsjenta Allie sent av gårde til en skole hun aldri tidligere har hørt om. Det er straffen etter at hun ble arrestert tre ganger på et år. Noe som selvfølgelig har skuffet foreldrene hennes dypt. Hun og foreldrene hennes har sklidd litt fra hverandre etter at broren hennes ble sporløst forsvunnet, og foreldrene er mektig lei av hennes barnslige oppførsel. De vil bare hennes beste og få henne på rett spor. Derfor sender de Allie til en skole utenfor London. Bort fra dårlige venner og hvor hun kan reflektere over ting i fred og ro. Skaffe seg nye venner og gjøre det bedre på skolen.Men bare etter noen uker føler hun at det foregår noe underlig der og at både medstudenter og lærere holder noe skjult for henne. Hva kan det være og hvordan skal hun finne det ut uten å havne i mer trøbbel?

Jeg ble først kjent med denne boka etter en smakebit som ble lagt ut av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten - en bokblogg tidligere i år. Både smakebiten, og konseptet virket veldig spennende for meg. Og som god bedring for at jeg var forkjølet var hun så snill og sendte denne boken til meg i gave. Tusen hjertlig takk, Mari. Det var veldig snilt av deg! Og jeg gledet meg vilt til å lese den.

Til min store lettelse falt boka i smak! Det tok ikke lang tid før jeg ble dratt i det store mysteriet Allie og hennes nye venner ville finne ut av om skolen. Jeg ble jo selvfølgelig like nysgjerrig som dem og jeg følte at jeg ble såpass godt kjent med både dem og miljøet at det var som om jeg var der selv. Det var så mye jeg ville ha svar på at det var mange kvelder jeg slet med å legge fra meg boka.

Det var ikke bare spenningen som gjorde at jeg ble glad i boka, men uten å avsløre det, må jeg bare si at Night School bringer noe nytt innenfor den typiske ya-sjangeren. Det setter jeg stor pris på fordi mange ganger har jeg følt at jeg har lest den samme boka for den målgruppa. Her er det noe forfriskende og annerledes konsept som jeg syntes både var positivt og herlig! Jeg vet ikke om Night School tilhører noen serie. Kunne ikke finne ut noe om det gjennom goodreads eller andre steder på nettet, og jeg er glad i enkeltstående bøker. Men her skulle jeg gjerne ha lest en oppfølger. Jeg følte meg ikke klar for å forlate denne herlige gjengen og konseptet helt ennå, og det er vel et godt tegn? Anbefales virkelig for de som liker ungdomsbøker med en litt annen vri.

Det starter med en telefon. Og når folk svarer telefonen havner de i en komalignende transe. Torchwood-gjengen i Cardiff må til pers, men det blir vanskelig når Jack Harkness også rammes av telefonterroren. Det begynte spennende, men viste seg å være en veldig slapp historie. Får aldri noen skikkelig forklaring på hva som foregår, og Ianto viser en ukarakteristisk innsikt i emp og frekvensene den kan brukes på. Man kan lure på om mr. Ford faktisk har sett serien han skriver historier fra. Skuespillerne gjorde jo sitt med fremføringen, akkompagnert av lydeffekterr, men jeg ble allikevel ikke noe videre imponert eller engasjert i historien. Men den fikk jo i det minste tiden til å gå mens jeg satt i badstua.

Så flott og lykke til. Håper du finner flere av de bøkene. Selv elsket jeg dem da jeg leste de for første gang på 90-tallet.

Månekrigen fortsetter. Campbell holder fortsatt koken. Selv om det er mindre fokus på selve krigingen, så er denne like spennende som den første i trilogien. Her fokuseres det mest på Ethan Starks omstilling fra å være en sersjant til å lede hele hæren, samt hvordan han forholder seg til de andre soldatene, de sivile månekolonistene og ikke minst de korrupte lederne på jorden. Og samtidig med alt dette, sliter han med de grusomme minnene fra tidligere slag. Bøkene om Ethan Stark anbefales på det sterkeste til alle som har sansen for miltær sci-fi. Gleder meg til å begynne på den siste boken.

