Hun er en dyktig forfatter, det er det ingen tvil om, for noen partier var nesten poetiske uten å overdrive. Men dette var en bok jeg ikke klarte å leve meg inn i og det er heller ikke en sjanger jeg leser mye av. Men skal notere meg tittelen. Får lese den en dag jeg manner meg opp til det. =)
Jeg leste den på engelsk og foretrekker å lese på engelsk. Så liker vittigheten og det snerte språket de britiske forfatterne og humoristene har, men dette var bare ikke en bok for meg. Den ble for tørr og det hjalp heller ikke at jeg ikke var interessert i temaet.
En annerledes bok om andre verdenskrig.
En jente som hele tiden som blir kalt The thin child, ignorerer hennes nye og fremmde omgivelser ved å lese en bok om norrøn mytologi. Hun føler seg kanskje litt alene siden foreldrene oppleves som fraværende av forskjellige grunner. Hun blir helt oppslukt i boka og hennes store frykt er evig kjedosmhet, som er altfor lett å kjenne seg igjen i.
Henne selv som inspirasjon
Ragnarok er på en måte en bok i en bok om kaoset i verden. Ungjenta i boka er halvveis inspirert av Byatt selv i sine yngre år. Hun også var og er opptatt av norrøn mytologi.
Personlig har jeg aldri vært interessert i norrøn mytologi, heller ikke da vi hadde om det på skolen. Jeg kan fint se filmer og serier, og annet fantasygreier på skjerm, men når jeg leser om det, blir jeg bare helt lost. Det er som å sitte med hjemmelekser en hel kveld uten å skjønne noe og man sitter igjen med ingenting.
Seig leseerfaring
Derfor var boka en kamp å lese ferdig, selv om min utgave var under to hundre sider. Jeg hadde store vanskeligheter med å komme meg inn i handlingen. Noe som er litt rart. Norrøn mytologi har jo mye til felles med horror. Det er voldelig, blodig og horribelt, men likevel er det et tema jeg ikke klarer å bry meg om.
Ragnarok er en serie om myter skrevet av forskjellige forfattere. Blir nok ikke flere for min del i den serien, og usikker på om jeg skal lese noe mer av Byatt. Fortellerstemmen var vel en smule eller to for tørr.
Hele anmeldelsen kan leses her: skriv lenkebeskrivelse her
Romanen handlet egentlig veldig lite om en steforelders forhold til barnet
Det nye året startet med et smell. Neida. Bare tulla ...
Etterlengtet gjensyn
Elise, også kalt Lise møter vennene sine på et unikt hotell og de har ikke sett hverandre på en god stund. De bor langt unna hverandre og en av dem, Julia var savnet i to år. Etter at hun kom tilbake, hevder hun at hun ikke husker noe. Elise og de andre vennene legger merke til at hun er noe annerledes. Hun er normal, men noen ganger lukter hun og oppfører seg rart. Hva har skjedd henne?
Det er en kort bok på under tre hundre sider, men den virket lang fordi handlingen startet veldig sakte. For meg føltes dette ut mer som drama enn horror. Det var noen horrorelementer mot slutten, men jeg ble aldri helt interessert i handlingen.
Noen tar mer plass enn andre
Og Elises bakgrunnshistorie om at hun hadde en affære med en gift mann føltes litt malplassert, fordi jeg ble ikke godt nok kjent med de andre karakterene på grunn av det. Elise tok mest plass. Og det ble for mye drama mellom kvinnene i denne venninnegjengen.
Jeg er skuffet siden baksideteksten vekket nysgjerrigheten min, men jeg endte opp med å ikke bry meg så mye om handlingen eller karakterene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hvis jeg blir oppslukt av en bok, så dropper jeg det jeg skal se på tv. Man kan jo også se det i etterkant. Jeg får inn ekstra lesing ved: alle pauseinnslag, mens jeg venter på middag/koke vann el, hver kveld ca 20 min, og hver morgen 20 minutter. Bruker også bussen til å lese bøker på.
Lydbøker er jeg ikke særlig glad i, men kan brukes når man må gå ørkesløse turer, og ved lett husarbeid.
The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.
Skrekkelig hverdag
Den handler om Mark og Steph som er rystet etter et alvorlig innbrudd. Det føles ut som om ting ikke blir normalt igjen. De har også datteren Hayden å tenke på. En venn av dem snakker om å bytte hus og gjøre det om til en ferie. Steph går på Internett og finner en leilighet i Paris. Foreldrene hennes tar seg av Hayden mens Steph og Mark reiser fra Cape Town til Paris. Leiligheten ser ikke ut som beskrivelsene eller på bildene. Den er rotete og det er skittent. De finner merkelige ting. De finner også ut at eierne av leiligheten ikke har kommet frem i Cape Town for å bo i huset deres. De er også vanskelig å nå.
Etter en hendelse drar Steph og Mark tilbake til Cape Town. Hjemme legger de merke til at ting er blitt flyttet på, og det føles ikke ut som "hjemme" lenger. Hva har de tatt med hjem fra Paris? Et spøkelse? Hekseri? Eller noe enda skumlere? Mark og Steph virker å være enda mer irriterte på hverandre nå enn tidligere.
Mye sutring
Kapitlene er både fra Mark og Stephs perspektiv. Begge to er veldig sutrete, særlig Steph. Å være inne i hodene ders var utfordrende. Noen partier i boka var spennende, men det tok tid før det skjedde noe som helst. Det er egentlig ikke et hjemsøkt hus historie, men heller om folk som føler at de er hjemsøkt eller at noe roter med dem.
Ikke en ny favoritt, fordi The Apartment var surrealistisk og det føltes mer ut som en feberdrøm, enn horror. Litt skuffet på grunn av det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Spennende anslag, men oppmerksomheten min glapp etter hvert