Bokelskere.no

Lyntyven er første bok i Percy Jackson og olympierne. En serie for barn og ungom som var svært populær for mange år siden.

Krevende sjanger
Fantasy er riktignok ikke min sjanger. Det er en krevende og avansert sjanger, og jeg eier ikke nok fantasi til å visualisere verdenen jeg leser om når det gjelder den sjangeren. Urban fantasy går greit da det er en blanding av vår verden med fantasy elementer. Har også prøvd Brandon Sanderson som er svært populær, men det ble for avansert og det meste av handlingen for over hodet. Så tenkte å prøve meg på lmed lett fantasy da jeg leste Lyntyven.

Lyntyven er om en ung gutt som stadig havner i trøbbel og må ofte skifte skole på grunn av det. Han har ADHD, men han lar seg ikke stoppe av den grunn, og han har også en stor dose humor. Hjemme har han sin mor og en stefar som han ikke er så begeistret for. Sin biologiske far er ikke en del av hans liv i det hele tatt.

Problembarn?
Det er ikke ham som skaper problemene, men det er problemene som finner ham, som han påstår. Da han og moren hans drar på tur uten stefaren, skjer det noe som gjør at veiene deres skilles, og Percy blir presentert for en ny og annerledes verden. Han får vite mer om sin egen bakgrunn og blir kjent med nye sider av seg selv. Det er også mye som tyder på at mye avhenger av ham, og kanskje får han også vite mer om sin egen far? Hvem vet?

Jeg leser ofte barnebøker og ungdomslitteratur, for jeg er ikke så nøye på målgrupper når det gjelder lesing. Percy Jackson er en serie jeg har hørt mye om oppgjennom årene. Jeg likte humoren i boka og noen av elementene, men dessverre har jeg aldri vært interessert i gresk mytologi, og syntes språket ble i lengden en smule barnslig og forutsigbar. Personlig er jeg litt lei av å lese om unge hovedkarakterer som er den utvalgte i noe større.

Fin førstebok i en serie og den hadde noen spennende partier, men kommer nok ikke til å lese de andre bøkene, da jeg ikke ble helt oppslukt av boka, og er ikke nysgjerrig nok til å vite hva som skjer videre.

Fra min blogg: I Bokhylla

En sterk skildring av en tenåring som lever med et handicap - anbefales!

Fin roman satt i et korpsmiljø. Underholdende, men ikke med samme brodd som det andre jeg har lest av henne.

Jeg har lest alle bøkene i denne serien, som tar for seg samfunnsutfordringer og familieproblemer i tillegg til å være veldig spennende :)

Oppfølgeren til Udyr som ble utgitt i 2023, som jeg aldri leste, men det gjorde ikke noe, da boka inneholdt mye bakgrunnshistorie.

Mange farer
Søskenparet Abdi og Alva holder sammen etter at verden er blitt til et grusomt sted. Moren deres er nettopp drept, og de må flykte for å redde seg selv. Målet er å komme seg frem til faren som visstnok skal være i Shetland - hvis han fremdeles er i live. Men underveis møter de mye motstand. I stedet for retning mot Shetland, blir de tatt med til motstatt vei og havner i en leir sammen med andre fremmede. Det er nesten ingen mat og penger har de ikke. De må holde sammen i enhver situasjon. Det er ikke det eneste problemet. Udyr har ankommet og de er blodtørstige. Hva er de og hvor kommer de fra? Vil de noen gang få se faren deres igjen?

Dette er horror eller skrekk som man sier på godt norsk, som er blandet med en dose dystopi. For unge lesere er nok dette en spennende bok, men for lesere som har lest en god del skrekk og dystopi tidligere, tilføyer ikke boka mye nytt. Det jeg likte best med boka, er at det på en måte representerer vår verden slik den er i dag, minus de blodtørstige udyrene. Syns at forfatteren gjør det på en forståelig og god måte. Hvordan det er å være fremmed for hverandre, fremmed i et nytt sted og kampen for å overleve. Men bortsett fra det, ble det veldig typisk og underveis en smule kjedelig.

Modig søskenpar
Ble heller ikke godt nok kjent med søskenparet Abdi og Alva, og det er muligens på grunn av at jeg ikke har lest den første boka og oppfølgeren er svært kort. Det er ikke nok tid til å bli ordentlig kjent med dem. Ikke annet enn de er modige, men man blir ikke så godt kjent med personlighetene deres. Kunne også tenkt meg at disse mystiske udyrene dukket opp oftere. For det ble litt mye om det samme. Også litt skuffet over avslutningen som kom noe brått på og som ikke ga noen minneverdig slutt. I hvert fall ikke for min del. Men ville lese den da jeg leser horror for alle målgrupper. Foretrekker horror for voksne, men liker å sjekke ut horrorsjangeren for alle målgrupper. Syns at det er spennende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Skogens historie: den besværlige trangen til å spore ulv av Muller
Blir helgens lesing, og jeg håper å komme i gang med Mysteriet i Wuhan.

Rolig kvalitetskrim med en utrolig sterk nerve

Spennende, hjertevarm og interessant - anbefales!