The Stand har lenge vært en av mine favoritt-bøker, men jeg var litt skeptisk til tegneserieversjonen. Det er jo en veldig stor og omfattende bok med et stort persongalleri, så jeg var litt bekymret for at de kom til å kutte alt for mye eller at det kunne bli for uoversiktlig og rotete. Resultatet ble jo ganske bra allikevel. Kvaliteten på tegningene er høy og Aguirre-Sacasa klarte å fremstille historien ganske bra. Boken er selvsagt mye bedre, men dersom man ikke har tålmodighet til å lese en bok på over 1000 sier, så er denne tegneserien et godt alternativ. Dog må man regne med at serien kommer til å bli lang den også. Dette er kun første del hvor superinfluensaen Captain Trips dukker opp. Det meste av boken handler jo om hva som skjer etterpå. Jeg må innrømme jeg var litt skuffet over hvordan Stu Redman og Randall Flagg var framstilt. De var langt ifra slik jeg så dem i hodet mitt. Nick derimot, var akkurat slik jeg hadde sett ham for meg. Dette er en tegneserie ment for voksne, og liker du Stephen King, vil jeg absolutt anbefale denne.

En spennende og intens thriller. Vet ikke helt hvorfor, men jeg forventet meg ikke noe særlig av denne, og må si jeg ble veldig positivt overrasket. Kjøpte denne på mammut-salget i fjor og den hadde bare blitt liggende siden da. Boken var godt skrevet, klarte å holde på interessen hele tiden, hadde interessante karakterer og ikke minst en spennende historie. Ga også et skummelt bilde av hvordan Norge kan bli. Spesielt skummelt at det ikke virker så alt for usansynlig. Konspirasjonsteorien som lå bak det hele var ikke helt original, men jeg syntes forfatteren presenterte den ganske bra. Var jo også litt moro at det foregikk i Trondheim. Fikk veldig lyst til å lese mer av denne forfatteren.

Haha, vi har helt samme synspunkt. Jeg også skulle ønske at boka var lenger. Den var så underholdende:)

Veldig bra novellesamling med noveller skrevet under pseudonymet Robin Hobb og Megan Lindholm. Bør dog ikke leses dersom man er litt deprimert. Hvis man kjenner til forfatterskapet til Robin Hobb (eller Megan Lindholm) så vet man hva man får. Skikkelig tragiske historier, og man er absolutt ikke garantert en lykkelig slutt. Sjangermessig er det et bredt spekter her; romvesener, vampyrer, fantasy, skummel fremtid og tragedier. Og katter! Jeg må si jeg syntes katten Marmalade fra den siste historien var... rimelig "hardcore" når det kom til å beskytte territoriet sitt.

Deilig å se at folk leser Grøsserne den dag i dag. Det var min store favorittbokserie på 90-tallet og jeg har fremdeles serien stående i hylla. Har ikke hjerte til å ligge disse bøkene vekk.

Har den i bakhodet og håper å få lest den en dag. Takk for påminnelsen;)

Denne fenget meg ikke noe særlig. Forfatteren prøvde å få til et intrikat plot med et forlat romskip, en mystisk landsby i en mystisk skog, barn som forsvinner og hvordan alt dette henger sammen. Men han klarte ikke å gjøre det interessant nok. Han fikk heller ikke til å få frem all den liv og røren som alltid oppstår når Doktoren dukker opp. Fremstillingen av historien føltes rett og slett "wooden". Denne boken føltes som det bestillingsverket den er.

Denne boken samler tegneserieversjonene av de seks første Star Trek filmene. Jeg likte tegningene til Wrath of Khan veldig godt, de andre var ikke like imponerende. Kan ikke si at kvaliteten på disse imponerte meg noe særlig (med unntak av Wrath of Khan, som jo også var laget ganske nylig). Denne samlingen er nok mest for trekkie-ene. Se heller filmene. De er mye bedre.

Jeg må lese mer av Sigurdardóttir, skjønner jeg. Så langt har jeg bare lest Den som graver en grav.

Spennende og fartsfyllt ungdomsbok om James Bond som ung. James er i Mexico sammen med tanten sin, men så blir huset til familien de bor hos angrepet av væpnede menn, og eventyret er i gang.

I og med at Mammut-salget starter snart, så kom jeg til å tenke på at jeg ikke har lest alt jeg kjøpte i fjor, eller året før det, eller året før det... Tok en skikkelig kikk i den evigvoksende skal-lese-haugen min og fant denne i bunnen. Hadde sannsynligvis lagt den tilside fordi det er nr. 4 i serien.

Farlig Gull var i alle fall ganske bra. De originale James Bond bøkene til Ian Fleming syntes jeg var litt tørre, men denne var lettlest og livlig. En god spenningsroman som passer for oss som liker litt action.

Noen ganger er det bare sunt å trekke seg unna sivilasjonen!

Denne boka fikk meg til å tenke på en episode fra 2009 da jeg passet hunden til broren min og samboeren hans en helg. Vi gikk vår vanlige skogstur, men denne gangen ved skumringstimen. Og vi gikk ikke så langt inn i skogen, men da vi gikk til en blindvei og skulle tilbake begynte Dennis å bjeffe og knurre noe voldsomt. Jeg snur meg og ser i hans retning. Der sto det en elgkalv blant noen trær bare 10 meter fra stien vi gikk på. Gjett hvem som var redd? Jeg hadde ikke peiling på elger og visste ikke helt om jeg torde å gå forbi. Var redd Dennis skulle terge på seg elgen med bjeffingen sin. Men heldigvis var elgkalven like redd som oss og sto helt stille. Jeg bar Dennis og gikk rolig forbi. Og da elgen var ute av syne gikk turen hjemover meget fort unna. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon, men det gikk heldigvis bra. Tror det var en litt småredd og forvirret elgkalv som nettopp var blitt skilt fra moren, stakkar, og ikke visste helt hvor den skulle. Hadde jo litt lyst til å klappe den (er glad i dyr), men elg er også store og elegante dyr. Så jeg torde ikke. Leste senere på nettet hva man skal gjøre når man møter på en elg og det er å gjemme seg bak et tre. Det er jo litt vanskelig med en hund som bjeffer og knurrer. Hadde heller ikke med meg mobilen så kunne heller ikke ringe noen og spørre. Men prøvde å være så rolig som mulig og gå rolig og stille forbi elgkvalden. Og det gikk bra. Har selvfølgelig sett elg før, bare ikke så nære. Så denne episoden snurret hele tiden i bakhodet mens jeg leste boka.

Tilbake til boka.

Doppler er en mann som er lei av mennesker og samfunnet. Etter farens bortgang tar han seg en sykketur og faller av i skogen. Der blir han liggende lenge. Etter hvert bestemmer han seg for å tilbringe tid i skogen. Han praktisk talt flytter dit med telt og alt. Han vil vekk fra alt og alle. Og han blir der lengre enn han trodde. Kona skjønner seg ikke på ham, men gir ham en tidsfrist til å komme tilbake. Om han kommer tilbake til sivilasjonen igjen vil tiden vise. I mellomtiden dreper han en elg. Han er sulten og må ha mat. Men så er det samvittigheten. En stakkars elgkalv er foreldreløs og Doppler bestemmer seg for å ta vare på den. Han kaller elgkalven Bongo og de blir raskt kamerater. Elgen henger ofte ved teltet og Doppler snakker med ham om alt. Sammen løser de mange verdensproblmemer. Men å bo i skogen gir også utfordringer. Doppler kan ikke leve uten mat og ikke minst melk. Andre ting er også nødvendige å ha. Kommer han til å bli i skogen for bestenadig eller er han nødt til å dra tilbake til sivilasjonen?

Det er fryktelig lenge siden jeg har lest en bok av Erlend Loe. Jeg har lest Tatt av kvinnen, Naiv Super L og Muleum. Jeg har sansen for den sære humoren hans. Det var på tide å lese en Loe-bok igjen siden Doppler hadde stått så lenge ulest i hylla. Hadde dessuten lest mange omtaler av den også. Det er ikke lett å få med til å dra på smilebåndet eller le, men denne boka er så sjarmerende og morsom at det skjedde flere ganger. Jeg kunne ikke motstå. Jeg kunne se det hele for meg og det ble mange komiske scener av det. Hadde også lett for å kjenne meg igjen i Doppler. Blir fort lei av mennesker jeg også (det er vel en grunn til at jeg er A-sosial, i alle fall for det meste). Det er godt å være litt alene og bestemme selv hva man vil uten at andre skal bry seg.