Jeg skal lese ut bok nr tre av Wolff. Covet, den er smertelig treg, og irriterende å lese. Gleder meg til å bli ferdig med den. Jeg har lagt den litt til siden, og har tenkt å lese de to siste bøkene av Elly Griffiths. Jeg elsker bøkene hennes, kosekrim med sjarmerende persongalleri.

Sånn foregår en rettsprosess - lærerikt men ikke så veldig spennende

Psykolog med sovepose av Refseth
Opplev Norge: 200 turopplevelser
Hengekøydilla
Tur-retur Norge på nye eventyr
Vandreturer i Norge av Karlung

De livner til videre utover i serien:)

En nydelig roman, lavmælt men full av sterke følelser

Å leve et isolert liv er kanskje ikke for alle?

Aoileann har bodd på samme sted hele livet, på en øy sammen med få andre innbyggere og er isolert fra resten av verden. Hun bor i et hus sammen med moren og bestemoren. Hun må ta seg av sin sengeliggende mor hver dag, og hun har sjelden fri på grunn av det. Hun føler på et raseri mot moren som virker fraværende, og på grunn av livet som har fullstendig stoppet opp. Det er som om hun opplever den samme monotone dagen etter den andre, og de andre innbyggerne aksepterer dem ikke av en eller annen grunn. Ensomheten hennes er til å ta og føle på. Men da Rachel ankommer øya med en baby, er det som om noe vekkes i live hos Aoileann, og hun blir på en måte besatt av henne. Hvorfor, og hva er det Aoileann og resten av familien hennes skjuler?

Noe å kjenne seg igjen i
Dette er en svært kort gotisk horror på under tre hundre sider. Den består av få karakterer som er hemmelighetsfulle og tilbakeholdne. Likte beskrivelsen av øya og den isolerte følelsen den gir. Også om ensomheten som hovedkarakteren bærer på. Det var noe å kjenne seg igjen i. Tristheten og det å være utenfor. Forfatteren er god på å få frem misunnelse, håpløshet og raseri som lever i hovedkarakteren. Selv om hun er rar, og det kommer sikkert av all isolasjonen, får man også medfølelse for henne. Hun er kanskje ung, men har allerede for mye ansvar. Det var interessant lesing.

Det som ødela litt for meg angående boka, er at det ble vel mye beskrivelse og tanker om amming, og det er jeg ikke så veldig interessert i å lese om. Aoileann fikk en voldsom fascinasjon for det, og det er muligens på grunn av hennes anstrengte forhold til sin egen mor som hun forakter ... Hun kaller ofte moren sin for it og bed-thing, som om hun er en ting eller et slags vesen i stedet for noen hun respekterer. Noe hun ikke gjør.

Grådig med horrordelen
Where I End ble aldri spennende, men likte den kryptiske og mystiske fortellerstemmen, den dysfunksjonelle familien og de gotiske elementene. Forfatteren klarte å holde på interessen min hele veien. Men ville ha litt mer familiebakgrunnshistorie og mer guffenhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Stille grender er en krimroman som byr på mye stemning fra naturen, det liker jeg. At leseren også får innblikk i leveforhold på landsbygda på denne tiden, ga enda et pluss i min bok.

Så fin tråd:) Her fant jeg noen lesetips.
Min største opplevelse i august:

AKIKOS stille lykke av Jan P. Sendker

**

Spennende krim for barn 9-12

Takk. =) Den er verdt å lese og gjerne del din mening når du har lest den.

Knokkelsamleren er første bok i The Bone Collector, serien og det må ikke forveksles med The Bone Collector av Jeffery Deaver. En jævla god bok og filmatisering. Denne boka var ikke så verst heller, og passe mørk.

En syk jævel
Boka er om en mann som er besatt av deformerte mennesker, og samler på anatomi som er litt utenom det vanlige. Knokkelsamleren lever et slags dobbeltliv. I det ene livet later han som om han er et helt normalt menneske, men i det andre finner han nye ofre som han kan skaffe seg i samlingen sin. I boka er flere familier berørte og detektiven Etta Fizroy må redde ofrene for familienes skyld og sin egen samvittighet. Men tiden er knapp.

Krimboka starter muligens på en typisk måte, og kan være en smule treg i begynnelsen, men det tar seg opp underveis. Syntes Knokkelsamleren var en underlig og fascinerende fyr å lese om, med sine sære interesser. Det gjorde heller ikke noe at boka bestod av et stort persongalleri. Jeg foretrekker bøker med mange karakterer fremfor bøker med et lite persongalleri. Det er spennenede å lese fra forskjellige perspektiver, fordi da føles det mer "ekte".

Mystisk detektiv
Fikk også sansen for Fizroy. Selv om hun var en standard detektiv som man har lest om hundre ganger før, bød hun også på litt andre sider. Man blir ikke så godt kjent med henne privat, men mest gjennom jobblivet. Savnet å få en større relasjon til henne.

Som nevnt var starten noe treg, men bøde på et annerledes tema og hadde den dysterheten som jeg liker så godt. Leser gjerne mer av Cummins.

Fra min blogg: I Bokhylla

Satire/humor som ikke traff meg, men en godt skrevet roman, absolutt