Etter å ha lest boka fikk jeg veldig lyst til å høre lydboka. Å høre Loe lese den selv ville ha vært hysterisk morsom så jeg må få tak i den en dag. Det hadde vært konge. Doppler er en festlig bok som får deg til å le enten du vil eller ikke og kanskje løse noen verdensproblemer selv. Istedet for å liste meg forbi elgkalven, skulle jeg ha gjort som Doppler og snakket til den.

Etter å ha måket snø er det godt å slappe litt av med et lite radio-drama. Historien var egentlig ikke noe særlig (tidsbobler og en tilsynelatende nedlagt Torchwood-avdelig i Delhi), men med skikkelige lydeffekter og når skuespillerne fra serien fremførte historien, så ble det jo litt moro lell :-)

Prøvde å lese Pride, Prejudice and Zombies av samme forfatter. Jane Austens Stolthet og Fordom, proppfull av zombie-slakting, tror det var noen ninjar de sloss med også. En fin dame skulle også være flink til å drepe zombier i den versjonen. Alt ble fortalt i en tørr og kjedelig tone som gjorde at jeg til slutt ga opp, og bare satte den i bokhylla. Zombier og skrivestilen fra Stolthet og Fordom passet aldeles ikke sammen. Om denne er bedre vet jeg ikke, men er skeptisk.

Har et grønt bokmerke som ble kjøpt i Danmark da jeg var liten og foreldrene mine tok meg med til legoland. Husker jeg kjøpte Soul Music av Terry Pratchett på den turen (skjelettmann på motorsykkel på coveret) og det var på den tiden jeg for alvor begynte å lese bøker. Er bilde av et dansk flagg, havfruestatuen, et kart over Danmark og et vikingeskip på bokmerket. Er ganske fillete nå, og mangler noen hjørner her og der, men jeg bruker det fremdeles. Hvis jeg leser flere bøker av gangen (noe jeg ofte gjør), så må det bokmerket brukes i den boken som er best. Ellers føles det bare feil. Begynner jeg på en ny bok som er bedre enn den jeg allerede holder på med, blir jeg bare nødt til å bytte om på bokmerkene.

Ikke alle valg er like lett å ta.

Tenåringsjenta Mia er ung, vakker og har et talent utenom det vanlige. Hun er en dyktig celloist og har hele fremtiden foran seg. Men som vi alle vet, så er livet veldig sårbart og mye kan skje i løpet av sekunder. Ingen av oss vet når vi skal dø eller hvordan. Likevel lever vi som vanlig. Det gjør også Mia, foreldrene hennes, lillebroren og kjæresten. Livet blir snudd opp ned når Mia og familien setter seg inn i bilen for å besøke noen slektninger. En forferdelig ulykke skjer og Mia blir i en tilstand hvor hun betrakter tiden etterpå på ”utsiden”. Mens hun kjemper for livet, ser hun alt som foregår, både på ulykkesstedet og på sykehuset. Men hvorfor er hun i en slik tilstand? Er hun i ferd med å dø eller kommer hun til å overleve? Det er hun nødt til å finne ut av selv.

Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg tilfeldigvis kom over den i bokhandelen. Boka hadde et vakkert og sårbar bokomslag som jeg falt helt pladask for, og selv om det ikke var helt min sjanger så virket innholdet veldig gripende og spennende. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese den. Etter mange gode omtaler om den på blandt annet youtube så måtte jeg bare lese den selv for å se om den virkelig var så bra som de fleste hevdet. Jeg må innrømme at jeg var i sterk tvil siden rørende bøker ikke er helt min greie. Men så har jeg en greie om at jeg må lære meg å utvide horisonten enda mer.

Mia, kjæresten Adam og familien hennes likte jeg med en gang. De var i mine øyne en kul og litt småoriginal gjeng. Kunne godt være i slekt med dem. Det hadde vært kjempegøy. Og selv om innholdet i boka er veldig trist, så hadde den små, varme og humoristiske øyeblikk som man blir sjarmert av. Jeg har veldig lyst til å lese oppfølgeren, Where she went.

If I stay er en hjerteskjærende og brutal tankevekker. Vi våkner opp hver dag og gjør det vi skal uten å vite hvor lenge vi kommer til å leve. Det er bare slik vi er. Mange av oss tror vi kommer til å leve lenge, men mye kan skje i løpet av noen få sekunder. En tragedie kan skje når som helst. Denne boka er et godt eksempel på det.